search expand

Æresdrapsdebatten: Manglende kunnskap eller uttrykk for norsk nasjonalisme?

Mohammad Usman Rana og Iffit Z. Qureshi kritiserer mediedekningen etter at tre unge norsk-pakistanske søstre er blitt drept av sin egen bror. “Dagen etter begynte diverse konspirasjonsteorier om æresdrap å ta form”, skriver Mohammad Usman Rana:

Et konedrap i en norsk-pakistansk familie gir raskt grobunn for eksotiserende og mystifiserende karakteristikker som “æresdrap”, mens konedrap i en helnorsk familie marginaliseres og avgrenses til såkalte “familietragedier” og “sjalusidrap”.

Denne diskrimineringen, dobbeltmoralen og systematiske forskjellsbehandlingen ble utmerket godt illustrert i norske medier senest i 2005, da tre etnisk norske kvinner ble brutalt drept fordi de ønsket å forlate sine menn. Ved disse anledningene glimret kulturforklaringer og begreper som æresdrap med sitt fravær, selv om disse drapene i større eller mindre utstrekning hadde relasjon til ære, om ikke gjennom synonymer som “sjalusi” og “selvrespekt”.

Mediene og andre aktive aktører i integreringsdebatten er nødt til å være seg bevisst denne problemstillingen, fordi de med en slik adferd er skyldige i å gi det norske folk en skjev og stigmatiserende fremstilling.

>> les hele saken i Aftenposten

Iffit Z. Qureshi kritiserer også at journalistene overser at også etnisk norske menn mishandler og dreper fordi de føler seg krenket. Politikerne tilpasser seg journalistenes forenklede forståelsesrammer. De er dermed med på å forsterke fordommene, sier hun. Hun er overrasket over hvor lite kunnskap norske journalister har om innvandrere, leser vi.

>> les hele saken i Dagsavisen (oppdatert link)

Men har dette noe med manglende kunnskap å gjøre? Jeg tror heller Magnus Marsdal gir oss en bedre forklaring. Majoriteten misbruker drapene for å presentere seg selv som overlegen:

Er det ikkje litt herleg, folkens, med desse muslimane som oppfører seg så middelaldersk? Slik at heilnorske Pølse-Hanssen kan ta dei fatt i beste sendetid, rista dei skikkeleg og innprenta for n-te gang at HER I NOREG er det faktisk ikkje lov med kvinnedrap! TV 2s Holmgang handla denne veka om dette. Oddvars oppspel: «Kan vi forlange at innvandrere tilpasser seg norsk kultur, og hvor langt kan vi gå?»

(…)

Kvar er Oddvar Stenstrøms harmdirrande peikefinger når norske kvinner blir kvelte, skotne og øksa i hel av sine norske ektemenn? Når vi no krev at imamane skal gå mot kvinneundertrykking i kvar ei fredagsbønn, kvifor krev vi ikkje det same av seremonimeister for det norske fredagsritualet, Fredrik Skavlan? Om regjeringa ikkje blir like hard mot valden i norsk mannskultur som mot valden i den pakistanske, ligg det ikkje då eit drag av sjølvgod rasisme over andletet til Bjarne Håkon Hanssen?

>> les Magnus Marsdals kommentar i Dagsavisen (oppdatert link)

I sammenheng med drapene fikk debattene om aldersgrense for ekteskap med utlendinger ny fart. Astrid Meland har skrevet en fin oppsummering og Per Aage Pleym Christensen forklarer med overbevisende eksempler hvorfor Danmark ikke er et eksempel til efterfølgelse når det gjelder bekjempelse av tvangsekteskap. Antropologen Long Litt Woon foreslår økt satsing på utdanning:

Utdanning for både jenter og gutter med innvandrerbakgrunn er viktig for å fremme integrering. Jeg foreslår at ressursene heller brukes direkte til å stimulere til økt utdanning blant disse ungdommene. Hvis tiltakene er vellykkede, får vi i tillegg en utsettelse av ekteskap som bivirkning.

Dessuten burde en se til England:

I Storbritannia tas temaet om tvangsekteskap opp på skolen når elevene har Shakespeares “Romeo og Julie” på pensumet. I Norge kan kanskje Kristin Lavransdatter være en god innfallsport til tematikken?

Som kjent måtte Kristin trosser både faren og konvensjonene for å få sin Erlend.

