search expand

Hylland Eriksen: Glem dagens historieformidling knyttet til Stiklestad og Nidaros!

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

– Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste andre nasjonalsymboler vi hegner om trenger å åpnes opp for flere tolkninger. De har hatt en tendens til å bli symboler på selvforherligelse og innestengthet. Vi har rett og slett vært for opptatt av det nasjonalistiske i forhold til nasjonalsymbolene.

(…)

Stavkirkene er norske nasjonalsymboler, men stammer fra en europeisk byggetradisjon. Det samme er tilfelle med norsk folkemusikk. Men her også bør vi legge vekt på at den er et resultatet av strømninger og kulturblandinger.

>> les hele saken i Adressavisa

SE OGSÅ

Ber Stiklestad fjerne«nasjonale» i navnet (Adressavisen, 3.11.05)

Hylland Eriksen i Stiklestad: – Historien kan gi forståelse

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Boka “Kampen om fortiden” av Thomas Hylland Eriksen lagt ut på nettet

Thomas Hylland Eriksen er en av foredragsholderne på konferansen Minnesteder, hva og hvorfor, og for hvem? på førstkommende onsdag. I Adressavisen tar han et oppgjør med den tradisjonelle historieformidlingen som ofte er ganske nasjonalistisk:

- Stiklestad, Nidaros, stavkirkene og de fleste…

Read more

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

På oppdrag av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet intervjuet jeg Benedict Anderson, forfatter av standardverket om nasjonalisme “Imagined Communites. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism”. Han forteller bl.a. om nye former for nasjonalisme (når nasjonalismen “kræsjer” med internett), om kvinner som pådriver av dobbelt statsborgerskap og forsvarer nasjonalismen som positiv kraft i samfunnet >> les hele intervjuet (Lenke oppdatert)

På oppdrag av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet intervjuet jeg Benedict Anderson, forfatter av standardverket om nasjonalisme "Imagined Communites. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism". Han forteller bl.a. om nye former for nasjonalisme (når nasjonalismen "kræsjer" med internett), om kvinner…

Read more

Kapittel-festivalen: Vi bør se kritisk på nasjonsbegrepet

Tema for årets Kapittel-festival i Stavanger var Nasjonen. Et seninar samlet nasjonalismeforskere som Zygmunt Bauman, Benedict Anderson og Thomas Hylland Eriksen. Til Stavanger Aftenblad sier Hylland Eriksen at nordmenn burde lære seg at det går an å ha en kulturell og språklig identitet uten å bli politisk eksklusiv. >> les mer i Aftenbladet. Skamfølelse er viktig i vår opplevelse av nasjonen: Har vi den i behold, kan vi være gode nasjonalister, sa Benedict Anderson i foredraget sitt. >> les hele saken i Aftenbladet. Når velferdsstaten bygges ned, blir borgerne utrygge. For å bøte på angsten blir vi frenetisk opptatt av å sikre oss mot pedofile, kriminelle, terrorister og asylsøkere, sa Zygmunt Bauman >> mer i Aftenbladet

MER OM KAPITTEL

Kroatias tause fortrengning (Stavanger Aftenblad, 18.9.05)

Den skandinaviske bedreverdighetsfølelsen (Stavanger Aftenblad, 16.9.05)

Tema for årets Kapittel-festival i Stavanger var Nasjonen. Et seninar samlet nasjonalismeforskere som Zygmunt Bauman, Benedict Anderson og Thomas Hylland Eriksen. Til Stavanger Aftenblad sier Hylland Eriksen at nordmenn burde lære seg at det går an å ha en kulturell…

Read more

Ny utgave av Axess: Den seiglivande nationen

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på “den seiglivande nationen”: Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige konstruksjonen av nasjonen i aviser og ikke minst tregheten i systemet (“cultural lag”) osv. Hva mener skribentene?

“En förkrossande majoritet av världens invånare är fast förankrade i sina lokalt avgränsade existenser och kommer så att förbli. (…) Vetskapen om att höra hemma någonstans ger en självklar trygghet”, mener etnolog Karl-Olov Arnstberg. “Etnisk och nationell tillhörighet uppfattas som något beständigt och ”äkta” i en alltmer föränderlig och relativiserad värld”. Men det utelukker ikke at det som oppfattes som “eget” og “typisk for nasjonen” ikke forandres:

De symboler vi hyllar behöver inte alls vara svenska för att fungera stärkande på den svenska identiteten. Sport på elitnivå är ett bra exempel. Ishockey är ingen svensk uppfinning eller särskilt förknippat med Sverige, lika lite som slalom och tennis. De som tävlar för Sverige är inte alltid födda och uppvuxna i Sverige. Ändå fungerar sportens idoler i nationellt avseende såväl integrerande som stärkande. (…) Globalisering och lokalisering är inte motställda begrepp, utan länkas samman och formar på så sätt framtiden.

>> les hele teksten: “Det typiskt svenska behöver inte vara svenskt”

Flere tekster i Axess:

Anthony D. Smith: Nationella identiteter består eftersom de förändras

Lisa Irenius: Socialpatriotism växer sig stark i det gränslösa Europa

Globalisering, transnasjonalisme og flytende identiteter er moteord innen samfunnsvitenskapen. Den nye utgaven av tidsskriftet Axess ser nærmere på "den seiglivande nationen": Hvorfor er nasjonen fortsatt så viktig for en del mennesker? Et svar kunne jo være oppdragelsen, den daglige…

Read more

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har en like nasjonalistisk orientert skoleideologi som Norge.

Fra rundt 1860 begynte en høyrøstet, separatistisk og bonderomantisk nasjonalisme å bli synlig i lærebøkene. Det blir færre konger og mer sosialhistorie, der myten om den rakryggede, selvstendige norske bonden står sentralt, parallelt med en stadig tydeligere glorifisering av storhetstiden i middelalderen. Svein Lorentzen dokumenterer i sin bok om skolebøkene som nasjonsbyggere en forbløffende kontinuitet fra 1860-årene til annen verdenskrig med hensyn til hvilke sentralmyter som fortelles og hvilke historiske perioder som prioriteres. >> les mer

SE OGSÅ:
Lærebøker og identitet: Mange lærebøker i historie gir et inntrykk av nordlendingen og i enda større grad samen som bakstreverske i utviklingen fram mot dagens moderne Norge (Håkon Rune Folkenborg i Dagbladet, 1.11.99)

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Skolen er en nøkkelinstitusjon i nasjonsbyggingen. Den bidrar til kulturell og språklig standardisering, den etablerer nasjonale opprinnelsesmyter og felles, nasjonale referanser innen kunst og litteratur, og formidler en verdiorientering, implisitt og eksplisitt. Langt fra alle land har…

Read more