search expand

Dansk statsborgerskaps-test for vanskelig for danskene

(via anders deutsch) En hoax? Et ondskapsfullt påfunn fra en satiriker? Neida. Testversjonen av den danske statsborgerskapstesten er lansert: Hvad fortæller den runesten, som Harald Blåtand rejste i Jelling i ca. 965? Hvad var navnet på den biskop, som regnes for Københavns grundlægger? Hvilken lampe er tegnet af arkitekten Poul Henningsen? Hvilket år blev stavnsbåndet, der blandt andet forhindrede fæstebønder i at flytte fra deres hjemegn, ophævet?

Alle som søker om dansk statsborgerskap må fra mai av svare på 40 slike spørsmål. For å få innvilget statsborgerskap må en svare korrekt på 28 av disse.

Vanskelige spørsmål? Jo. Ifølge den tyske avisen taz (tageszeitung) klarte heller ikke de fleste såkalt etniske danskere å svare korrekt.

Men vent, å svare riktig er ikke nok. Først må en innfri 12 krav for å kunne gå opp til prøven. Og betale en tusenlapp.

Det er ikke overraskende at denne testen er blitt slaktet. Det er heller ikke overraskende at kritikken preller av på politikerne.

Og her er De 200 spørgsmål, der skal teste danskheden og her er De 200 svar.

Norske aviser har hittil ikke skrevet om denne testen.

Slike tester er blitt diskutert tidligere, også i Norge se bla. Ernas test (Utrop.no), Tyskland Tid for borgertester? (Bergens Tidende) og England Essensen av “britiskhet”? (Morgenbladet)

SE OGSÅ:

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

The cultural nationalism of citizenship in Japan and other places

For en verden uten UDI

(via anders deutsch) En hoax? Et ondskapsfullt påfunn fra en satiriker? Neida. Testversjonen av den danske statsborgerskapstesten er lansert: Hvad fortæller den runesten, som Harald Blåtand rejste i Jelling i ca. 965? Hvad var navnet på den biskop, som…

Read more

Eliteinnvandring = Mer global apartheid

Nå er det Venstre sin tur til å konkurrere om å være Norges mest nasjonalistiske parti: Venstre sier ja til eliteinnvandring, skriver Dagsavisen. “Nye innvandrere må slippes inn etter et poengsystem for å sikre at de beste kommer til Norge”, mener Venstres nestleder Olaf Thommessen.

Det var på konferansen Anthropology and Cosmopolitanism at jeg for første gang hørte begrepet “Global apartheid”. Antropolog Owen Sichone sa:

Whatever the advantages of apartness are (more economic than cultural), the South African system came to an end just as the rest of the world was reinventing it in new forms. Global apartheid policed by the regime of visas and passports in a manner that African migrant workers (…) would easily recognize as colonial still does the job of keeping wealth and poverty apart.

Hva slags menneskesyn har Thommessen og andre forkjempere for eliteinnvandring som innebærer rangering av mennesker? Thommessen avslør seg selv når han sier:

Vi kommer til å trenge mer innvandring for å drive Norge i framtiden. Da skal vi ikke være redd for å sikre oss høyt utdannede innvandrere.

>> les hele saken i Dagsavisen

Etter at apartheid i Sør-Afrika ble (formelt) avskaffet har det oppstått nye former for apartheid som vi ser i nyhetssaker som EU vil stanse afrikanere med båter og helikoptre, se også blant annet

More Global Apartheid?
The French government is planning a new immigration law, furthering these developments towards more global apartheid.

Voksende slumområder, nye former for apartheid
Thomas Hylland Eriksen anmelder boka “The Planet of Slums” av geografen Mike Davis

På vei til akademisk apartheid?
Hvis en norsk forsker publiserer resultatene om fattigdomsbekjempelse på et forlag i Kenya for å gjøre dem tilgjengelig for lokalbefolkningen, blir han straffet.