>> les hele innlegget i Aftenposten “Kristin Lavransdatter på urdu”

SE OGSÅ:

Unni Wikan: For tidlig for å snakke om æresdrap

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Vår tause aksept av drap: Kan de norske “familietragediene” skyldes at enkelte menn ikke takler den raske likestillingen? Det er på tide vi ser på oss selv (Per Kristian Bjørkeng, Aftenposten, 23.12.05)

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner (Dagsavisen, 13.6.05)

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Nyhetsoversikt over trippeldrapet på VG og NRK

Mohammad Usman Rana og Iffit Z. Qureshi kritiserer mediedekningen etter at tre unge norsk-pakistanske søstre er blitt drept av sin egen bror. "Dagen etter begynte diverse konspirasjonsteorier om æresdrap å ta form", skriver Mohammad Usman Rana:

Et konedrap i en norsk-pakistansk…

Read more

Ny bok slår hull på myten om det “rene Sverige”

Historiker og vitenskapsjournalist Maja Hagerman tar i en ny bok et oppgjør med svensk historieskriving som beskriver Sverige som “et rent land” och “ett rent folk” med en ærerik fortid, som “tack vare sitt nedärvda kynne och sin lyckosamma belägenhet i Europas norra utkant på det hela taget undgått att blandas med andra folk”.

I et intervju med Svenska Dagbladet sier hun:

[D]et är faktiskt fel att säga att vår tids nynazister och rasister missbrukar historien. De kan ju gå till vilket bibliotek som helst och titta i gamla skolböcker och uppslagsverk, det som var svensk historisk kanon ända fram till 1960-talet. Där kan de läsa just det som de gillar.

Hun viser at forestillinger om svenskernes etniske særpreg og opprinnelse gjennom hele fortida ble bygd på ideer som ikke var mer enn løse antakelser og myter. Det begynte med Tacitus. I den germanske mytologien er det snakk om “ublandete urgermaner” – svenskar. Vi leser i Svenska Dagbladet:

Alltifrån den romerske historikern Tacitus fantasifulla men föga sannfärdiga arbete om germanerna har alla Europas nordliga folk sökt ikläda sig rollen som dessa germaners ursprung. Rollen har varit eftertraktad eftersom redan Tacitus framställde germanerna som ett etniskt rent folkslag, som utan att blandas med andra folk plötsligt framträdde på den historiska scenen och där visade upp en rad åtråvärda egenskaper som energi, tapperhet och en frihetsälskande karaktär.

(…)

Den verkliga romantiska impulsen till skönmålningen av germanerna kom emellertid under den tyska romantiken då de mest överdrivna föreställningar om germanernas enastående förflutna fick fungera som hävstång för den tyska nationalism som växte sig allt starkare under 1800-talet. Genom Richard Wagners operor gavs den germanska sagoskatten en närmast rasistisk inramning. (…) Det var rasblandningen som hotade att göra slut på denna stolta epok i världshistorien.

En viktig rolle var “rasebiologien” der Sverige var en foregangsnasjon:

Den romantiska skräckvisionen av hur vårt “germanska” land översköljdes av folk av annan ras och annat blod fick sin slutpunkt och sin kulmen i bildandet av Rasbiologiska institutet i Uppsala. Här sökte man värna rasen genom att i rashygienisk anda typologisera alla raser och göra denna typologi allmänt känd genom folkupplysning och skolundervisning.

Forfatteren har lagt ut innledningen på hjemmesiden sin der hun bl.a. viser hvordan gamle forestillinger om “renhet” og “atskillelse” lever videre. Vi leser:

När jag i dag går in på biblioteket är hela ämnet historia fortfarande ordnat på hyllorna efter denna enda princip som tycks få råda över allt annat: etnicitet och nationalitet. Så att det förflutnas alla gränsöverskridande sammanhang obönhörligen sönderstrimlas på tvären. Där står en svensk konsthistoria på en hylla, en dansk på en annan, som om de vore två helt olika berättelser, och samma sak är det med musikens, ekonomins och politikens historia.

I verkligheten vet vi alla att idéer, pengar, melodier och mycket annat befinner sig i ständig rörelse mellan människor och att de inte stoppas av några nationsgränser. Men i historieböckerna är världen oftast beskriven enligt en väl avgränsad och inhägnad ordning efter nationer. Historieämnet har nämligen alltid, så länge det funnits, först och främst stått i imperiernas, rikenas och maktens tjänst, och där har det använts till att skapa berättelser som fått ge legitimitet åt politik i samtiden. De har handlat om hur riken enats och starka nationer och ”folk” gjort sig gällande på världspolitikens scen.

