“Before we had apartheid, now we have nature conservation”, kan man høre folk si i Sør-Afrika. “Det er klare historiske sammenhenger mellom forvaltning av natur og framveksten av raseskillepolitikk og apartheid”, skriver antropolog Rune Flikke i den nye utgaven av Antropress – et tidsskrift som ble utgitt av sosialantropologistudenter i Oslo.
Temaet for den nye utgaven er “Natur og samfunn”.
Flikke skriver:
I desember 1900 ble det oppdaget et stadig økende antall døde rotter i havneområdet. Noen uker senere ble de første menneskene syke. Dette la grunnlaget for hva som har blitt omtalt som ‘sanitasjonssyndromet’—en politisk prosess som la vekt på å fjerne afrikanere fra byene, som et offentlig helsetiltak. Senere forskning har vist at sykdommen kom med britiske handelsskip fra India og utbredelsen var begrenset til hvite boligområder i havna. Likevel ble afrikanere gjort til syndebukker. De ble først midlertidig tvangsflyttet til en søppelplass utenfor byen før de til slutt mistet eiendomsretten i 1902.
Den politiske retorikken fokuserte på sanitasjon og forbandt afrikanere med møkk—‘farlig natur’—som truet bylivet i kraft av assosiasjonen som var etablert mellom møkk, urenhet og smittefare. (…) Fysisk avstand til afrikanere ble kort og godt sett på som helsebringene, slik vi fokuserer på kosthold og trening.
Vern av natur blir ofte brukt som unnskyldning for å etablere naturlige hindringer som begrenset kontakten mellom svarte og hvite:
Jeg har i den senere tid jobbet litt med Knut Nustad (NUPI og UMB ). Nustads forskning hvordan introduksjonen av iSimangaliso wetland park på UNESCOs World Herritage liste har skapt sterke reaksjoner blant den lokale zulubefolkningen. De hvite naturvernaktivistene—interessene her faller tydelig langs gamle raseskiller—ekskluderer afrikanere fra parkene med referanse til overnasjonale regler og retningslinjer for naturvern.
Med den problematiske historien i Sør-Afrika forenkler det prosessen, selv om det ikke minsker konfliktene. Lokalbefolkningen på sin side ser den historiske kontinuiteten og peker på hvordan de på ny har blitt ekskludert fra landområder. En holdning som “before we had apartheid, now we have nature conservation” er ikke uvanlig. De historiske linjene viser klart hvordan afrikanere har blitt ekskludert fra land med referanse til deres forhold til natur. (…) Som mennesker er de nå ekskludert fra natur og må derfor tvangsflyttes fra områder som omdefineres som nasjonalparker.
>> les hele saken i Antropress
Andre saker i Antropress handler om mannsroller, biologisk antropologi, intervjuer med masterstudenter, parforhold og feltarbeid og mye mer.
Antropress blir også lest utenfor akademia. Østkantavisa skriver om en sak av Thea Marie Astrup i forrige nummer av tidsskriftet: Fra ghettoen til østkanten – om sko som henger fra ledninger rundt omkring i byen.
SE OGSÅ:
"Before we had apartheid, now we have nature conservation", kan man høre folk si i Sør-Afrika. "Det er klare historiske sammenhenger mellom forvaltning av natur og framveksten av raseskillepolitikk og apartheid", skriver antropolog Rune Flikke i den nye utgaven av…