“A postcolonial urban apartheid”: Two anthropologists on the riots in France

SE OGSÅ:

– Åpne grenser er løsningen

For en verden uten UDI

Nå er det Venstre sin tur til å konkurrere om å være Norges mest nasjonalistiske parti: Venstre sier ja til eliteinnvandring, skriver Dagsavisen. "Nye innvandrere må slippes inn etter et poengsystem for å sikre at de beste kommer til Norge",…

Read more

Negerkonger og åndssvake haltepinker

Hottentotter utvist fra norsk litteratur” skrev Dagbladet for en uke siden og for en måned siden leste vi Pippis pappa ikke negerkonge lenger og Negerkonge på attføring. Antropologene Thomas Hylland Eriksen og Monica Five Aarset forklarer hvorfor neger og hottentotter er begreper som burde kastes på historiens berømte skraphaug:

Thomas Hylland Eriksen bruker blant annet en analogi:

Sett nå at flertallet av befolkningen mente at ordet “haltepink” var en grei og nøytral betegnelse på folk som var avhengige av krykker, eller at det var ok å omtale overvektige personer offentlig som “vraltende fleskeberg”. Om de haltende og overvektige protesterte, kunne majoriteten bare, med eller uten støtte fra Finn-Erik Vinje, bedyre at disse ordene hadde lang fartstid i det norske språk og alltid hadde vært nøytrale. Haltepinkene og fleskebergene hadde med andre ord ingen ting de skulle ha sagt.

>> les hele teksten på Hylland Eriksens hjemmeside

Andreas Wiese i Dagbladet skriver noe lignende og legger til at en har forandret tekster tidligere også:

Og selv forsvarere av «neger»-ordet vil neppe argumentere entusiastisk for bruken av «idiot» eller «åndssvak» når det gjelder utviklingshemmede. Der aksepterer alle lettere at tida har passert ordbruken. Språk er en sosial avtale mellom sender og mottaker.

(…)

Tekst-purister huske at redigering av tekst til framførelse er noe som gjøres daglig på alle norske teatre. Den som tror hun ser en ordrett Ibsen eller Holberg på et norsk teater i dag, tar svært feil. Tekstene er kontinuerlig modernisert, også i utgavene som står hjemme i folks bokhyller.

Levende kultur er kultur som utvikler seg i forhold til sin tid. Skjer ikke dette, vil tekstene før eller seinere bli stående som museale kuriosa.

I sin oppsummering av negerdebatten peker Monica Five Aarset på en tekst av Asta Busingye Lydersen som er overrasket over at ’Hoa Hottentott’ fremdeles blir spilt for norske barn i år 2006. Asta Busingye Lydersen skriver:

Selv er jeg opptatt av at barna mine skal kjenne tradisjonell norsk og skandinavisk barnelitteratur, men opplever ofte en indre konflikt på grunn av menneskesynet disse gamle bøkene og sangene forfekter.

Jeg som svart mor har to valg: Enten la være å lese disse gamle tekstene for mine barn – eller lese dem og spontanredigere underveis. Jeg omformulerer setninger, og vrir og vender på teksten fordi jeg ikke vil at barna mine skal spørre: ’Mamma, hva er en neger? Hvorfor må han hvite mannen bestemme over dem?’ Og jeg vil i hvert fall ikke at de skal spørre ’Mamma, hva er en hottentott?’

>> les hele teksten Om negerkonger, hottentotter og hvite prinsesser av Asta Busingye Lydersen

Hun siterer fra Amani O. Buntu sin tekst “Når du er så svart at alt bare blir sint”:

“Hvem har rett til å bestemme at rasisme egentlig ikke er et så stort problem i Norge? Med hvilken rett kan noen påstå at rasismen ikke er så synlig, og stort sett skyldes uvitenhet? Hvem har rett til å klistre forenklende merkelapper på personer? Og ta for gitt at deres forståelse er universell? “Minoritetsjente”. “Etnisk gruppe”. “Flerkulturelle ungdommer”. “Bindestreksbarn”. Ord som svarte mennesker ikke identifiserer seg med. Men som fungerer så bra for de hvite som ønsker å kategorisere slik at verden ser enklere ut.

Monica Five Aarset skriver:

Jeg har hatt flere samtaler med en venninne fra USA som for tiden bor i Norge. Hun opplever Norge som et til tider ganske så rasistisk samfunn, og hun mener at det norske samfunnet har et lite bevisst forhold til denne rasismen. Vi har snakket om hvorfor det er slik, og hva som eventuelt skiller Norge fra andre samfunn. Jeg mener at noe av grunnen kanskje kan være at “Norge”/”nordmenn” aldri har behøvd å ta et oppgjør med sin rolle/deltakelse i/påvirkning av/fordeler av slavehandel, kolonialisering, osv.

