search expand

"Hodeplagg er obligatorisk": Den skjulte islamiseringen av 17.mai

bunad Hijab-tvang på 17.mai? “Hodeplagg er obligatorisk”, skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så bra og en må være medlem for lese den her noen utdrag, gjengitt med forfatterens tillatelse (Bilde til høyre fra Eirik Newth, kilde: flickr, bildet lenger nede fra Atle Brunvoll, også fra flickr)

Advarsel! Skjult islamisering av Norge er i gang!

Av Muhammad Mohsan Basit

Kjære landsmenn, det er med skrekk og gru at jeg skriver om det jeg har oppdaget. Og jeg anser det som min plikt overfor fedrelandet og grunnloven å dele denne erkjennelsen med dere, mine kjære venner: Det land som våre fedre bygget med sine bare hender og oljesølte lommer, mens mødrene har grett, er kuppet av våre egne medier som kjemper for å islamisere landet – foran øynene våre! Og (nesten) ingen taler imot dette, som de fleste ikke engang vil innse!

I dekke av å treffe nasjonaldagsstemningen, trykker særlig papirmediene artikkel etter artikkel for å få oss til å bruke bunad-plagget. Til og med pålitelige og nasjonslojale VG har blitt med i denne kampen.

Bra med bunad-artikler, tenker du? Akk, om det bare var så uskyldig! Faren er helt åpenbar i en Aftenposten-artikkel der bunaden framstilles som et kult plagg for menn. Og oppi denne verbale voldtekten av det norskeste av det norske, legger avisen inn bilder av kvinner som bærer dette satanske kvinneundertrykkende sløret!

(…)

bunad Også på selveste 17. mai ifjor ble min landsfølelse vanæret, da NRK intervjuet en ”ekspert” på bunader på selveste Karl Johans gate. Det hun fortalte om de tilsynelatende uskyldige “tradisjonene”, var at kvinner ikke skal bruke sminke eller solbriller når de går i bunaden, og i tillegg er ikke bunaden komplett før hodeplagget er på plass. Dette viste denne “eksperten” demonstrativt ved å dekke til de to modellene som hadde stilt opp i bunad. “Nå er dere virkelig fine”, sa journalisten mens modellene forsøkte å bevare det falske smilet.

Jeg er redd vi er under et ekstremt farlig angrep. Disse såkalte “norske” bunadsreglene er blitt gjengitt i VG. Der regel nr 1 er: Hodeplagg er obligatorisk: Dette er en del av alle bunader, både for kvinner og menn. Hodeplagget hører med.

Jeg spør, hvem vet ikke innerst inne at alle kvinner som dekker til sitt hode – om det ikke er med en hatt eller en hjelm på krigens fronter – at disse enten er ofre for tvang eller ikke vet sitt eget beste?

Tidspunktet kan ikke være tilfeldig. Samtidig som Carl I. Hagen trer av, ser vi at den fjerde statsmaktens sanne ansikt tør vise seg. Vi står i gjeld til Herr Hagen som avslørte at norske kvinner kun har båret tørkleet for å beskytte seg mot vær og vind; for sannelig var det norske været hardt i gamle dager; men siden det i vår tid har sluttet å blåse så kraftig er det slutt på bruken av den slags. Med unntak av disse eldre damene man kan støte på, men som sikkert er senildemente alle sammen. La dere ikke forledes til å tro at tørkleet eller sløret eller skautet er en del av vår kulturarv.

Hagen, takk for dine mange år som landets beskytter! Og måtte Dovre unngå fall, også uten deg, i all framtid!!

Artikkelen utløste en lang debatt, hittil er det 72 kommentarer. Muhammad Mohsan Basit presiserer at han ikke har noe imot bunader:

Jeg hater ikke bunader, men det er i stor grad fordi bunaden for meg virker fryktelig unorsk. Faktisk ganske internasjonal. Det er en del indianske tradisjonelle drakter som ligner så mye at de for et utrent øye kunne vært en bygdebunad fra Norge. Og ikke bare blant indianere. Tradisjonelle drakter over store deler av sentral-asia ser ut som bunadene. Derfor er det kult. Nordmenn er asiater de også.

bunad Gudbrandsdalen Jeg kan legge til at spørsmålene og svarene i Dagbladets nettmøte med en Bunads-ekspert er en studie verdt! På nettsiden til Bunadsrådet er det mange norske kvinner med skaut, f.eks. kvinnen til venstre (fra Gudbrandsdalen)!

