search expand

Hovedoppgave om dølene i Troms: Nordmenn som innvandrere i Norge

Språk er politikk: Flytter du 2000km fra Egersund til Tromsø, er du “innflytter”. Flytter du 100km fra Kilpisjärvi til Tromsø, er du “innvandrer”. Men det kan være en god ide å studere nordmenn som flytter innenfor Norge som innvandrere. Antropolog Vibeke Bårdsdatter Bårnes har gjort dette i en fascinerende 16 år gammel hovedoppgave som nettopp er blitt digitalisert og publisert i MUNIN, det digitale arkivet til Universitet i Tromsø.

Hun har vært på feltarbeid blant dølene i Indre Troms. Dølene er etterkommere av østnorske innvandrere og nybyggere som i slutten av 1700-tallet ble rekruttert av myndighetene for å dyrke jord og befolke strategisk viktige grenseområder.

Fram til idag har de beholdt mye av sin egenart, sin dialekt, sine mattradisjoner og byggeskikker. Turistkontorene og kommunene Målselv og Bardu skryter av dølakulturen på nettsidene sine.

Formålet med oppgaven er “å prøve å forstå og forklare kontinuitet og endring av kulturell egenart og gruppeidentitet hos dølabefolkninga i Indre Troms: Hvordan kan det ha seg at denne befolkninga har beholdt sin egenart og kanskje til og med forsterket den i løpet av de 200 årene som er gått siden de første dølene slo seg ned i dette området?”

I oppgaven viser antropologen at dølene fra begynnelsen av har avgrenset seg helt bevisst fra kystbefolkningen og at de ikke hadde tenkt å tilpasse seg de nordnorske forholdene. Hun skriver:

Det bør understrekes at det virkelig synes å være en koloni i egentlig forstand som på mange måter kan sammenliknes med de norske innvandringskoloniene som etablerte seg i Nord-Amerika utover 1800-tallet. Her som der var det nybyggersamfunn som hadde dratt med seg hele sin livsform og tradisjoner med alt det dette innebar. Språk, stedsnavn, seder og skikker, driftsformer, byggemåter, klesdrakter og matvaner ble direkte overført fra de traktene nybyggerne kommer fra.

Da Bardu kirke ble bygd i 1829 ble den utført som en tro kopi av Tynset kirke, og han som sto ansvarlig for utførelsen av kirkebygget drog selv til Tynset for å tegne modellen. Også kirkeklokka ble hentet sørfra.

På den måten kan vi si at alle disse nyetableringene både i Bardu og Målselv kom til å utgjøre en forlengelse eller forflytning av et opprinnelig samfunn i tid og rom.

De første generasjoner utgjorde et lukket samfunn uten mye kontakt med den nordnorske kystbefolkningen. Det kan synes som om de la vekt på å bevare “dølablodet ublandet”, skriver antropologen. Dølene har praktisert “henteekteskap”: “Det hendte at sønner til de eldste kolonistene reiste ens ærend til Tynset eller Alvdal for å hente seg en bedre halvdel”, står det i bygdeboka fra 1950. Søskenbarn- og tremenningsgifte var svært vanlig.

I en slektsgruppe har denne ekteskapspraksisen fram til nålevende generasjoner (1991) ført til at kvinner ikke har behøvd å skifte etternavn ved giftermål, fordi mannens etternavn var identisk med konas pikenavn, skriver hun.

Men det fantes tidlig i bosetningsperioden enkelte få unntak fra denne uskrevne endogamiregelen, skriver hun:

Det fortelles om en nordlending nederst fra Salangen som ble forelsket i ei nybyggerdatter og ville gifte seg med henne. Hun på sin side erklærte at “hun ei vil ekte ham, uten at han ville flytte til hennes hjemgård og la alt innrettes på sønnafjelsk vis. Dette skjedde, og man har nå i ham en omstøpt nordlending helt inn til dialekten.” (Eggen 1950:98).

Det er nordlendinger som assimileres inn i dølakulturen og ikke omvendt!

Og selv om det etterhvert ble mindre strenge regler for valg av partnere, har praksisen med å gifte seg med folk av “dølaætt”, og ofte med slektninger, holdt seg helt opp til nålevende generasjoner. Slektens betydning er fortsatt stor: Det arrangeres stadig slektstreff og slektsreiser til Østerdalen eller Gudbrandsdalen.

Dølene har forblitt døler, konkluderer hun. De er nordnorske, men de er ikke nordlendinger og men heller nordnorske døler.

>> last ned oppgaven

Jeg har omtalt denne oppgaven i en tekst i Utrop om nordmenn i utlandet, se Hvor flinke er nordmenn?

Det er ikke mye stoff om dølene på nettet. Nordlys meldt like før jul: Nå kommer dølene om dølenes nyeste tradisjon. Interessant er omtalen av revyen «Reisen til Bardu»: Selv om ikke alle forventningene blir oppfylt, og noen lengter hjem, er det nok bra i Bardudalen, men hjertet mitt hører til Østerdalen, synges det i musikalen (mer info om revyen).

SE OGSÅ:

Nordmenn ikke villige til å integrere seg?

