search expand

Masteroppgave: “Kvinner er en trussel for mannlige soldater”

Masterstudenter i antropologi holder på med mye spennende. Ole Magnus Totland tilbrakte seks måneder i ett av lagene i Telemark Bataljon, og fulgte soldatene under trening hjemme og på oppdrag i Afghanistan. Resultatet er oppgaven Det operative fellesskapet. En sosialantropologisk studie av kropp, kjønn og identitet blant norske soldater i Telemark Bataljon.

Oppgaven ser ut til å være mer spennende enn tittelen skulle tilsi ifølge et intervju på nettstedet KILDEN. Journalist og antropolog Kristin Engh Førde snakket med Ole Magnus Totland om kjønnsrollene i hæren og fant ut at til tross all snakk om likestilling og sånt, så lever de gamle kjønnsrollene i beste velgående. Ja, kvinnene i hærenen oppleves til og med som trussel!

“Jeg vil ikke si at soldatene er kvinnefiendtlige. Men kvinner i tjeneste oppleves som truende for det maskuline fellesskapet”, sier en informant. Det er heller ikke så mange kvinner i Telemark Bataljon. Under Totlands feltarbeid jobbet om lag 500 befal og mannskaper der, 12 av disse var kvinner.

Soldat “Erlend” sier

«Skal en jente ha noe her å gjøre, så kan a liksom ikke være ordentlig jente, hun må være mer guttejente, og hu bør ha den samme humoren som vi har, ellers synes jeg synd på a. Jeg trur du skal leite lenge etter den jenta som har det.»

Telemark Bataljon består utelukkende av vervede profesjonelle soldater, og de som tas opp er sterkere, raskere og mer utholdende enn de fleste.

Totland forteller:

– En gutt med mer gjennomsnittlige evner vil slite med å henge med. «Gutta» ser generelt for seg at de aller fleste jenter ville være for svake.

Militær dyktighet er ikke alt. Det er viktig å passe inn sosialt. Rundt leirbålet dominerer «gutteprat», sier antropologen:

“Det maskuline fellesskapet bekreftes og styrkes i mye av den sosiale omgangen. Den som ikke mestrer eller setter pris på guttepraten vil ha problemer med å være en av gutta. Selv om det militære, det å være en god soldat, helt klart er mer avgjørende enn det sosiale, kan man til en viss grad kompensere svakheter på det ene området med å være sterk på det andre.”

Tilstedeværelsen av kvinnelighet gjør posisjonen mindre verdt. For skulle laget «belemres» med kvinner, ville nok det ødelagt en del for guttas image og selvfølelse, sier Totland.   

For kvinnelige soldater betyr det at de må nedtone sitt kjønn så mye som mulig.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned oppgaven

OPPDATERING: Oppgaven ble førstesideoppslag i dagens Klassekampen, se saken på nett – Må vera «ein av gutta»

SE OGSÅ:

Omtaler våpen som “kvinne du skal passe på”

Giv akt, men bare fra 9 til 16: Hovedopgave om det indre liv i Forsvaret

Ny bok: Hvorfor skyter de?

I Sverige: Antropologer utdanner soldater

Norske antropologer som spioner for E-tjenesten?

Army-Anthropologists call Afghans “Savages”?

Anthropologist studies Canadian soldiers in the field

Doktoravhandling: Der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående

Masterstudenter i antropologi holder på med mye spennende. Ole Magnus Totland tilbrakte seks måneder i ett av lagene i Telemark Bataljon, og fulgte soldatene under trening hjemme og på oppdrag i Afghanistan. Resultatet er oppgaven Det operative fellesskapet. En…

Read more

Doktoravhandling: Der kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående

Det er uvanlig at en forsker får innpass til å studere diplomatiet. Iver B. Neumann klarte det. Forrige uke forsvarte han sin doktoravhandling “Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View“, melder forskning.no.

