EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU’s “delvis hemmelige militære” grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat, melder Information.
Avisa viser til Zieglers anklageskrift Sultens flyktninger i Le Monde Diplomatique.
Underernæringen i Afrika skyldes bl.a. EUs eksportsubvensjoner:
De industrialiserte OECD-landene betalte i 2006 mer enn 350 milliarder dollar i produksjons- og eksportsubvensjoner til sine egne landbrukere og oppdrettere. Særlig EU praktiserer en slik profesjonell og kynisk «landbruksdumping». Resultatet er systematisk ruinering av afrikansk livsnødvendig landbruk.
Dessuten drukner de fleste statene i Afrika sør for Sahara drukner i gjeld. De selger derfor fiskerettighetene sine til industrielle foretak i Japan, Europa eller Canada, skriver Ziegler. Det industrielle fisket har “katastrofale konsekvenser for de små fiskersamfunnene”. Båtene til de industrielle foretakene respekterer ikke avtaler og driver med rovfiske. Og fiskelandsbyene dør:
De ruinerte fiskerne lever i stor armod, uten mye håp, uten midler til å kjempe mot gigantene som knuser dem, og derfor selger de båtene sine på billigsalg til mafiøse mennesketransportører, eller tar på seg transportjobben selv.
Regelmessig drukner båter som er fylt til randen med hundrevis av afrikanske sultflyktninger på vei fra Afrika til Europa:
Flere tusen afrikanere, deriblant kvinner og barn, bor i provisoriske leire utenfor gjerdene til de spanske enklavene Melilla og Ceuta, i det golde Rif-området i Marokko. På ordre fra EU-kommissærer fra Brussel, jager marokkansk politi flyktingene ut i Sahara-ørkenen. Med verken mat eller vann.
(…)
Ofte bruker de ett eller to år på å reise gjennom Afrika. De lever fra hånd til munn, krysser grenser og forsøker litt etter litt å nærme seg et kystområde. Og da blir de fanget opp av agentene til Frontex, som vil hindre dem i å nå havnebyer langs Middelhavet eller Atlanterhavet.
(…)
Generalsekretær Markku Niskala i Den internasjonale Røde Kors og -Halvmånebevegelsen (IFRC) forteller at «denne krisen dysses ned, og ingen vil snakke om den. Ikke nok med at ingen forsøker å hjelpe disse menneskene i den ytterste nød: det finnes ikke engang noen organisasjon som fører skikkelig statistikk som kunne klargjort omfanget av disse daglige tragediene.»
>> les hele teksten i Le Minde Diplomatique, norsk utgave
– Vi har en horde handelsmenn, spekulanter og finansbanditter som har konstruert en verden basert på ulikhet og avskyelighet. Vi må sette en stopper for dette, sa Ziegler, skriver også Dagbladet.
Information nevner antropologen Hans Lucht (Københavns Universitet) som har intervjuet sultflyktninger. Lucht har vært doktorgradsstudent fra 2004 til 2007 og studerte kommersialiseringen av havressursene. I teksten Risking Everything for Europe forklarer han hvordan industrielt fiskeri ruinerer livene til fiskerne.
SE OGSÅ:
Antropologen Shahram Khosravi- Ikke kall dem for illegale flyktninger
Antropolog Anne Hege Simonsen: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.
Katja Franko Aas: Flyktninger er ikke lenger mennesker som treger beskyttelse; de er blitt mennesker som majoritetssamfunnet må beskytte seg mot
– Åpne grenser er løsningen: Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik
What anthropologists can do about the decline in world food supply
EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger. Samtidig behandler EU disse sultflyktningene som kriminelle og bruker mye penger på å holde dem ute ved hjelp av Frontex, EU's "delvis hemmelige militære" grensepoliti, kritisierer Jean Ziegler, FNs spesialrapportør om rettigheter til mat,…
Read more