OPPDATERING:

Teksten ble nå publisert i en post-17.mai-versjon i Dagbladet!

SE OGSÅ:

Et barneperspektiv på hijab – om boka Hijab i Norge

Begrepsforvirring om hijab – om boka Hijab i Norge – Trussel eller menneskerett?

Et flerkulturelt Bunads-Norge og norske stammeidentiteter

17.mai, nasjonale symboler, særtrekk, drømmer og andre pinligheter

17.mai for alle

Haan ji, hume is mulkh se mohabbat hai – For «Ja, vi elsker dette landet» på urdu! (Vårt Land, 15.5.06)

bunad

Hijab-tvang på 17.mai? "Hodeplagg er obligatorisk", skriver VG i 10 bud for bunadsbruk i anledning nasjonaldagen 17.mai. En skjult islamisering er igang! advarer Muhammad Mohsan Basit i et (satirisk) innlegg i medlemsbloggen på nettstedet underskog. Siden teksten er så…

Read more

“God faktabok om samepolitikk”

Norsk samepolitikk 1945–1990. Målsetting, virkemidler og resultater heter en ny bok av Bjørn Aarseth som har jobbet med samiske spørsmål i flere tiår. I dagens Klassekampen kan vi lese anmeldelsen av Svein Lund som skriver euforisk:

For den som vil vite kva som har skjedd i norsk samepolitikk, når det skjedde og kven som meinte kva, er denne boka vanskelig å komme utanom. (…) Om ho kanskje ikkje blir folkelesing i alle heimar, bør ho i alle fall finnast i alle bibliotek og skolar, og studerast av alle som deltar i offentlig debatt om samiske spørsmål.

>> les anmeldelsen på Svein Lunds hjemmeside (tidligere publisert i Finnmark Dagblad)

Norsk samepolitikk 1945–1990. Målsetting, virkemidler og resultater heter en ny bok av Bjørn Aarseth som har jobbet med samiske spørsmål i flere tiår. I dagens Klassekampen kan vi lese anmeldelsen av Svein Lund som skriver euforisk:

For den som vil vite…

Read more

Lager film på et av de største samiske dramaer noensinne

20 år etter suksessen “Veiviseren” har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk “dream team” i storsatsingen “Kautokeino 1852”, skriver Aftenposten. Gaup – som er i slekt med flere av opprørerne – har siden guttedagene drømt om å lage film på et av de største samiske dramaer noensinne.

Aftenposten forklarer:

Høsten 1852 toppet lengre tids gnisninger seg med at handelsmannen og lensmannen i Kautokeino ble drept, og presten ble alvorlig skadet. Kramboden, selve syndens pøl, ble brent.

Samer reagerte sterkt på at handelsmannen utnyttet dem. Han solgte sprit og tok stadig flere rein i betaling. Lensmannen støttet handelsmannen, og presten forkynte ikke den lære som samene ønsket. Ingen av dem kom fra bygda. To av samene, Aslak Hætta og Mons Somby, ble utpekt som hovedmenn bak opprøret og ble halshugget to år etter. Flere andre som deltok i dramaet fikk lange fengselsstraffer.

– Myndighetenes brutale reaksjon i 1852 gjorde at det tok hundre år før samene igjen våget å stille krav til myndighetene, sier Gaup til Aftenposten.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Strid rundt storfilmen om Kautokeino-opprøret (Dagbladet, 6.1.06)

Intervju med Nils Gaup om Kautokeino-filmen (sjaman.com, 9.3.06)

De helliges opprør: Den hollandske sosialantropologen Nellejet Zorgdrager har skrevet en skjellsettende avhandling om sameopprøret i Kautokeino i 1852 (Dagbladet, 1.7.97)

Kautokeinoopprøret og Læstadius – foredrag av antropologen Nelljet Zorgdrager

Reidar Hirsti: Det blodige sameopprøret (Aftenposten, 5.5.97)

