search expand

Spiller inn singel med kvensk pop

(via Jarumas Weblog) Det er ikke så lenge siden da Alf Nilsen-Børsskog skrev den første romanen på kvensk. Nå spiller Karine Jacobsen (15) og Kine Johansen (16) inn den første singelen med kvensk pop. Teksten på singelen er basert på ei gammel folkeregle. Singelen utgis av Idut som hovedsaklig gir ut samisk musikk.

Til Helgeland Arbeiderblad sier de to jentene:

– Vi synes det er viktig å ta vare på språket vårt, og derfor spiller vi inn singel. Det er ingen andre som har laget singel med kvensk musikk før, i alle fall ikke ordentlig pop

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Kvensk anerkjennes som eget språk
Nyhetsarkiv kvener

(via Jarumas Weblog) Det er ikke så lenge siden da Alf Nilsen-Børsskog skrev den første romanen på kvensk. Nå spiller Karine Jacobsen (15) og Kine Johansen (16) inn den første singelen med kvensk pop. Teksten på singelen er basert på…

Read more

Hylland Eriksen som opera-skuespiller: Er perfomanceformen framtidens arena för de intellektuella?

Dagens Nyheter skriver om en skurril operaperformance der den persiske perkusjonisten Mansoor Hosseini sammen med Thomas Hylland Eriksen opptrer “i en rent sanslös matlagningsscen” og driver med “kulturmixningsromantiken”. Vi får også vite at Hylland Eriksen spiller klarinett “innan han blir föremål för en hearing där han får svara på vad som är Europa, vad han anser om globalisering och vad han tycker om svensk mat”. Journalisten spør: “Kanske är perfomanceformen framtidens arena för de intellektuella?” >> les hele teksten i Dagens Nyheter

SE OGSÅ omtalen i Göteborgs-Posten: Mosaik av öst och väst (22.8.05) og Ett klingande bevis på hur lika vi är i världen

UPPDATERING: Nå leser vi at Harald Eia oppfordrer akademikere til å bli komikere. NRK har spurt Hylland Eriksen hva han mener om det. “Han tror at akademikere ikke tørr å være morsomme. Og når de er det, så er det ingen som forstår dem.” >> les mer / se også omtale i Universitas som har vært først ute med saken

Dagens Nyheter skriver om en skurril operaperformance der den persiske perkusjonisten Mansoor Hosseini sammen med Thomas Hylland Eriksen opptrer "i en rent sanslös matlagningsscen" og driver med "kulturmixningsromantiken". Vi får også vite at Hylland Eriksen spiller klarinett "innan han…

Read more

Globalisert folkemusikk

Jeg har skrevet en tekst om Folkemusikkfestivalen i Førde i den aktuelle utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop.

Den begynner slik:

– Sangen er fra Aserbajdsjan! Den aserbajdsjanske tilhøreren er sikker i sin sak. Men slåtten er fra Setesdal og er norsk. Folkemusikk er internasjonal. Musikere fra ulike land samarbeider. Blant annet på Folkemusikkfestivalen i Førde.

Festivalen ser jeg som uttrykk for den musikalske globaliseringen – som ikke er av ny dato, faktisk:

Også i gamle dager har musikerne vært mye på reise. Sanger spredte seg via sjøfart, handel og under folkevandringene. Like flerkulturell er klassisk musikk. Flere komponister var fascinert av musikk fra Midtøsten. Mozart for eksempel integrerte tyrkisk musikk i flere av verkene sine, bl.a. i Ronda alla turca og i den femte fiolinkonserten.

>> les hele teksten

Jeg har skrevet en tekst om Folkemusikkfestivalen i Førde i den aktuelle utgaven av den flerkulturelle avisa Utrop.

Den begynner slik:

- Sangen er fra Aserbajdsjan! Den aserbajdsjanske tilhøreren er sikker i sin sak. Men slåtten er…

Read more

Inkluderende HipHop i ungdomsklubben

Forskningsrådets Velferdsprogram

– Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter: Impulser fra denne transnasjonale ungdomskulturen skapte et eget rom, sier sosialantropolog Viggo Vestel, som har skrevet doktorgradsavhandling fra en ungdomsklubb i Groruddalen i Oslo – les mer

Forskningsrådets Velferdsprogram

– Gjennom amerikansk breakdance og hip og hop møttes ungdom fra ulike nasjonaliteter: Impulser fra denne transnasjonale ungdomskulturen skapte et eget rom, sier sosialantropolog Viggo Vestel, som har skrevet doktorgradsavhandling fra en ungdomsklubb i Groruddalen i Oslo -…

Read more

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi. De inhemska reaktionerna på ESC-resultat som de danska, svenska och norska segrarna visar hur en av tävlingens funktioner kan vara ett erbjuda en chans för en symbolisk “marginalernas revansch”, ett tillfälle att triumfera över de nationer som normalt spelar en dominerande roll som nettoexportörer av populärkultur.

Fram till slutet av 80-talet fanns en tydlig tendens till musikstilistisk likriktning av de deltagande ländernas bidrag i riktning mot ett slags allmän västeuropeisk mainstreammusik. Flera bidrag från de nya deltagarländerna i östra och sydöstra Europa har kännetecknats av ett utpräglat etniskt sound, åtminstone i den västeuropeiska publikens öron. För västeuropéer tycks dessa länder representera en mer uttrycklig eller autentisk etnicitet än det mer moderniserade och avetnifierade västeuropeiska samhället. Det visar framgångarna för Turkiets Every way that I can (2003) och Ukrainas Dikiye tantsy (2004). >> les mer

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi.…

Read more