Norge | antropologi.info

Masteroppgave om bedehuskultur i endring

Published on July 20, 2009 by lorenz Posted in individ og samfunn, kristendom, master-/ hovedoppgaver, Norge, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? En av de første antropologiske studiene om bedehuskulturen i Norge er nettopp blitt publisert.

Edle Lerang Nes har vært på åtte måneders feltarbeid på Finnøy nord for Stavanger, der det er fem bedehus, men ingen pub. Informantene hennes – også de yngre på rundt 20år – har folk vokst opp med bibellesing, bønn før maten og søndagsskole. Her har KrF høyest oppslutning av alle kommunene i Rogaland

Det er en kultur som tidligere holdt et fast grep om samfunnet men er nå blitt en minoritetskultur – i nasjonal sammenheng. På Finnøy står den fortsatt sterkt.

I et intervju med meg for forskningsprogrammet Culcom snakker hun om forholdet mellom troende og ikke-troende, vekkelser og vitnemål, ungdommenes forhold til bedehus og om homofili-debatten etter at Arnfinn Nordbø publiserte boka “Bedre død enn homofil”.

>> les intervjuet “Urgent anthropology på bedehuset”

Oppgaven er også på nett og er faktisk lettlest og forståelig også for folk uten mastergrad

>> last ned oppgaven ““Myke brudd. Endring og kontinuitet i bedehusmiljøet på Finnøy””

Jeg intervjuet henne tidligere engang, se Intervju: På feltarbeid i bedehuset

SE OGSÅ:

Der religionen skiller bygda – masteroppgave om læstadianismen

Bordbønnen erstattes med nye ritualer

Slik preger kristne ideer våre bilder av verden

Isolerer seg for å bli frelst – Doktoravhandling om konservativ kristen minoritet

Misjonsbildenes makt over sinnene – ny bok av Marianne Gullestad

Forsker på “Norges mest flerkulturelle menighet” – den katolske St.Olav-menigheten i Oslo

Antropolog med ny bok om prester, folkekirken og autoritet

Kristendommen øker mer enn islam

Hvordan utvikler kristenlivet seg i Norge? En av de første antropologiske studiene om bedehuskulturen i Norge er nettopp blitt publisert.

Edle Lerang Nes har vært på åtte måneders feltarbeid på Finnøy nord for Stavanger, der det er fem bedehus,…

Doktoravhandling: Mer segregasjon på arbeidsmarkedet

Published on July 5, 2009 by lorenz Posted in arbeid(sliv), doktoravhandlinger, funksjonshemmede, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Flere utviklingshemmede enn i dag kan få jobber på vanlige arbeidsplasser når det legges til rette for dem. Men tendensen går i retning økende segregering, viser antropolog Terje Olsen i sin doktorgradsavhandling “Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen“.

Han skriver:

Tallene viser at det fortsatt er de fysisk segregerte arbeids- og aktivitetstilbudene som dominerer, i form av dagsentra og varig tilrettelagte arbeidstilbud. Tendensen synes sågar å gå i retning av en økende segregering. Et relativt beskjedent antall personer med en diagnose utviklingshemming, rundt 1300 personer på landsbasis, har sitt virke på en vanlig arbeidsplass, altså i en fysisk integrert setting sammen med ikke-funksjonshemmede.
(…)
Dagsentra og VTA (tilrettelagt arbeid) fremstilles langt på vei som ”standardløsningene” overfor utviklingshemmede og deres nærpersoner. De som ønsker å prøve noe annet opplever å måtte ”kjempe mot systemet” for å få forsøke seg i andre typer av arbeidsmarkedstilbud.

Mens arbeid oppleves som viktig, føler noen utviklingshemmede at det er flaut og skambelagt å jobbe på disse stedene, sier han til forskning.no.

Terje Olsen er blitt intervjuet i nyeste utgaven av Fontene Forskning, som blir utgitt av Fellesforbundet. Han jobber i Nordlandsforskning og har tidligere bl.a. undersøkt helsetjenestene til samer i Tysfjord og fangers jobbmuligheter etter soning. I 1993 dro han på sitt første feltarbeid – til vestkysten av Grønland.

