Norge | antropologi.info

Barn blir ikke hørt

Published on May 6, 2008 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, kommune stat forvaltning, Norge, politikk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Utlendingsforvaltningen tar ikke barnas interesser på alvor ifølge en ny studie fra Institutt for samfunnsforskning (ISF). Barn som søker asyl, visum eller familiegjenforening skal bli hørt og deres meninger skal bli tillagt vekt. Men slik er det ikke, forklarer forskningsleder og antropolog Hilde Lidén:

– Ikke alle i utlendingsforvaltningen ser hensikten med å snakke med mindreårige barn i følge med foreldre eller foresatte, sier forskningsleder . Mange, inkludert barnas foreldre, synes at barn bør skånes for påkjenningen med å uttale seg. Vi mener imidlertid at barn ikke bør beskyttes for inkludering og innsikt, snarere bør barna ses som viktige bidragsytere for å få sin sak belyst.

Forskerne Hilde Lidén, Hilde Rusten og Monica Five Aarset har gjennomgått gjeldende regelverk og praksis hos utlendingsdirektoratet, politiet og utvalgte utenriksstasjoner.

Studien viser at informasjonsinnhenting fra og om barn ofte fører til at saken tilføres nye og viktige opplysninger.

Forskerne foreslår at barns uttalerett nedfelles i den nye utlendingsloven, i likhet med prinsippet om barnets beste.

>> les hele saken på ISFs hjemmeside

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

UDI splitter familier

Forsker på “intersexbarna”

Published on April 27, 2008 by lorenz Posted in kjønn, kropp, medisin og helse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvert år fødes 10-12 norske barn med ubestemmelig kjønn. De fleste blir ved hjelp av kirurgiske inngrep «gjort til» jenter, fordi det er enklere å konstruere kvinnelige kjønnsorganer enn mannlige. Antropolog Marit Vaula Rasmussen forsker på slike “intersexbarn”, melder Kilden.

Rasmussen er blant annet opptatt av hvordan disse møtes i medisinen og av behandlingsapparatet:

– Et barn – eller et menneske for den del – uten kjønnsidentitet er utenkelig og uhåndterlig, både juridisk og sosialt. For staten kan du ikke eksistere uten kjønn, for å få et personnummer og bli registrert som borger må du enten være mann eller kvinne.

“Intersex” er en god illustrasjon på at kjønn ikke gir opplagte kategorier, sier antropologen:

– Medisinens og statens håndtering av intersex viser at kjønn ikke er noe naturgitt som bare kan administreres, det må også formes. Når kjønnet er uklart, går staten inn og gjør en avgrensning ved hjelp av medisinen.

(…)

– Det har forbauset meg hvor lite denne praksisen blir diskutert, tatt i betraktning de vanskelige etiske utfordringene den tross alt fører med seg. Inngrepene kan få enorme konsekvenser for intersexbarnas psykiske helse og framtidige seksualliv.

>> les hele saken i Kilden

Jeg har tidligere skrevet om lignende forskning i Sverige. Cattis Grant skrev en oppgave i sosialantropologi ved universitetet i Stockholm om slike intersexbarn. Han skriver at grensen mellom kjønnskorrigering og omskjæring er flytende, se Antropolog: – Debatten om kjønnskorrigerende inngrep blant barn må løftes ut av sykehusene.

Marit Vaula Rasmussen har tidligere skrevet en oppgave om transkjønn og andre kjønn

Rana-debatten: De religiøse mot de sekulære?

Published on April 25, 2008 by lorenz Posted in islam, kristendom, Norge, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Debatten om Mohammad Usman Ranas vinnerkronikk “Den sekulære ekstremismen” om religionens plass i det norske samfunnet tar ingen ende. Men dreier debatten seg egentlig først og fremst om religion, om de sekulære mot de religiøse?

På en spennende debatt med Rana på Teologisk fakultet kom det fram at den sekulære staten ikke er en trussel for religionsfriheten – heller tvertimot. Problemet idag er heller at Norge ikke er en sekulær stat. Rana fikk mer støtte på debatten enn en kanskje hadde forventet.

Samtidig peker sosiologen Sharam Alghasi på i sin spalte i Morgenbladet at debatten reduserer “verden til en religiøs og en sekulær sfære hvor Mohammad Usman Rana blir til talsmann for den religiøse sfære, som setter spørsmålstegn ved det sekulære Norge og mangelen på toleranse overfor religiøsitet, mens Sara Azmeh Rasmussen blir en talskvinne for den sekulær sfæren som kjemper mot religiøs fanatisme.”

En kan nemlig også se Rana-debatten som uttrykk for en kamp mellom de verdikonservative og de verdiliberale i samfunnet. Rana mener de verdiliberale undertrykker de verdikonservative. “For å bli møtt med respekt i offentlig debatt må en godta en pakke meninger og blant annet være for kjønnsnøytral ekteskapslov, fri abort og “feminiseringen av mannen”, sa Rana.

For få dager siden skrev Lars Laird Eriksen en interessant kronikk der han forklarer hvorfor det er så vanskelig å tenke klart om forholdet mellom religion og samfunn. Historien blir fremstilt som en reise fra mørkt og dunkelt barbari til klar og rasjonell humanisme. Men vitenskap og fremskritt er slett ikke noen garantist for humanisme og det gode samfunn.

