Nå er masteroppgaven om FrP på nett. Antropolog Thomas Hongseth Sverdrup har vært på grillfest med FrP, stått på stand og vært på mange møter i lokallaget.
Antropologen har vært mest interessert i hvordan FrP-ideologien skapes. Oppgaven gir også noen pekepinn på hvorfor FrP er blitt attraktiv for medlemmene:
Mye av oppmerksomheten har vært rettet mot partiets økende oppslutning blant velgerne. Det har derimot ikke vært svært lite fokus på den økende oppslutningen av medlemmer.
I motsetning til RV som Thomas Hongseth Sverdrup har oppsøkt i begynnelsen av feltarbeidet, har FrP-medlemmer lite politisk erfaring fra før. FrP legger til rette at også folk uten erfaring føler seg velkommen. Dette kan bidra til å forklare at FrP er det eneste av partiene på Stortinget som har hatt en medlemsøkning de siste årene, skriver antropologen:
Medlemmene i RV sitt lokallag hadde høyere utdanningsnivå enn hva medlemmene i Fremskrittspartiet sitt lokallag hadde. Medlemmene i RV lokallaget var for det første medlemmer i andre organisasjoner ved siden av partiet. Og de fleste var, eller hadde vært, aktive i disse. Dette var organisasjoner som Nei til EU, Palestinakomiteen, Natur og Ungdom, og ulike kvinnenettverk. Ett av medlemmene i RV sitt lokallag var også leder i en av landets sterkeste fagforeninger.
(…)
Ser en på medlemmene i lokallaget sin politiske bakgrunn, har de lite politisk erfaring fra tidligere. Når de har blitt medlemmer er de blitt kontaktet og fulgt opp, og har på den måten tilegnet seg organisatorisk og politisk erfaring. Partiet inviterer medlemmene på ulike kurs hvor de får innføring i alt fra politisk debatt, ideologi og i byråkratiske prosesser i kommune og bydel. Medlemmene fremhever også at denne prosessen har et inkluderende element ved at tilbudene er tilrettelagt, slik at det spiller liten rolle om man har åtte års universitetsutdannelse eller ikke har noen skolegang overhodet.
(…)
Jeg vil hevde at den måten partiet møter sine nyinnmeldte medlemmer, kan bidra til å forklare at det er det eneste av de partiene på Stortinget som faktisk har hatt en medlemsøkning de siste årene. På bakgrunn av hva medlemmene i lokallaget forteller, kan det se ut til at partiet lykkes å møte sine nye medlemmer på en inkluderende måte. Noe som kanskje kan bidra til at terskelen for å bli aktiv for partiet senkes.
Antropologen har lagt merke til at medlemmene fremstiller både partiet og seg selv som stigmatisert. Ved å stadig komme tilbake til bestemte nøkkeltemaer skapes det samhold. Og disse nøkkeltemaene er innvandring og “sosialistene” (= opposisjonen). Sentralt er hvordan medlemmene bekrefter hverandres historier om innvandrere og “sosialistene”, mener han.
Mange av oss har lagt merke til at nesten hver nyhetssak i blir omformulert som en sak om innvandring i nettavisenes kommentarfelt. Lignende opplevelser har også antropologen hatt. Han forteller om en samtale før det første styremøtet etter sommerferien. De snakker om hva de har gjort om sommeren:
Solveig hadde vært mye oppe ved Djupetjernet, et populært badevann ikke mange minuttenes gange fra boligområdene. Hun påpeker hvor ille det er at folk griller oppe ved vannet. ”Det burde vært forbudt.” Hun påpeker at uansett hvor man gikk rundt det vannet ble man sittende i grillosen. ”Særlig ille er det med innvandrerne. De tar med hele storfamiliene, sitter der oppe og griller alle måltidene…Det burde vært forbudt.”
Et annet eksempel fra grillfesten før valgkamp-åpningen:
Etter at alle rundt bordet hadde hilst, kom samtalen raskt inn på innvandring. Mathias spurte hvor mange stemmeberettigede det var i Norge, George svarte at han ikke viste. Regnet litt på det. I utregningen sier George ”Så har vi 350 000 nye landsmenn da”. ”Det er 350 000 for mange” kvitterer Mathias raskt. ”hehe, ja det er hva jeg sier også” svarer George. Dermed hadde de funnet tonen.
Antropologen kommenterer:
Når Solveig trakk frem et nøkkeltema i samtalen, var det mens hun snakket med personer som hun ikke kjente noe særlig fra før. I den sammenhengen kan det sees som en måte å bryte isen på ved å lede samtalene inn på et område hvor en antar at man deler oppfatning. Håkon bringer islam og muslimer på banen som en måte å få de andre med i samtalen.
Relasjonen til “de andre” er sentralt i disse nøkkeltemaene, skriver han. For å forstå relasjonen mellom Fremskrittspartiet og “de andre” er begrepet skismogenese nyttig. Skismogenese beskriver eskalerende selvforsterkende utviklinger:
Det som gjør det relevant å trekke skismogenese inn i denne sammenhengen er at dette har trekk av en kumulativ prosess, holdningene bygger på seg og fungerer selvforsterkende. På den måten øker avstanden mellom partene gjennom kontakt.
(…)
Venstresiden blir med andre ord oppfattet som om de vet best hva som er best for alle andre. Dette vil igjen påvirker Fremskrittspartiet sine handlinger. Det er viktig å merke seg at dette foregår i en relasjon mellom to parter, begge partene definerer seg mot hverandre.
Her er også begrepet folk flest sentralt der FrPere definerer seg mot “sosialistene” som de ser på som folk med høy utdanning, som verdensfjerne og naive, bl.a. i innvandringspolitikken:
Folk flest sin kunnskap er erfaringsbasert og kommer ikke fra akademia. Slik sett kan den kanskje forståes som mer autentisk enn sosialistenes kunnskap. Bruken av folk flest kan slik sett sees å appellere til folks erfaringer og kunnskap ved at den gjør disse erfaringene likeverdige mot noe annet.
Slagordet Fremskrittspartiet for folk flest, kommuniserer at Fremskrittspartiet er åpent for alle, det formidler en folkelighet og markerer på den måten også en avstand til elitene. Ved at begrepet kan sees som inkluderende på denne måten kan en se at det vil kunne bidra skape en følelse av tilhørighet.
Dette er kun få utdrag fra oppgaven. Den er godt skrevet, lettlest og kan lastes ned fra UiOs digitale bibliotek (DUO) (Link oppdatert 27.5.2018)
I forskningsprogrammet Culcom ble det skrevet to relaterte oppgaver. – Det er viktig å forstå FrPs vekst i sammenheng med en elitistisk og normativ dom over populistiske partier, mener Tor Espen Simonsen som undersøkte høyrepopulismen i Danmark og i Norge. Om en lignende front mot “sosialister og muslimer” skriver Pål Espen Kapelrud i sin oppgave om karikaturstriden. Publiseringen av karikaturene er ikke bare rettet mot muslimer men også mot “sosialistene”.