>> les hele teksten: “Neger”-debatten og “Norges kulturarv”

Passende også hennes tekst om norske skolebøker “-Overser det flerkulturelle” og Etnisitet og kjønn i barneTV der hun blant annet kritiserer NRKs julekalender. Hun siterer medieviteren Nazneen Khan-Østrem som skriver:

“Norsk film og norske fjernsynsserier har på sin side definitivt ikke klart å endre noe som helst de siste årene. Pakistanere er i all hovedsak gangstere og gifter konsekvent bort døtrene sine.”

Antropologen er enig:

I Jul i Svingen kan selvfølgelig ikke pakistanske Atif gå på ski, og hvorfor må togbetjenten Arun i Postman Pat snakke gebrokkent norsk?

SE OGSÅ:

Hva feirer vi? I 1905 lærte barn at tatere, negere og samer var lavtstående

Racism: The Five Major Challenges for Anthropology

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Rasetenkning i Språkrådet?

Hvordan har misjonærene påvirket nordmennenes verdensbilde?

– Historiefaget er etnosentrisk

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Marianne Gullestad: Normalising racial boundaries. The Norwegian dispute about the term ‘neger’

Marianne Gullestad: Blind Slaves of our Prejudices: Debating ‘Culture’ and ‘Race’ in Norway

(PS: Som en ser holder jeg fortsatt på med å ta igjen etter jul/nyttårspausen)

"Hottentotter utvist fra norsk litteratur" skrev Dagbladet for en uke siden og for en måned siden leste vi Pippis pappa ikke negerkonge lenger og Negerkonge på attføring. Antropologene Thomas Hylland Eriksen og Monica Five Aarset forklarer hvorfor neger og hottentotter…

Read more

Statsborgerseremonien: “Føler du deg norsk nå?”

Antropolog Long Litt Woon skriver kritisk om medias dekning av statsborgerseremonien: “Føler du deg norsk nå?” var en gjenganger i mediedekningen av seremonien:

For mange “gamle” nordmenn, er norsk identitet en fast størrelse. Derfor får vi som er “nye” nordmenn ofte spørsmål om vi er blitt norske eller i alle fall “mer norske”. Det som forblir usagt, er en antagelse om at mer norskhet gir mindre plass til andre identiteter, i mitt tilfelle malaysiskhet.

Hun mener at det ikke bare er hva nye nordmenn føler som er interessant, men også hva de “gamle” føler om de “nye”. Hun minner om “ydmykende oppmøter hos politiet for å få fornyet oppholdstillatelsen” og må derfor konkludere at for henne “var en av de beste tingene med å bli norsk statsborger å slippe å møte opp årlig hos Politiets utlendingsseksjon”.

Både interiørarkitekturen og saksbehandlingsrutinen er lagt opp til å få brukerne til å føle seg liten, usynlig og lite velkommen. Det er lite som vekker gode følelser for Norge hos Politiets utlendingsseksjon. (…) Det er dagliglivets møter før og etter seremonien som kan få nye nordmenn til å føle seg norske.

(hun glemmer ventetiden: det tok alltid rundt tre timer før det var min tur)

>> les hele teksten i Aftenposten

Mediedekning

Aftenposten: Lovet troskap til Norge

Bergens Tidende: Ble ønsket velkommen som norsk statsborger

“Som norsk statsborger lover jeg troskap til mitt land Norge og det norske samfunnet, og jeg støtter demokratiet og menneskerettighetene og vil respektere landets lover.” Dette må de nye nordmenn love.

Jeg ville aldri avgitt et slikt løfte. Som Knut Olav Åmås skrev tidligere:

Er det mer servilitet Norge trenger? Lojalitet mot “samfunnet” er et svik mot demokratiet, skrev Hans Fredrik Dahl nylig. Det bærer i seg større lojalitet, dypere troskap å være en kritisk samfunnsborger. Individualismen hylles, men til syvende og sist er Norge et knallhardt konsensussamfunn der meninger endres i takt. Og det finnes en maktnaivitet som alltid tror at staten og myndighetene er på innbyggernes side.

gaveboka IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) har laget en informasjonsside om statsborgerseremonien der en også kan laste ned gaveboka til de nye nordmennene (last ned del 1 og del 2). Bloggeren Inanna (en anonym antropolog) har tatt en kjapp titt og oppdaget en del skjulte budskaper:

– For all del – ikke reproduser dere slik at dere gjør landet helt ugjenkjennelig fargemessig eller på annet vis. Husk – deres menn kan være hjemme så kan deres kvinner komme seg ut for å vaske rumpene til våre eldre og våre barn.

– Vi er snille og lar dere få lov til å bli i landet men husk å være fornøyd og ikke klag. Vi liker ikke sutring og utakknemlighet i dette landet.