(…)

I dag talas det vitt och brett om det ”mångkulturella Sverige”, och det med de bästa avsikter. Men det är min tro att det gamla arvet ändå lever kvar i det fördolda så länge man inte gör upp med det. Jag tror nämligen inte att det går att göra sig fri från barlasten från det förflutna förrän man blir medveten om att den finns där, och kan ta upp den till närmare granskning.

>> les innledningen

Eller som hun sa i intervjuet:

Det behövs en historieskrivning med ett modernt förhållningssätt, en bred berättelse som inte skildrar Sverige som en isolerad ö, utan som visar hur Norden hela tiden har kuggat in i omvärldens historia.

Les også anmeldelser av boka i Göteborgs-Posten, Helsingborgs Dagblad Svenska Dagbladet Aftonbladet Nyckeln til Uppsala og Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

Rahima Parvin: Fysisk antropologi og ideen om “det nordiske herremennesket”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg. Trekk fra Norges glemte internasjonale historie

Sveriges nasjonaldag og den nye svenskheten

Typiskt svenskt – åtta essäer om det nutida Sverige

Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

Historiker og vitenskapsjournalist Maja Hagerman tar i en ny bok et oppgjør med svensk historieskriving som beskriver Sverige som "et rent land" och "ett rent folk" med en ærerik fortid, som "tack vare sitt nedärvda kynne och sin lyckosamma belägenhet…

Read more

Danmarks nasjonaldag idag: Nasjonalisme på høyden!

Idag er Danmarks nasjonaldag. Flere svenske aviser omtaler boka “Guide til Danmarks Bjerge” av nordmannen Roger Pihl. Dansker feirer nemlig dagen ved å oppsøke en større park eller – enda bedre – å klatre på en av de få av landets “fjelltoppene” f.eks. i “De fynske Alper” (imponerende 126 meter over havet) eller Skamlingsbanken (113 meter over havet) i Sør-Jylland.

Mange viktige minnesmerker og statuer står i Danmark på disse høydene, mens de i Sverige befinner seg i byene på torgene. Disse “fjelltoppene” har spilt en viktig rolle i Danmarks historie, leser vi:

Skamlingsbanken ( 113 möh) på södra Jylland fick en central roll i motståndet mot det tyska inflytandet. Man anordnade språkfester med 10 000-tals deltagare och här sjöngs för första gången den danska nationalsången, “Det er et yndigt land”. Ungefär samma hedersposition har Grundtvigs snart 200 år gamla sång “Langt højere bjerge”.

Till historien hör att 1988 föreslog dåvarande statsministern Anker Jørgensen i ett tal vid Folkemötet på, det som många anser vara landets absoluta topp, Ejer Bavnehøj (170,86 möh) en ny nationalsång: Benny Andersens visa “Svantes lykkelige dagar” ( “Livet är ikke det værste man har/om lidt er kaffen klar”).

Naturligtvis har nästan alla stora danska författare hyllat höjderna.

Les anmeldelsen i Norrbottens-Kuriren, i Göteborgs-Posten og Politiken.

Idag er Danmarks nasjonaldag. Flere svenske aviser omtaler boka "Guide til Danmarks Bjerge" av nordmannen Roger Pihl. Dansker feirer nemlig dagen ved å oppsøke en større park eller - enda bedre - å klatre på en av de få av…

Read more

Thomas Hylland Eriksen: “Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande”

I Norrköping holdt Thomas Hylland Eriksen et foredrag om nasjonalisme på internett. Nyckeln till Norrköping skriver blant annet:

– När den nya informationsteknologin, kabel-tv, internet och mobiltelefonen, slog igenom trodde man att det skulle leda till en total fragmentarisering och en upplösning av vår nationella identitet men kanske, förbluffande nog, har det enligt forskningen blivit tvärtom, säger Thomas Hylland Eriksen i inledningen på sin föreläsning.

Förklaringen till detta är att det blivit mycket enklare och billigare att hålla kontinuerlig kontakt på stora avstånd. Internet har bland annat använts till att stärka migranters identitet.

– Chatkanaler är livsviktiga för att hålla identiteten levande, säger han och exemplifierar med hinduer på Trinidad.

