search expand

Danske tilstander i Norge

Ønsker vi danske tilstander i innvandringsdebatten i Norge? Dette var tema for en debatt i Oslo igår. Danske tilstander i Norge heter tilfeldigvis også kommentaren min i den nye utgaven av avisa Utrop. Den begynner slik:

En sint araber truer oss på forsida. “Innvandring er vår tids største utfordring”, forklarer bildeteksten. Lenger inne i bladet varsler Ole Jørgen Anfindsen en borgerkrig og Sigurd Skirbekk advarer: “Snart er nordmenn en minoritet i sitt eget land”. “Noen ganger er vestlige verdier best”, fastslår redaktøren i lederen. Nei, det er ikke utklipp fra FrPs partiavis. Heller ikke fra Human Rights Service sine rapporter. Sitatene stammer fra Dagbladets nye satsing, nyhetsmagasinet Memo.

>> les hele teksten “Danske tilstander i Norge”

SE OGSÅ:
Allierer seg med ytre høyre: Dagbladets nye kampanje mot innvandrerforskningen

Ønsker vi danske tilstander i innvandringsdebatten i Norge? Dette var tema for en debatt i Oslo igår. Danske tilstander i Norge heter tilfeldigvis også kommentaren min i den nye utgaven av avisa Utrop. Den begynner slik:

En sint araber truer oss…

Read more

Disputerer om politiske helleristninger i Østfold

Blant arkeologer har det vært vanlig å se helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion basert på tilbedelse av solen, kilden for alt liv, og en dyrking av fruktbarhet. I en fersk doktoravhandling hevder arkeolog David Vogt at helleristningene i Østfold i stedet kan ses som maktgraffiti som sier “Her ruler vi, ikke kødd med oss?” ifølge forskning.no. Det er mye tøffe krigere med hjelmer og sverd, store skip som var et militært hjelpemiddel, og vogner som var makt- og høvdingsymboler.

Han sier:

– Dette med å tolke helleristninger i forbindelse med soltilbedelse og fruktbarhetskultus har vært standard tankemåte innen bronsealderforskningen når det gjelder tolkning av helleristninger. Men tankemåten bygger på foreldede teorier i samfunnsvitenskapelige fag som sosiologi og sosialantropologi, teorier som ble forlatt i disse fagene allerede på 1920-tallet. Men i arkeologien har dette vært med videre som en underliggende struktur.

Det som har vært mitt prosjekt har vært å dekonstruere denne myten og å heller begynne på nytt, og prøve å bringe helleristningene og symbolene på dem mer i kontakt med moderne tenkning.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Helleristninger i Østfold har sin egen dialekt (Varden)

Helleristninger i grensebygd – Bohuslän / Dalsland – Østfold

Blant arkeologer har det vært vanlig å se helleristninger i sammenheng med bronsealderens religion basert på tilbedelse av solen, kilden for alt liv, og en dyrking av fruktbarhet. I en fersk doktoravhandling hevder arkeolog David Vogt at helleristningene i Østfold…

Read more

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Antropolog Marianne Gullestad er aktuell med en ny bok om nordmennenes forhold til “de andre”, melder Institutt for samfunnsforskning:

I boken identifiserer hun noen av de hverdagslige forutsetningene som ligger bak at bestemte forestillinger om nasjon, kultur og hudfarge nå er selvfølgelige for mange. Spesielt viser hun hvordan det helt umerkelig legges større vekt på avstamning og “blodets bånd” enn før. Hvert menneske må nå “finne seg selv”, og dette gjør at etnisk og religiøs kultur har kommet i forgrunnen til fortrengsel for sosial klasse og økonomisk ulikhet.

(…)

Hun argumenterer for å legge mindre vekt på den etniske nasjonen – med sitt fokus på avstamning og kultur – og mer vekt på det politiske nasjonsbegrepet – med sitt fokus på demokrati og statsborgerskap.

>> les hele pressemeldingen

SE OGSÅ:
Marianne Gullestad: Normalising racial boundaries. The Norwegian dispute about the term ‘neger’

Marianne Gullestad: Blind Slaves of our Prejudices: Debating ‘Culture’ and ‘Race’ in Norway

Marianne Gullestad: Det mangfoldige Norge. Forestillingen om det homogene Norge er med andre ord en myte

Forskning som livsform – Intervju med Marianne Gullestad

Antropolog Marianne Gullestad er aktuell med en ny bok om nordmennenes forhold til "de andre", melder Institutt for samfunnsforskning:

I boken identifiserer hun noen av de hverdagslige forutsetningene som ligger bak at bestemte forestillinger om nasjon, kultur og hudfarge nå er…

Read more

Sameflagget velkommen i 17.mai toget i Oslo

Skolebarn i Oslo oppfordres nå til å bruke det samiske flagget i 17.mai-toget. Men selvom sameflagget nå ønskes velkommen i barnetoget, vil kommunen ennå ikke heise det samiske flagget utenfor offentlige bygg på grunnlovsdagen, melder Sami Radio. Ifjor hadde det vært mye oppstyr rundt bruken av det samiske flagget i Oslo.

Skolebarn i Oslo oppfordres nå til å bruke det samiske flagget i 17.mai-toget. Men selvom sameflagget nå ønskes velkommen i barnetoget, vil kommunen ennå ikke heise det samiske flagget utenfor offentlige bygg på grunnlovsdagen, melder Sami Radio. Ifjor hadde…

Read more

Et antropologisk blikk på pendlerkulturen

Arne Hjorth Johansen (“Hjorten”) kjører mye buss og har skrevet en morsom sak om de uskrevne sosiale kodene som etterhvert utvikler seg på en buss med mange pendlere:

De fleste pendlerne har lange dager, og er derfor trøtte om morgenen. På morgenbussen forventes det derfor en viss grad av stillhet. Høy prating, latter og mobiltelefonering er derfor “frowned upon”. På ettermiddagsbussen hjem er terskelen for støy mye høyere. Moderat prating er helt ok, det samme med bruk av mobiltelefon, så lenge man benytter “innestemme”.

Som regel er det fred og fordragelighet på bussen, men innimellom dukker det opp busspassasjerer som ikke er pendlere, og som dermed ikke helt kjenner kodene. Disse er lett gjenkjennelige, blant annet fordi de som regel er våkne i blikket om morgenen, og fordi de svært ofte reiser to eller flere sammen.

>> les hele saken “Samtaler på buss”

Jeg må tenke på noe pedagog Ivar Morken sa til meg i et intervju:

– Jeg vokste opp i en arbeiderfamilie med besteforeldre som var husmenn. Mennene i nabolaget var ukependlere, mange jobba rundt om på Østlandet i bygg- og anleggsbransjen, mange pendla til Oslo. Det samme gjaldt for en rekke Østlandsbygder. Men hva er tatt vare på av pendlerkulturen? Hva står det om pendlerne i bygdebøkene? Noen ganger tenker jeg at samtalene i ”pendlerbilene“ hadde vært verdt et studium: Hva ble det snakket om i bilene fredag og søndag kveld? Hvilken betydning hadde den felles arbeidsreisen for klasseidentitet og idespredning?

Arne Hjorth Johansen ("Hjorten") kjører mye buss og har skrevet en morsom sak om de uskrevne sosiale kodene som etterhvert utvikler seg på en buss med mange pendlere:

De fleste pendlerne har lange dager, og er derfor trøtte om morgenen. På…

Read more