search expand

Globalisering og murer

Alle snakker om globalisering og at alt flyter. Men stemmer det? Etter Berlinmurens fall trodde mange på en verden med færre stengsler, men utviklingen gikk heller i motsatt retning, fortalte antropolog Anne Hege Simonsen på et seminar ved forskningsprogrammet Culcom nylig: “Det er mye som tyder på at vi aldri har bygget murer i høyere tempo enn vi gjør idag.

>> Mot en verden med stadig flere murer?

To uker tidligere kritiserte en annen antropolog – Jonathan Friedman – den vitenskapelige diskursen om globalisering. Han forklarte hvorfor globalisering ikke er noe nytt, hvorfor nasjonalstaten ikke er globaliseringens offer og hvorfor islams økende oppslutning i Europa ikke bare har med innvandring å gjøre.

>> Ut mot vitenskapelig synsing om globalisering

SE OGSÅ:

– Den norske innvandringsdebatten begynte på 1800-tallet

Den skjulte globaliseringen – om boka “Globalisation. Studies in Anthropology”

Etter nasjonalstaten: En samtale mellom Saskia Sassen og Thomas Hylland Eriksen

Voksende slumområder, nye former for apartheid

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Alle snakker om globalisering og at alt flyter. Men stemmer det? Etter Berlinmurens fall trodde mange på en verden med færre stengsler, men utviklingen gikk heller i motsatt retning, fortalte antropolog Anne Hege Simonsen på et seminar ved forskningsprogrammet Culcom…

Read more

– Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Arbeidsinnvandringen styrker velferdsstaten på kort sikt, og truer den neppe på lang sikt, skriver Marie Louise Seeberg i Dagsavisen. Antropologen reagerer på en tidligere sak i Dagsavisen der det tillegges flere forskere en oppfatning om at arbeidsinnvandring truer velferdsstaten. “Oppslaget gir et skjevt bilde av de faktiske forhold, og bør derfor ikke bli stående uimotsagt”, skriver hun.

Seeberg konkluderer med at arbeidsinnvandrere «redder» velferdsstaten, og de «truer» den – akkurat som alle andre mennesker i dette landet. Men med den forskjell at “de redder den enda litt mer enn de fleste, og kanskje også truer den litt mer enn de fleste”.

>> les hele saken i Dagsavisen

Få dager senere skriver Utrop at samtlige forskere, som Dagsavisen har snakket med, sier at de føler seg misforstått eller feilsitert i saken.

Marianne Røed sier til Utrop:

– De sitatene jeg ble tillagt var tatt ut av sin sammenheng og fikk dermed et nesten motsatt meningsinnhold av det jeg prøvde å gi uttrykk for. Det har jeg formidlet i to e-mailer til journalisten – etter at saken ble publisert. Sitatene som ble gjengitt var ikke skjektet av meg før de ble trykket. Jeg likte ikke oppslaget, det var nærmest uetisk .

>> les hele saken i Utrop

Seeberg har tidligere skrevet en bok om endringer i helsevesenet på grunn av migrasjon. Ikke minst på grunn av mangel på arbeidskraft, jobber flere og flere omsorgsarbeidere med innvandrerbakgrunn i Norge, se Når velferdsstaten møter verden – ny bok.

Debatten er forresten nasjonalistisk: Den dreier seg om hva som tjener Norge best og ikke verden.

SE OGSÅ:

Velferdsstat og innvandring – behov for innovative forskningsprosjekter

Utenlandske leger redder danskernes helse

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Migrasjon gir kvinner makt

Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Arbeidsinnvandringen styrker velferdsstaten på kort sikt, og truer den neppe på lang sikt, skriver Marie Louise Seeberg i Dagsavisen. Antropologen reagerer på en tidligere sak i Dagsavisen der det tillegges flere forskere en oppfatning om at arbeidsinnvandring truer velferdsstaten. "Oppslaget…

Read more

Doktoravhandling: “Omsorgsarbete i omvandling. Genus, klass och etnicitet inom hemtjänsten”

Det er ikke lenger bare hvite heteroseksuelle arbeiderklassekvinner som jobber i hjemmetjenesten. Hva hender når også flere og flere menn og omsorgsarbeidere fra andre deler av verden jobber sammen? Antropolog Renita Sörensdotter har vært på feltarbeid blant to hjemmetjenestegrupper for å studere omsorgsarbeidernes innbyrdes relasjoner. Resultatet er en doktoravhandling som hun skal forsvare på torsdag 28.2.08 ifølge en pressemelding fra Stockholms universitet.