>> Riper i lakken- Intervju med Terje Olsen (Fontene forskning)

>> – Snevert tilbud for utviklingshemmede (forskning.no)

>> last ned doktoravhandlingen “Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen av institusjonsomsorgen”

SE OGSÅ:

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

Kulturens forakt for svakhet – eller: Hva er normalt?

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

– For mer fabrikkantropologi

Flere utviklingshemmede enn i dag kan få jobber på vanlige arbeidsplasser når det legges til rette for dem. Men tendensen går i retning økende segregering, viser antropolog Terje Olsen i sin doktorgradsavhandling "Versjoner av arbeid. Dagaktivitet og arbeid etter avviklingen…

Minoritetsforeldre: Engasjerte men umyndiggjort

Published on July 5, 2009 by lorenz Posted in Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

(via monica-five-aarset.blogspot.com) Såkalt “minoritetsungdom” får mye oppmerksomhet i den offentlige debatten. Men foreldrenes situasjon er underbelyst – også i forskningslitteraturen. Dette skal rapporten “Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst“, skrevet av antropologene Monica Five Aarset og Miriam Latif Sandbæk, endre på.

Antropologene fra Institutt for samfunnsforskning har intervjuet foreldre med bakgrunn fra Irak (Kurdistan), Kongo, Pakistan, Somalia og Tyrkia.

Rapporten viser at foreldrene er engasjerte i sine barns situasjon. Flere av dem var aktive i foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og noen også i barnas fritidsaktiviteter. Men samtidig føler de seg umyndiggjort. Grunnen er det norske samfunnets fokus på barnas rettigheter og forestillingen om at “minoritetsforeldre” er for kontrollerende. Dette igjen kan føre til at foreldrene blir strengere og mer kontrollerende overfor barna sine, sier Monica Five Aarset til Aftenposten.

Forskerne skriver:

Intervjuene viste at den tvang/frihet-diskursen som er dominerende i forståelsen av minoritetsfamilier i den norske debatten, hvor minoriteten assosieres med «tvang» og majoriteten med «frihet», og den underkommuniseringen av avhengighet og grenser, bidrar til at flere foreldre oppfattet det norske samfunnet som nærmest likegyldig og grenseløst når det gjaldt synet på hvordan ungdom skal oppdras, noe de opplevde som skremmende.
(…)
Foreldrenes største bekymringer var knyttet til redsel for at barna skulle havne i dårlig miljø, at de ikke skulle klare seg på skolen og at de skulle få alkohol- og rusproblemer.
(…)
Skolen ble av mange av foreldrene sett på som «barna beskytter» mot foreldrene og som en aktør som kunne virke splittende på foreldre-barn relasjonen, og ble derfor muligens ikke sett på som en potensiell støttespiller for foreldrene i en del verdibrytninger og -konflikter.

>> last ned rapporten

>> mer info om rapporten

>> Føler seg umyndiggjort (Bergensavisen)

SE OGSÅ:

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Omskjæring: Antropolog advarer mot heksejakt

(via monica-five-aarset.blogspot.com) Såkalt "minoritetsungdom" får mye oppmerksomhet i den offentlige debatten. Men foreldrenes situasjon er underbelyst - også i forskningslitteraturen. Dette skal rapporten "Foreldreskap og ungdoms livsvalg i en migrasjonskontekst", skrevet av antropologene Monica Five Aarset og Miriam Latif Sandbæk,…

Også nordmenn koloniserte Afrika og Stillehavet – ny bok og utstilling

Published on July 1, 2009 by lorenz Posted in Afrika, bøker, globalisering transnajonalt, historie, museum, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Nordmenn var langt mer involvert i kolonialismen enn de fleste tror. En ny bok og en utstilling i Bergen museum minner om en mørk epoke i Norges historie som det snakkes (for) lite om.

”Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet” heter utstillingen og boka. I dag er det en veldig bra sak i Dagbladets magasin på nett (ikke på papir) om boka.

Silje Bryne i Dagbladet siterer
bokas redaktører, historiker Kirsten Alsaker Kjerland og antropolog Knut Mikjel Rio som skriver i forordet:

«Norge – så vel som en rekke andre koloniløse småland — nyttet muligheten som den storstilte europeiske koloniseringen bød på, og fulgte ivrig etter i opptrukne spor. De kom sånn sett til dekket bord. De var småbrødre som slapp å pløye åkerens første fure, og som ikke minst slapp å stå skolerett da det hele gikk galt».