Neumann er forskningssjef ved NUPI. Tidligere jobbet han blant annet med å skrive taler i UD. Fra denne tiden stammer hans viktigste materiale. Han er opptatt av diplomaten som person og hvordan diplomatens rolle har blitt til gjennom historien. Diplomater, sier han, er “rituelle spesialister” som “sørger for å formidle mellom mennesker i en fremmedgjort verden”.

Antropologen har forsket på en kultur der de norske og europeiske kjønn- og klassehierarkiene lever i beste velgående. Selv i dag har kvinner et mer begrenset repertoar å spille på enn mannlige kolleger.

Neumann har forresten allerede tre grader i statsvitenskap. Men han fant fort ut at fagets metodikk ikke var tilfredsstillende for å si noe om diplomatens plass i verden, leser vi. Der statsvitenskapen er opptatt av det politisk resultat, mener Neumann antropologien kan brukes til å forstå hvordan noe blir til.

>> les hele saken på forsknng.no

Jeg fant ikke avhandlingen på nett, men teksten The Body of the Diplomat

SE OGSÅ:

Iver B. Neumann: Antropologi må være maktkritikk

Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

Det er uvanlig at en forsker får innpass til å studere diplomatiet. Iver B. Neumann klarte det. Forrige uke forsvarte han sin doktoravhandling "Diplomats and Diplomacy: An Anthropological View", melder forskning.no.

Neumann er forskningssjef ved NUPI. Tidligere jobbet han blant…

Read more

Antropologer kaster seg inn i valgkampen

Antropolog Runar Døving setter Siv Jensen på plass i et innlegg i Aftenposten med tittelen “Slemmismen”. FrP-lederen, skriver han, har kommet med “flere typer generaliserende uttalelser med klare rasistiske undertoner”. Han peker på FrPs doble standarder, blant annet når det gjelder ytringsfrihet. Frp, fortsetter han, er ikke et borgerlig parti. Frp må behandles på samme måte som det italienske parlamentet behandlet kommunistene – nemlig utenfor regjering. “Venstre og KrF har vist rakrygget holdning. Vi venter at Høyre skal ta avstand fra et ikke-liberalt parti med en rettsstat som bare skal gjelde én del av befolkningen”, avslutter han.

Antropolog Long Litt Woon har også skrevet et avisinlegg om Frp. I Dagbladet påpeker hun at FrP har definisjonsmakten når det gjelder innvandringspolitikk. Partier som Ap og Høyre, skriver hun, har ofte hermet etter Frp og kommet med light-versjoner av Frp-tiltak. Selv om SV har forsøkt å distansere seg fra Frp, har de “ikke engang i regjering” har klart å snu innvandrings- og integreringspolitikken.

Masterstudent i sosialantropologi ved UiO, Assad Nasir, skriver i Utrop og på bloggen sin ikke om FrP, men valgdebattene på TV. Til tross for valgdebatter i en moske eller et fengsel, sender NRK fortsatt “sirkus, bare i andre former”. Han mener at en får mer ut av å lese partiprogrammene enn å se på TV. Medisinen for høyere valgdeltakelse er mindre sirkus.

SE OGSÅ:

Antropolog studerte FrP-lokallag

– TV2 ansvarlig for FrPs framgang

Thomas Hylland Eriksens ti tips for å lykkes i politikken

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

Antropolog Runar Døving setter Siv Jensen på plass i et innlegg i Aftenposten med tittelen "Slemmismen". FrP-lederen, skriver han, har kommet med "flere typer generaliserende uttalelser med klare rasistiske undertoner". Han peker på FrPs doble standarder, blant annet når det…

Read more

Doktoravhandling: Tvangen har steget faretruende i norsk psykiatri

Dette skjer ikke ofte: En antropolog og en sykepleier skriver en doktoravhandling sammen. Tema: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon. – Forskjellene mellom disiplinene våre er ikke så store som vi hadde trodd. Jeg vet om et par felles doktorgrader fra Universitetet i Bergen (UiB), men etter det jeg vet er det 15-20 år siden sist, forteller Aina Skorpen og Christine Øye i et intervju i På Høyden.