Den ene gruppen hun studerte består av hvite svenske arbeiderklassekvinner. Den andre gruppen er mer blandet i forhold til kjønn, etnisitet og klassebakgrunn.

Renita Sörensotter forteller at omsorgsarbeidernes arbeidsvilkår beror på sammensetningen av personalgruppen:

– I den enhetliga kvinnogruppen i bruksort skapas normer för hur en kvinna förväntas bete sig och uppträda. Det finns tydliga krav på ett gemensamt tyckande och tänkande. Detta är trivsamt för de flesta i gruppen, samtidigt kan det bli för snäva normer för den som inte passar in i gruppen.

– I den blandade gruppen i Stockholm är det högre i tak och mer utrymme för olikhet, samtidigt skiktas gruppen genom att vita svenska män får högre status än andra, medan män med utomnordisk bakgrund och mörk hudfärg problematiseras.

>> les hele pressemeldingen

>> Avhandlingens abstract

Avhandlingen er kun tilgjengelig på papir.

I Norge har antropolog Marie Louise Seeberg skrevet en bok om helsevesenet dere flere og flere sykepleiere har innvandrerbakgrunn, se tidligere omtale Når velferdsstaten møter verden – ny bok.

SE OGSÅ:

En nytt marked for arbeidsmigrasjon: Helsepersonell som eksport”vare”

Utenlandske leger redder danskernes helse

Tjenestepiker og helsearbeidere: Migrasjon gir kvinner makt

Ny hovedoppgave: Hva skaper samhold på en flerkulturell arbeidsplass?

Feltarbeid på sykehus: Høy faglighet senker sykefraværet

Tradisjonelle mannsidealer forsterkes – Doktorgrad på menn som sykepleier

Det er ikke lenger bare hvite heteroseksuelle arbeiderklassekvinner som jobber i hjemmetjenesten. Hva hender når også flere og flere menn og omsorgsarbeidere fra andre deler av verden jobber sammen? Antropolog Renita Sörensdotter har vært på feltarbeid blant to hjemmetjenestegrupper for…

Read more

Antropolog Whyn Uyen Lam i nettmøte om vietnamesiske “cannabis-gartnere”

43 «gartnere» – er pågrepet under opprullingen av 22 cannabisplantasjer på Østlandet. Det overveldende flertallet av «gartnere» er vietnamesere. Kl 17 idag stiller antropolog Whyn Uyen Lam til nettprat i Aftenposten om “marihuana-nettverkene”.

Hun kom til seks år gammel til Norge som båtflyktning og har forsket på og jobbet med vietnamesiske innvandrere i Norge. Til Aftenposten forteller hun at plantasjene blir drevet i en arbeidsdeling mellom “legale” og “illegale” innvandrere: Det er “legale” vietnamesere som finner frem til og leier husene som blir omgjort til plantasjer, mens det er illegale vietnamesiske innvandrere som får jobben med å skjøtte avlingen.

Ifølge antropologen er det mer enn tusen såkalte “illegale vietnamesere” i Norge. Rundt 80 prosent av dem skal komme fra Nord-Vietnam. Alle er på jakt etter å tjene penger for å kunne forsørge familien i hjemlandet.

Whyn Uyen Lam ønsker å gå ut med dette fordi hun vil hjelpe de “illegale” innvandrerne:

– De fleste som kommer hit illegalt, har en forestilling om at Vesten er fantastisk. Så opplever de at slik er det ikke, og får problemer. Når de så får et tilbud der de kan tjene store summer, er det lett å si ja.