Långt från ursprungslandet kan man driva befrielsekamper för det land man lämnat för gott. Thomas Hyllande Eriksen kallar det, med en term lånad från Benedict Anderson, för långdistansnationalism. Sikher i exil driver kampen för ett fritt Punjab men det är sikherna som bor där som utsätts för de ofta våldsamma konsekvenserna.

Etter forelesningen spurte journalisten om nasjonalismen på nettet er noe lignende som tidlige tiders utopier som blir prøvd i praksis. Antropologen svarer:

– Politiken i dag är så visionslös att det inte finns rum för utopier. men kanske finns det utopier på nätet. Det borde man kunna forska om.

Et mulig svar de ulike former for gaveøkonomier som har bedre muligheter til å blomstre online enn offline (som alternativ til et pengestyrt samfunn)

>> les hele saken i Nyckeln till Norrköping (link oppdatert)

SE OGSÅ:

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

How Media and Digital Technology Empower Indigenous Survival

The Internet. An Ethnographic Approach

I Norrköping holdt Thomas Hylland Eriksen et foredrag om nasjonalisme på internett. Nyckeln till Norrköping skriver blant annet:

- När den nya informationsteknologin, kabel-tv, internet och mobiltelefonen, slog igenom trodde man att det skulle leda till en total fragmentarisering och en…

Read more

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Utdanningssystemet er ekskluderende. Det forsterker skillene mellom svenske elever (oppfattes som “normale”) og innvandrerelver (sett på som “unormale” og “problematiske”). Denne strukturelle diskrimineringen motvirker integreringen av elever med minoritetsbakgrunn. Dette fastslår den nylig publiserte statlige utredningen “Utbildningens dilemma: demokratiska ideal och andrafierande praxis”.

I Dagens Nyheter oppsummerer utrederne Masoud Kamali og Lena Sawyer (antropolog) rapporten. Her noen utdrag:

Tyvärr finns det en tendens hos lärarna att, oftast omedvetet, konstruera en idealtypisk och normativ “svenskhet” i form av “den svenska eleven” som oftast ställs i motsatsförhållande till elever med invandrarbakgrund. Något som leder till att elever med invandrarbakgrund gestaltas och kategoriseras som problem.

(…)

En del lärare och övrig skolpersonal kopplar i praktiken demokratin till att vara en uteslutande “svensk” egenskap. Det bygger på det etablerade vi-och-dom tänkandet där elever med invandrarbakgrund betraktas som “förändringsobjekt” som “saknar” nödvändiga egenskaper för att kunna verka i ett demokratiskt samhälle och ta till sig den “svenska värdegrunden”.

(…)

Även deklarationen om en “mångkulturell skola” har i många fall motverkat sitt syfte. Genom en “mångkulturell policy” reduceras eleverna med invandrar- och minoritetsbakgrund till “kulturella varelser” och tilldelas specifika “kulturella egenskaper” som förstärker föreställningen om dessa elever och deras familjer som väsenskilda grupper med “annorlunda” och “primitiva” kulturer.

(…)

Ett ytterligare problem är lärarnas och skolpersonalens ignorering av elevernas erfarenheter av diskriminering och rasism i skolan. Tystnaden om diskriminering och rasism i skolan är ett viktigt redskap för vidmakthållande av de etniska orättvisorna i samhället.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

>> last ned hele rapporten

OPPDATERING (2.5.06):

Antropolog Mikael Kurkiala har skrevet en kritisk kommentar:

Ska vi förstå integrationens svårigheter krävs det avsevärt mycket mer nyanserade modeller och begrepp än den teoretiskt sett både primitiva och banala vi och dom-modell som Kamali oförtröttligt återupprepar i rapport efter rapport.

>> les hele kommentaren i Nyckeln till Uppsala

SE OGSÅ:

Hvordan kartlegge og forebygge indirekte diskriminering?

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Intellektuelle i eksil: Diskriminering hindrer integrering

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Utdanningssystemet er ekskluderende. Det forsterker skillene mellom svenske elever (oppfattes som "normale") og innvandrerelver (sett på som "unormale" og "problematiske"). Denne strukturelle diskrimineringen motvirker integreringen av elever med minoritetsbakgrunn. Dette fastslår den nylig publiserte statlige utredningen "Utbildningens dilemma: demokratiska…

Read more