Doktorgraden er basert på et ni måneder langt etnografisk feltarbeid på et norsk psykiatrisk sykehus.

Studien viser at de demokratiske prinsippene blir tilsidesatt av det forskerne kaller sykehusets ”medisinpsykiatriske behandlingsregime”. Tvangen har “steget faretruende”. Dette er ikke bare et problem for pasientene, forteller antropologen og sykepleieren som disputerte forrige uke:

– Personalet prøver så godt de kan. De har ikke noen mangel på teori eller fagkunnskap, men balansen i arbeidet er så krevende at det blir mange sykemeldinger. Tvangen har steget faretruende i norsk psykiatri. Og det er stort sett mot folk som har lite å stille opp med, de fattigste blant de fattige.

Sykepleieren og antropologen mener man burde avskaffe begrepet om brukermedvirkning i norsk psykiatri:

– Pasientene inviteres til dialog, men på falske premisser. Selv om man blir spurt om hva man vil ha til middag eller noe så enkelt som om man vil i svømmehallen eller på biblioteket, kan pasienten bli overstyrt. Det er bedre å si at det ikke er brukermedvirkning.

>> les hele saken i På Høyden

Avhandlingen er ikke lagt inn i UiBs digitale arkiv Bora. Sannsynligvis vil den aldri havne der og dermed være utilgjengelig på nett. “Avhandlingen kan lånes på Bibliotek for psykologi, utdanning og helse. For kjøp/bestilling av avhandlingen, kontakt kandidaten direkte”, heter det nemlig i pressemeldingen.

For regelmessige kritiske analyser av psykiatrien, se Sigruns blogg.

OPPDATERING 13.6.2010: Avhandlingen kan nå lastes ned fra Bora. – Takk, Sigrun!

SE OGSÅ:

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

– Mangler etiske standarder innen omsorgen

Hvordan studere og forstå lidelse?

Helsevesenet etterlyser antropologer

Why anthropologists should politicize mental illnesses

Dette skjer ikke ofte: En antropolog og en sykepleier skriver en doktoravhandling sammen. Tema: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon. – Forskjellene mellom disiplinene våre er ikke så store som vi hadde trodd. Jeg vet om et par felles doktorgrader fra…

Read more

På feltarbeid for sjøsamisk opplevelsesturisme

Sosialantropolog Marte Teie Hellum skal forske på sjøsamisk identitet i Gamvik kommune i Finnmark, leser vi på kommunenes hjemmeside.

– Tanken bak dette prosjektet er å bidra til kunnskap om sjøsamisk identitet. Jeg kom i kontakt Sametinget og tenkte at det kunne være interessant å forsøke å få i gang samtaler om sjøsamisk identitet i Gamvik kommune, forteller antropologen.

Forskningen skal samtidig “tilrettelegge for sjøsamisk opplevelsesturisme der ekthet og troverdighet står i fokus”, opplyser Sametinget som sammen med Gamvik kommune støtter prosjektet.

Marte Teie Hellum har tidligere vært ansatt i Gamvik kommune for å skape liv i bygda. Hun blogger bl.a. på http://hellumristninger.blogspot.com/

For mer info om sjøsamer og diskusjonen av begrepet se bl.a. Harald Gaskis innlegg i Store Norske Leksikon og innlegg av Camilla Brattland fra Senter for Samiske studier på forskning.no

SE OGSÅ:

Vil kartlegge det samiske Salten

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Sosialantropolog Marte Teie Hellum skal forske på sjøsamisk identitet i Gamvik kommune i Finnmark, leser vi på kommunenes hjemmeside.

- Tanken bak dette prosjektet er å bidra til kunnskap om sjøsamisk identitet. Jeg kom i kontakt Sametinget og tenkte at…

Read more