>> les hele saken i Aftenposten: Gartneren får 20 prosent

>> Nettmøte med Whyn Uyen Lam

SE OGSÅ:

“Kriminelle vietnamesere”: Dagbladet, sosialantropologen og metodologisk nasjonalisme

– Ikke kall dem for illegale innvandrere

For et mindre svart/hvit bilde av rusbruk – Doktorgrad på hobbynarkomaner

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

43 «gartnere» - er pågrepet under opprullingen av 22 cannabisplantasjer på Østlandet. Det overveldende flertallet av «gartnere» er vietnamesere. Kl 17 idag stiller antropolog Whyn Uyen Lam til nettprat i Aftenposten om "marihuana-nettverkene".

Hun kom til seks år gammel til Norge…

Read more

Omskjæring: Hvorfor er ingen interessert i de positive nyhetene?

Antropolog Aud Tal­le sy­nes det er ned­slå­en­de at den po­si­ti­ve for­and­rin­gen som har skjedd in­nen kvin­ne­lig kjønns­lem­les­tel­se ikke blir truk­ket frem, leser vi i Morgenbladet. Ifølge Talle er det få, om noen, om­skjæ­rer sine døt­re et­ter at de er kom­met til Nor­ge. Hvor­for?

– Man­ge har trau­ma­ti­ske min­ner fra det­te. Når de kom­mer i ek­sil, blir det ikke nød­ven­dig at døt­re­ne de­res skal gjen­nom­gå den­ne smer­ten. Sam­ti­dig er de blitt mer re­li­gi­øse, men det er en opp­lyst re­li­gi­øsi­tet der de le­ser mer i Ko­ra­nen og har sett at det­te ikke inn­går som en del av is­lam.

Hun mener dessuten at til­ta­ke­ne som er iverk­satt i Norge gjen­nom dia­log og kunn­skaps­over­fø­ring har falt i frukt­bar jord.

Antropologen har tidligere kritisert en reportasje i NRK der ti omskjærere i So­ma­lia ble intervjuet. NRK kon­klu­der­te med at de had­de om­skå­ret 185 norsk-so­ma­lis­ke jen­ter i lø­pet av de sis­te tre åre­ne. Aud har in­ter­vju­et 80 omskjærere og me­ner NRKs tall er alt­for høye:

Vi in­ter­vju­et også tre av dem som NRK in­ter­vju­et. In­gen har om­skå­ret jen­ter fra ut­lan­det. Man ser av spørs­måls­stil­lin­gen til NRK at vel­dig man­ge svar er lagt i mun­nen de­res, sam­ti­dig som jour­na­lis­ten ikke kjen­ner sam­fun­net. Så NRK kan være feil­in­for­mert, selv om omskjærerne ikke har løy­et be­visst. Det er helt utro­lig at myn­dig­he­te­ne umid­del­bart re­ager­te med til­tak – uten at in­for­ma­sjo­nen ble kva­li­tets­sik­ret. Når barne- og li­ke­stil­lings­mi­nis­te­ren nå kom­mer med en hand­lings­plan, som ikke er for­ank­ret i hva som fak­tisk skjer, sy­nes jeg det er in­ter­es­sant.

Intervjuet i Morgenbladet er kun tilgjengelig for abonnenter. Se tidligere omtale Aud Talle om omskjæring: “NRKs tall er tvilsomme”. Også i Sverige er kvinnelig omskjæring på vei ut.

Samtidig er det interessant å vite at langt fra alle syns at kvinnelig omskjæring er helsefarlig og skadelig. Flere afrikanske kvinneaktivister og forskere ser omskjæring som en feministisk handling

Antropolog Aud Tal­le sy­nes det er ned­slå­en­de at den po­si­ti­ve for­and­rin­gen som har skjedd in­nen kvin­ne­lig kjønns­lem­les­tel­se ikke blir truk­ket frem, leser vi i Morgenbladet. Ifølge Talle er det få, om noen, om­skjæ­rer sine døt­re et­ter at de er kom­met…

Read more