Kan vi snakke om en særegen vestlandsk identitet?

Den utbredte romantiseringen av Norges homogenitet

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

Språk er politikk: Flytter du 2000km fra Egersund til Tromsø, er du "innflytter". Flytter du 100km fra Kilpisjärvi til Tromsø, er du "innvandrer". Men det kan være en god ide å studere nordmenn som flytter innenfor Norge som innvandrere.…

Read more

Ny mastergrad i menneskerettigheter i Tromsø

Universitetet i Tromsø (UiT) vil fra høsten av tilby en mastergrad i menneskerettigheter. Institutt for sosialantropologi skal stå for UiTs bidrag til mastergraden, melder Tromsøflaket.

– Vi vil først og fremst ta opp menneskerettigheter i forhold til urfolksspørsmål, sier professor i sosialantropologi Trond Thuen. Hovedmålgruppa for studiet er studenter fra land utenfor EU-/EØS-området.

Mastergraden er et samarbeidsprosjekt av tre universiteter. Til høsten vil de første 25 til 30 studentene starte studieprogrammet ved Göteborgs Universitet, neste semester fortsetter de ved Roehampton University utenfor London. Høsten 2008 vil befinne seg i Tromsø. Fjerde og siste semester er viet oppgaveskriving og da vil studentene bli fordelt mellom de tre lærestedene.

>> les hele saken i Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Mindre antropologi i Tromsø?

Nå skal det opprettes studier i kjønn ved Universitetet i Tromsø

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Månedens antropolog: Christina Kloster om antropologi og menneskerettigheter

Tromsø: Open Access to Indigenous Research

Universitetet i Tromsø (UiT) vil fra høsten av tilby en mastergrad i menneskerettigheter. Institutt for sosialantropologi skal stå for UiTs bidrag til mastergraden, melder Tromsøflaket.

– Vi vil først og fremst ta opp menneskerettigheter i forhold til urfolksspørsmål, sier professor…

Read more

Negerkonger og åndssvake haltepinker

Hottentotter utvist fra norsk litteratur” skrev Dagbladet for en uke siden og for en måned siden leste vi Pippis pappa ikke negerkonge lenger og Negerkonge på attføring. Antropologene Thomas Hylland Eriksen og Monica Five Aarset forklarer hvorfor neger og hottentotter er begreper som burde kastes på historiens berømte skraphaug:

Thomas Hylland Eriksen bruker blant annet en analogi:

Sett nå at flertallet av befolkningen mente at ordet “haltepink” var en grei og nøytral betegnelse på folk som var avhengige av krykker, eller at det var ok å omtale overvektige personer offentlig som “vraltende fleskeberg”. Om de haltende og overvektige protesterte, kunne majoriteten bare, med eller uten støtte fra Finn-Erik Vinje, bedyre at disse ordene hadde lang fartstid i det norske språk og alltid hadde vært nøytrale. Haltepinkene og fleskebergene hadde med andre ord ingen ting de skulle ha sagt.

>> les hele teksten på Hylland Eriksens hjemmeside

Andreas Wiese i Dagbladet skriver noe lignende og legger til at en har forandret tekster tidligere også:

Og selv forsvarere av «neger»-ordet vil neppe argumentere entusiastisk for bruken av «idiot» eller «åndssvak» når det gjelder utviklingshemmede. Der aksepterer alle lettere at tida har passert ordbruken. Språk er en sosial avtale mellom sender og mottaker.

(…)

Tekst-purister huske at redigering av tekst til framførelse er noe som gjøres daglig på alle norske teatre. Den som tror hun ser en ordrett Ibsen eller Holberg på et norsk teater i dag, tar svært feil. Tekstene er kontinuerlig modernisert, også i utgavene som står hjemme i folks bokhyller.

Levende kultur er kultur som utvikler seg i forhold til sin tid. Skjer ikke dette, vil tekstene før eller seinere bli stående som museale kuriosa.

I sin oppsummering av negerdebatten peker Monica Five Aarset på en tekst av Asta Busingye Lydersen som er overrasket over at ’Hoa Hottentott’ fremdeles blir spilt for norske barn i år 2006. Asta Busingye Lydersen skriver:

Selv er jeg opptatt av at barna mine skal kjenne tradisjonell norsk og skandinavisk barnelitteratur, men opplever ofte en indre konflikt på grunn av menneskesynet disse gamle bøkene og sangene forfekter.

Jeg som svart mor har to valg: Enten la være å lese disse gamle tekstene for mine barn – eller lese dem og spontanredigere underveis. Jeg omformulerer setninger, og vrir og vender på teksten fordi jeg ikke vil at barna mine skal spørre: ’Mamma, hva er en neger? Hvorfor må han hvite mannen bestemme over dem?’ Og jeg vil i hvert fall ikke at de skal spørre ’Mamma, hva er en hottentott?’