>> oppsummeringen av debatten “Sekularitet sikrer religionsfrihet?”

OPPDATERING: Ellen Munden Paalgard har skrevet et fint portrett av Rana i Universitas, se Ranas tro

Debatten om Mohammad Usman Ranas vinnerkronikk "Den sekulære ekstremismen" om religionens plass i det norske samfunnet tar ingen ende. Men dreier debatten seg egentlig først og fremst om religion, om de sekulære mot de religiøse?

På en spennende debatt med…

“Reinlykke”: Mediene kan faktisk fjerne fordommer

Published on March 28, 2008 by lorenz Posted in Kultur tradisjon kunnskap, media, Norge, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Ofte bidrar mediene til fordommer. Men serien om reindriftssamefamilien i “Reinlykke” fjerner fordommer og demper trakassering av reindrifta. Dette mener i hvert fall antropolog Ivar Bjørklund.

NRK har fulgt reindriftssamen Johan Mathis M. Eira, Junnan, og hans storfamilie i ett år gjennom arbeid og privatliv. 700 000 har i gjennomsnitt fulgt TV-serien.

Bjørklund roser serien fordi den gir et mer komplekst bilde av reindrifta. Han mener reindrifta over mange år er blitt fremstilt som en miljøødelegger, som en næring som ikke burde vært der.

-Serien er med på å gjøre bildet litt mer kompleks. Folk skjønner nå at verden ikke er så enkel, sier han.

>> les hele saken i nrk.no

NRK har lagt ut masse informasjon inkl videoer om serien, se NRKs sider om “Reinlykke” (tung side! må ha bredbånd)

SE OGSÅ:

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Biologisk mangfold og nomadisk pastoralisme: 10-år universitetssamarbeid Tibet-Norge

– Kolonitida lever videre i utenriksredaksjonene

Ofte bidrar mediene til fordommer. Men serien om reindriftssamefamilien i "Reinlykke" fjerner fordommer og demper trakassering av reindrifta. Dette mener i hvert fall antropolog Ivar Bjørklund.

NRK har fulgt reindriftssamen Johan Mathis M. Eira, Junnan, og hans storfamilie i ett…

Veier til et lykkelig liv – ny bok av Thomas Hylland Eriksen

Published on March 7, 2008 by lorenz Posted in bøker, forbruk, individ og samfunn, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Aldri har vi hatt det bedre materielt. Likevel klager vi. Hva er det som gjør livet verdt å leve? Antropolog Thomas Hylland Eriksen drøfter dette spørsmålet i den nye boka Storeulvsyndromet: Jakten på lykken i overflodssamfunnet som nettopp er blitt anmeldt i Morgenbladet.

Lasse Midttun er mer enn fornøyd of skriver:

Hylland Eriksens form er leservennlig som få andres. Han sier viktige og fornuftige ting på en så sprudlende og lett kåserende måte at man nesten ikke merker at man blir fortalt noe – et klassisk pedagogisk grep. Han er samtidig så rettferdig og anstendig at nesten alle noenlunde vettuge holdninger til lykkeproblemet får ordentlig behandling og blir skikkelig vurdert.

Hylland Eriksen faller heller ikke i fella med de enkle løsningene. Han lar han boken munne ut i omtale av noen hovedinnfallsvinkler til oppnåelse av lykke, en slags finalister, ifølge Midttun:

En av disse innfallsvinklene, eller svarene, er «42», hvilket jo er hva superdupercomputeren i The Hitch-Hiker’s Guide to the Galaxy hevder som meningen med livet. Dette er kode for at det egentlig ikke er noen mening med livet, at det dypest sett er absurd («mennesket føder skrevende over en grav», som Beckett uttrykte det) og at veien til lykken er aksept av denne absurditeten.

En annen vinkel på lykken for Hylland Eriksen er at det er tre ting som gir livet mening: «Å tro på Gud, å få barn og det tredje har jeg glemt», hvilket tar opp i seg de to klassiske trøsterne: religionen og familien, eller religion og darwinisme for dem som liker å se vitenskapelig på det.

Den tredje løsningen Hylland Eriksen nevner er det å strekke seg etter noe i livet, noe vanskelig, noe som krever hardt arbeid og mye innsats og helst godt samarbeid, og dette kaller han «Czikszentmihályi- og (Nils Arne) Eggen-metoden». Andre med mindre fotballkunnskap kan kanskje tenke på det som John F. Kennedy-holdningen: «We choose to go to the Moon and do the other things as well, not because they are easy, but because they are hard.»

>> les hele anmeldelsen i Morgenbladet

Boka er blitt omtalt (om enn veldig kort) i Østlandsposten og i Vårt Land. Den vil også være tema i NRKs frokost-tv på onsdag, 12.3.08.

OPPDATERINGER: Anmeldelse i Aftenposten: Misnøye i paradis og intervju i Lokalavisen Groruddalen: – Skituren skal være hard, kvikklunsjen skal inntas i motvind samt anmeldelse i Dag og Tid