Fra boka plukker Silje Bryne ut en av disse norske kolonisatorene, Christian Thams – en av de rikeste menn i Norge på sin tid og gjenforteller hans historie. Det var en mann som frekventerte de høyeste kretser både i Norge og i utlandet og som i 1911 ble medeier og administrerende direktør i Société de Madal i Portugisisk Øst-Afrika/Mosambik. Dette er et selskap som skal ha basert driften sin på tvangsarbeid og holdt slaver.

Det er interessant at de norske eierinteressene i dette selskapet har vedvart helt fram til i dag. I 2000 ble Grupo Madal (som det heter nå) kritisert av Norwatch i en rapport for å drive rovdrift på arbeiderne sine.

Det er også interessant at du ikke finner disse opplysningene i nettsidene om han, f.eks i Wikipedia, Kildenett (et digitalt læringsverktøy for elever og lærere i samfunnsfag og historie). Store Norske Leksikon nevner hans Afrika-eventyr, men uten å problematisere det. Inspirert av saken i Dagbladet spør sosialdemokraten.no var Thams Samfunnsbygger og hedersmann…?

Dagbladet siterer antropologen Bjørn Enge Bertelsen som skriver i antologien:

«Norsk kolonialisme i form av Madal og plantasjens investorer var integrerte deler av en større kolonial prosess som også omfattet voldsbruk, territorialisering og andre praksiser vi vanligvis forbinder med dannelser av koloniale stater eller andre former for dominans.»

>> les hele saken i Dagbladet

Men kolonitiden var også en tid som forandret Norge, leser vi på nettsiden til Bergen Museum:

Koloniepoken er ofte sett på som en tid med storpolitikk og konkurranse mellom europeiske stater om landområder og kontinenter. Først og fremst var denne tiden preget av enorme samfunnsomveltninger, moralske paradokser og framvekst av helt nye tenkemåter. Det var også en tid der nye inntrykk fra en stor verden kom ubemerket hjem til oss i Norge via mennesker og last i skip som krysset hele kloden.

Utstillingen skal stå ved museet i Bergen i ett år. Deretter skal den vises i flere norske byer, samt i Hawaii, Cook Islands, Zanzibar, Kenya, Mosambik og Sør-Afrika.

>> KOLONITID! Nordmenn på eventyr og big business i Afrika og Stillehavet (Bergen Museum)

>> Viser Norges mørkere fortid (På Høyden, 26.6.09)

Utstillingen oh boka er et resultat av forskningsprosjektet «In the Wake of Colonialism. Norwegian Commercial Interests in Africa and Oceania» (Wake)

SE OGSÅ:

Nordmenn hentet slaver fra Drammen til Hawaii

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Kongolandsbyen i Oslo: Utstillinger av mennesker fra andre kulturer var i stor grad med på å bygge opp myten om hvit overlegenhet

Svensk dyrepark stiller ut dansende afrikanere

Forbruk som veldedighet: – Næringslivstopper snakker som koloniherrer

Nordmenn var langt mer involvert i kolonialismen enn de fleste tror. En ny bok og en utstilling i Bergen museum minner om en mørk epoke i Norges historie som det snakkes (for) lite om.

”Kolonitid. Nordmenn på eventyr og big…

Vil kartlegge det samiske Salten

Published on June 20, 2009 by lorenz Posted in Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tverrfaglig

Hvem kaller seg samer i Salten i dag, og hvem er sjøsamene? Finnes det en sjøsamisk kofte? Hva skjedde når jordbruket fortrengte samene og når nordsamisk reindrift kom inn over pitesamisk område?

Det er gjort veldig lite forskning på det samiske Salten, men nå skal historiker Bjørg Evjen, arkeolog Sven-Donald Hedman og sosialantropolog Johnny-Leo Jernsletten fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø sette igang et forskningsprosjekt med tema pitesamer.

>> les hele saken i Saltenposten

>> pitesamisk.no – Nettsiden til Pitesamisk forening med info om pitesamer

SE OGSÅ:

Bjørg Evjen – den første professoren i urfolksstudier

Religiøse motiver bak fornorskningen av samene

Avkoloniserer Sapmi med joiken

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Det er gjort veldig lite forskning på det…