>> les hele teksten Om negerkonger, hottentotter og hvite prinsesser av Asta Busingye Lydersen

Hun siterer fra Amani O. Buntu sin tekst “Når du er så svart at alt bare blir sint”:

“Hvem har rett til å bestemme at rasisme egentlig ikke er et så stort problem i Norge? Med hvilken rett kan noen påstå at rasismen ikke er så synlig, og stort sett skyldes uvitenhet? Hvem har rett til å klistre forenklende merkelapper på personer? Og ta for gitt at deres forståelse er universell? “Minoritetsjente”. “Etnisk gruppe”. “Flerkulturelle ungdommer”. “Bindestreksbarn”. Ord som svarte mennesker ikke identifiserer seg med. Men som fungerer så bra for de hvite som ønsker å kategorisere slik at verden ser enklere ut.

Monica Five Aarset skriver:

Jeg har hatt flere samtaler med en venninne fra USA som for tiden bor i Norge. Hun opplever Norge som et til tider ganske så rasistisk samfunn, og hun mener at det norske samfunnet har et lite bevisst forhold til denne rasismen. Vi har snakket om hvorfor det er slik, og hva som eventuelt skiller Norge fra andre samfunn. Jeg mener at noe av grunnen kanskje kan være at “Norge”/”nordmenn” aldri har behøvd å ta et oppgjør med sin rolle/deltakelse i/påvirkning av/fordeler av slavehandel, kolonialisering, osv.

>> les hele teksten: “Neger”-debatten og “Norges kulturarv”

Passende også hennes tekst om norske skolebøker “-Overser det flerkulturelle” og Etnisitet og kjønn i barneTV der hun blant annet kritiserer NRKs julekalender. Hun siterer medieviteren Nazneen Khan-Østrem som skriver:

“Norsk film og norske fjernsynsserier har på sin side definitivt ikke klart å endre noe som helst de siste årene. Pakistanere er i all hovedsak gangstere og gifter konsekvent bort døtrene sine.”

Antropologen er enig:

I Jul i Svingen kan selvfølgelig ikke pakistanske Atif gå på ski, og hvorfor må togbetjenten Arun i Postman Pat snakke gebrokkent norsk?

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Rasetenkning i Språkrådet?

Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

– Historiefaget er etnosentrisk

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Marianne Gullestad: Normalising racial boundaries. The Norwegian dispute about the term ‘neger’

Marianne Gullestad: Blind Slaves of our Prejudices: Debating ‘Culture’ and ‘Race’ in Norway

(PS: Som en ser holder jeg fortsatt på med å ta igjen etter jul/nyttårspausen)

"Hottentotter utvist fra norsk litteratur" skrev Dagbladet for en uke siden og for en måned siden leste vi Pippis pappa ikke negerkonge lenger og Negerkonge på attføring. Antropologene Thomas Hylland Eriksen og Monica Five Aarset forklarer hvorfor neger og hottentotter…

Read more

Norges første flerkulturelle TV-kanal lansert

Videoopptak fra debatten “Hva er galt med debatten om det flerkulturelle Norge?” og fra en demonstrasjon for fred i Sri Lanka og noen kortfilmer er allerede lagt ut på Utrop TV – Norges første flerkulturelle TV-kanal (men foreløpig kun nett-tv)

Til NRK forteller Majoran Vivekananthan, redaktør i Utrop:

– Norsk media har feila i å dekke fleirkulturelle saker. Men TV-kanalen vår skal ikkje berre vere ein minoritetskanal. Det skal vere ein kanal med eit breiare perspektiv

>> les hele saken på NRK

>> les pressemeldingen

>> til Utrop-TV

Jeg er positivt overrasket over at videoavspilleren ikke er MIcrosoft-basert, at den altså også fungerer i Firefox (i motsetning til Aftenposten og NRK sine avspillere) og på tregere maskiner.

Videoopptak fra debatten "Hva er galt med debatten om det flerkulturelle Norge?" og fra en demonstrasjon for fred i Sri Lanka og noen kortfilmer er allerede lagt ut på Utrop TV - Norges første flerkulturelle TV-kanal (men foreløpig kun nett-tv)…

Read more

Doktorgrad: Interessen for de lokale religionene vedvarer i Kina

Sosialantropolog Koen Wellens har nylig avlagt doktorgrad om religiøs oppblomstring blant en etnisk minoritet (Premi-samfunnet) i Sørøst-Kina ved grensen til Tibet, melder forskning.no. Han forteller at folk flest kombinerer lokale religiøse praksiser med buddhismen. – Eksistensen av flere religioner side om side fører ikke nødvendigvis til store konflikter, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

I disse tider med data og internett virker denne opplysingen i pressemeldingen litt anakronistisk:

Så langt beholdningen rekker kan avhandlingen fåes ved henvendelse til Institutt for kulturstudier og orientalske språk

SE OGSÅ:

Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Antropolog: “På børsen driver en med magi og ritualer”

– Moderne arbeidsliv er preget av new age

For mer forskning på “det esoteriske”

Sosialantropolog Koen Wellens har nylig avlagt doktorgrad om religiøs oppblomstring blant en etnisk minoritet (Premi-samfunnet) i Sørøst-Kina ved grensen til Tibet, melder forskning.no. Han forteller at folk flest kombinerer lokale religiøse praksiser med buddhismen. - Eksistensen av flere religioner side…

Read more