Kautokeino-opprøret 1852. Av Roald E. Kristiansen, Universitetet i Tromsø

20 år etter suksessen "Veiviseren" har regissør Nils Gaup samlet det han kaller et nordisk "dream team" i storsatsingen "Kautokeino 1852", skriver Aftenposten. Gaup - som er i slekt med flere av opprørerne - har siden guttedagene drømt om å…

Read more

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

Bladet Forskningsetikk intervjuer antropologen Runar Døving som har forsket mye om mat. Her trekker Døving en parallel mellom mat og grammatik: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen – grammatikken er den samme:

– Jeg har lyst til å trekke en parallell mellom mat og grammatikk: Selv om det er kommet nye ord inn i det norske språket, så er syntaksen den samme. Ditto for maten. Vi spiser to kalde måltider om dagen, og et varmt – frokost og formiddagsmat er kald mat, middagen er varm mat og består av protein, fisk, kjøtt eller fugl, karbohydrat, potet, pasta eller ris, samt en grønnsak av noe slag. Om grønnsaken er artisjokk eller gulrot spiller ingen rolle. Om det er ris, pasta eller potet som tar karbohydratplassen, spiller heller ingen rolle. Grammatikken er den samme! Det er det jeg mener: De nye diettene tilpasser seg den norske matgrammatikken på samme måte som nye ord må passe inn i norsk syntaks.

>> les hele intervjuet i bladet Forskningsetikk

Forskningsetikk intervjuer også Marianne Lien om temaet Trygg mat mer verdt enn sunn mat? – noe som hun snakket om på seminaret Trygghet i en transnasjonal tid

SE OGSÅ:

Runar Døving ønsker død over matpakka

Runar Døving forteller om “Den hellige matpakka”

Runar Døving om nordmenn på ferie og en debatt om matpakka (se også kommentarene)

Bladet Forskningsetikk intervjuer antropologen Runar Døving som har forsket mye om mat. Her trekker Døving en parallel mellom mat og grammatik: Matvanene endrer seg ikke så mye som media gjerne ha det til. Grundstrukturen - grammatikken er den samme:

– Jeg…

Read more

Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

Dag og Tid skriver om forskningsprosjektet natur- og kulturbasert næringsutvikling i Telemark der antropolog Dag Jørund Lønning kartlegger hvordan Telemarkskua kan spille en rolle i næringsutvikling i Telemark.

15.–16. juni arrangeres det en stor internasjonal konferanse i Seljord: «Bygdeliv 2006. Kulturlandskapet og kulturell identitet». 17. juni er det så festdag i Kviteseid, der det skal avdukes en bronseskulptur av ei telemarksku i full størrelse med kronprinsparet til stede.

Antropologen forklarer:

– Telemarksfeet er omspunne av mytar og mange soger. Her er innslag av soger om tussekyr som kom inn i flokken, her er forteljingar om korleis telemarksfeet varslar vêret ved å te seg på visse måtar, og soger om klokskapen hjå desse dyra. Sogene skal no samlast inn og nyttast mellom anna i reiselivssamanheng. Sogene gjev meirverdi til Telemark som reiselivsprodukt. Det er utsikter til at telemarksfeet vil få sitt eige museum òg, eller lat oss kalla det opplevingssenter – i Seljord.

>> les hele saken i Dag og Tid

SE OGSÅ:

Dag Jørund Lønning: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark

Dag Jørund Lønning: Stemningar til sals: Landskap som ressurs i kulturøkonomien

Lanserer Telemarkskua i Europa. Telemarkskua er eit viktig symbol for fylket vårt, sier Dag Jørund Lønning

Dag Jørund Lønning: Tankar om ungdom og Bygdenoreg i ei brytningstid (pdf)

Dag og Tid skriver om forskningsprosjektet natur- og kulturbasert næringsutvikling i Telemark der antropolog Dag Jørund Lønning kartlegger hvordan Telemarkskua kan spille en rolle i næringsutvikling i Telemark.

15.–16. juni arrangeres det en stor internasjonal konferanse i Seljord: «Bygdeliv 2006. Kulturlandskapet…

Read more