search expand

Thomas Hylland Eriksen om fiskere, facebook og Groruddalen

– Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier Thomas Hylland Eriksen i et intervju med meg (på vegne av Culcom).

Høsten 2004 ble, UiOs største satsing på “flerkulturelle” spørsmål satt i lgang. Et av Culcoms målene var å gi en helt ny beskrivelse av Norge ved å utfordre måten vi tenker om forholdet mellom minoritet og majoritet på.

Han har nemlig allerede mange ideer for en eventuell fortsettelse av Culcom. Akkurat nå leder han et pilotprosjekt i Groruddalen. Planen er å studere dagliglivet i en drabantby. Masterstudent i antropologi Lykke Stavnes har allerede flyttet inn hos en vietnamesisk familie for å studere et borettslag.

Thomas Hylland Eriksen har også lyst på å forske på Facebook o.l. for å se hvordan internett bidrar til at vi får flere kontakter utenfor nasjonalstaten. Dessuten etterlyser han forskning på kystidentitet. Inspirert av tysk romantikk har norsk nasjonsbygging vært basert på innlandet, bondekultur og “Blut und Boden”:

Dersom kystidentiteten hadde blitt en offisiell norsk identitet, så kunne mye ha vært annerledes, mener han og forteller om matroser fra Nøtterøy som allerede for 200 år siden seilte på alle verdens hav.

– Det er en utbredt idé her om at du må ha en viss grad av isolasjon for å føle deg trygg på deg selv, og dette synet blir ofte brukt som legitimering av nasjonalisme og ekskludering. Jeg tror at man blir vel så trygg på seg selv ved å merke at man mestrer kontakten med andre folk og ved å oppdage at man har noe felles med folk som kommer fra helt andre steder.

– Her ligger det noe som er veldig siviliserende og som er helt nødvendig for at vi skal klare å komme oss gjennom dette århundre. Dette er samtidig noe det er intellektuelt interessant å forske på.

>> les hele intervjuet

>> Culcoms hjemmeside

- Målet var å omdefinere Norge. Vi er på vei, men det tar tid å etablere et nytt analytisk blikk og utfordre akademisk vanetenkning. Derfor tenker jeg mer og mer på muligheten til å fortsette Culcom-prosjektet noen år til, sier…

Read more

Ny bok løfter fram homoliv på bygda

bokomslag

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning – også på bygda. “Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet som gjetere, forteller antropolog Hans W. Kristiansen, som nylig lanserte boka Masker og motstand – Diskré homoliv i Norge 1920-1970, skriver Kilden.

Boka er basert på intervjuer med godt voksne og eldre homofile kvinner og menn, men mest menn. Til Kilden sier antropologen:

˗ Det er viktig å ikke underkjenne den prestasjonen som homofilt samliv i denne perioden representerer. En konservativ nostalgi har lagt lokk på disse fortellingene, når den rene bygda blir satt som motpol til den syndige byen. Eller også har urbanister satt bygdas trangsynthet opp mot byens frihet.

>> les hele kilden på Kilden

Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger. I Samtiden skrev han sammen med sosiologen Willy Pedersen artikkelen Når skeiv teori blir levd liv.

SE OGSÅ:

Antropolog Hans W. Kristiansen vil ha homoforskningen med på pensumlistene og inn i forelesningssalene

– Det må utvikles en antropologi om homofobi

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

A subculture of hefty, hirsute gay men is attracting the attention of academics

bokomslag

Homofile forhold mellom menn var forbudt i Norge fram til 1972. Likevel var det på den tida mulig å leve ut sin legning - også på bygda. "Jeg var svært overrasket over historiene om seksuelle relasjoner mellom tenåringer som jobbet…

Read more

– Klassebegrepet er mer aktuelt enn noensinne

Norske masterstudenter er flinke i å delta i samfunnsdebatten. Magne Flemmens kronikk Den nye overklassen utløste mye debatt som en annen sosiolog – Hans Erik Næss oppsummerer i blogginnlegget sitt Klasse, klasse, klasse.

Han er enig i mye av det Flemmen skriver, men deler ikke hans påstand om at klasse er et ikke-tema i norsk samfunnsforskning. “Diskusjoner om sosial ulikhet lever i beste velgående”, skriver Næss.