– Ja vi elsker dette landet som er overbevist om at menneskerettigheter og demokratiske prinsipper er begreper alle er enige om betydningsmessig og som er særnorske fenomener.

>> les hele innlegget: “Velkommen som ny statsborger”

Sistnevnte ble også tatt opp under et av innleggene under seremonien ifølge IMDI:

Festtaler i Vest Agder, integreringsrådgiver Loveleen Brenna, har indisk familiebakgrunn, men har selv trått sine barnesko i Kristiansand.
– Mange er opptatt av å understreke det norske samfunnets humane og liberale verdier. Til det sier jeg noen ganger: Men dette representerer jo det samme som Mahatma Gandhi snakket om. Verdiene vi slutter oss til er unviserselle – i et stadig mer globalisert Norge, sa hun.

Institutt for samfunnsforskning (ISF) arrangerte et debattmøte om seremonien i november. Det var delte meninger om gaveboken Velkommen som ny statsborger, leser vi. Forsker Grete Brochmann mente den er litt kjedelig men samtidig “interessant som uttrykk for den norske statens selvdefinisjon”. – Dette er jo ideologi i ren form, hevdet Brochmann. >> les mer og last ned innleggene på ISFs hjemmeside

Boka er allerede tidligere blitt slaktet av Knut Olav Åmås: “Her er det den etablerte norske elite som feirer seg selv og sitt land”, se Det er typisk norsk å være norsk

SE OGSÅ:

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

David Graeber: There never was a West! Democracy as Interstitial Cosmopolitanism

gaveboka

Antropolog Long Litt Woon skriver kritisk om medias dekning av statsborgerseremonien: "Føler du deg norsk nå?" var en gjenganger i mediedekningen av seremonien:

For mange "gamle" nordmenn, er norsk identitet en fast størrelse. Derfor får vi som er "nye" nordmenn…

Read more

– Historiefaget er etnosentrisk

Historiefaget i skolen er preget av en markert nasjonal og eurosentrisk tendens, og en fast kronologisk framstiling. Det bidrar ikke nok til å utvikle den interkulturelle kompetansen vi trenger i et flerkulturelt samfunn, mener Halvdan Eikeland i et intervju med forskning.no. Eikeland er professor i historie ved Høgskolen i Vestfold. Eikeland har studert nyere norske og tyske læreplaner i historie.

Han sier:

– Det historiske temavalget i læreplanene, både i Norge og Tyskland, er som allerede nevnt stort sett ordnet kronologisk, og med sterk vekt på det nasjonale og det europeiske.

– Det betyr for eksempel at forholdet mellom Norge (eller Tyskland) og andre deler av verden hele tiden skildres fra et eget ståsted.

– Som del av dannelsesprosessen i norsk (eller tysk) skole kan dette virke enkelt å forsvare, men det er et problem at en stadig økende andel av elevene ikke identifiserer seg med framstillingen, eller rett og slett ikke forstår den.

>> les hele saken på forskning.no

>> Halvdan Eikeland: Historiebevissthet og politisk dannelse

Et slikt fokus er ikke bare kritikkverdig på grunn av at vi lever i et “flerkulturelt samfunn”. Det er kritikverdig fordi vi på den måten får en feil framstilling av historien. Det er ikke god vitenskap som sosiolog Ida Hjelde sier:

Sosiologien må ta innover seg hvordan livene våre er knytta til resten av verden: En vitenskap som ikke ser verden i all sin kompleksitet er ikke noe god vitenskap

Hjelde har skrevet en masteroppgave om eurosentrisk sosiologi.
>> les intervju med Ida Hjelde: Se det globale i det lokale!

For noen uker siden kom tidsskriftet Fortid ut med en ny utgave om “Globalhistoriske utfordringer” med mange gode tekster. Tidsskriftet kan lastes ned som pdf

SE OGSÅ:

Christian Stokke: Antropologer er etnosentriske

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Norge har alltid vært et innvandringsland: Knut Kjeldstadli samler innvandrernes livshistorier – før det er for sent

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg: For nesten 400 år siden bodde det flere utlendinger i Kongsberg enn innfødte

Historiefaget i skolen er preget av en markert nasjonal og eurosentrisk tendens, og en fast kronologisk framstiling. Det bidrar ikke nok til å utvikle den interkulturelle kompetansen vi trenger i et flerkulturelt samfunn, mener Halvdan Eikeland i et intervju med…

Read more