>> les hele innlegget

Flemmens masteroppgave er tilgjengelig på nett

SE OGSÅ:

Skal ta mastergrad i luksus

Det lukkede rommet rundt arbeiderklassen: Oppgave om arbeiderklasseidentitet

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

Nyrike er annerledes

– Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Den antropologiske aktivisten – Intervju med Johannes Wilm om marxistisk antropologi

Norske masterstudenter er flinke i å delta i samfunnsdebatten. Magne Flemmens kronikk Den nye overklassen utløste mye debatt som en annen sosiolog - Hans Erik Næss oppsummerer i blogginnlegget sitt Klasse, klasse, klasse.

Han er enig i mye av det…

Read more

– Arbeidsinnvandring betyr innovasjon

Ved å se polske arbeidere først og fremst som (billig) arbeidskraft går bedrifter glipp av mye kunnskap som de kunne ha brukt til å forbedre rutiner og produkter, påpeker Gunn Camilla Stang i sin masteroppgave som er interessant lesning. Debatten om arbeidsinnvandring bør ikke bare handle om sosial dumping, men også om læring og kunnskapsoverføring, mener hun.

I organisasjonsteori er mangfold blant ansatte knyttet til nye ideer, kreativitet og innovasjon. Dette perspektivet er dominerende i de såkalte “kunnskapsintensive” bransjene, men hvorfor ikke i byggebransjen? Byggebransjen er også kunnskapsintensiv: “Håndverk handler om kunnskap og det betyr at det krever nytenkning og innovasjon”, sier hun.

Hun minner også på om at en finner mange eksempler på kunnskapsoverføring som konsekvens av arbeidsinnvandring hvis en tar en titt i historien. Industrialiseringen av Norge skjedde stort sett med ekspertise fra utlandet.

Oppgaven er ikke tilgjengelig på nett før om slutten av juni, men jeg har intervjuet henne på vegne av forskningsprogrammet Culcom >> les intervjuet

SE OGSÅ:

– Åpne grenser er løsningen

Hvordan innvandrere bygde opp Kongsberg

Migrasjon mer effektiv enn bistand

– Arbeidsinnvandrere «redder» og «truer» velferdsstaten

Arbeid uten kunnskap? Kritikk av begrepet kunnskapsbedrifter

Ved å se polske arbeidere først og fremst som (billig) arbeidskraft går bedrifter glipp av mye kunnskap som de kunne ha brukt til å forbedre rutiner og produkter, påpeker Gunn Camilla Stang i sin masteroppgave som er interessant lesning. Debatten…

Read more

– Mangfald er på moten, men kravet til normalitet er skjerpa

– Det er blitt mindre toleranse for å vere annleis dei siste tiåra. På nokre felt har toleransen truleg auka, men på andre område er det blitt trongare, sier antropolog Jan-Kåre Breivik til Bergens Tidende.

Ifølgje Breivik er kravet til normalitet mer påtrengende i Norge enn i mange andre land. “Normalitetstyranniet” har fått fornyet styrke, mener han. Røykeloven og fokuset på overvekt og ernæring er eksempler på dette.

Han peker også på at stadig flere fenomener blir diagnostisert, blant annat dysleksi, ADHD:

– Dess fleire diagnosar, dess sterkare krav til normalitet. Å vere dyslektikar eller ha ei lettare form for bipolar liding, til dømes, blir til avvik.

“Sett på spissen kan vi seie at rasehygieniske tankar er tilbake”, sier han:

– Rasehygiene vart på 1930-talet sett på som vitskapeleg og var utbreidd i Noreg. Sjølv om sosialdemokratiske regjeringar i etterkrigstida har tatt avstand, var helsepolitikken i mange tiår prega av dette – av tanken om å dyrke fram ei sunn befolkningsmasse.

>> les hele saken i Bergens Tidende

Breivik har forsket på døve i flere år, se bla. teksten min Døve som etnisk gruppe? og tidligere innlegg Ute med ny bok om døve som verdensborgere, New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority, – Snakk om normalitetssentrisme! og Thomas Hylland Eriksen: “Mangfold er bra, men forskjell er dårlig”

Jeg må også tenke på teksten Mer opprør, takk! der jeg påpekte at det er dårlig nytt at norsk ungdom blitt mer sosialt tilpasset og snillere.

- Det er blitt mindre toleranse for å vere annleis dei siste tiåra. På nokre felt har toleransen truleg auka, men på andre område er det blitt trongare, sier antropolog Jan-Kåre Breivik til Bergens Tidende.

Ifølgje Breivik er kravet til normalitet…

Read more