search expand

Landbruk: Etiopia viser veien

Etiopia assosierer mange med tørke og hungerkatastrofe. Men landet har et av verdens vakreste kulturlandskap og et innovativt landbruk som også Norge kan lære av, forklarer antropolog Dag Jørund Lønning i en kronikk i Nationen.

Etiopias landbrukslandskapet burde minne oss på at det fins flere veier til utvikling og at størst ikke alltid er best, skriver han:

Ferske landbruksvarer er tilgjengelege i rikeleg monn på marknaden i ein kvar etiopisk by. Dette skjer innanfor ein landbruksstruktur der gjennomsnittsgarden er på 0,7 hektar, eller 7 mål om ein vil! Der økonomane i vår tid har rekna seg fram til at ein bonde i vesten må ha mange hundre mål «for å kunna leva av det», som det så fint heiter, livnærer desse etiopiske småbruka heile familiar både i høve basismat og innkjøpsvarer.

Det etiopiske landbruket er et eksempel på en form for utvikling som kalles involusjon:

Involusjon er prøving og feiling med basis i dei ressursar som naturleg finst på staden. Nøkkelen til suksess innanfor denne produksjonsformen er kreativitet. Den som er mest nyvinnande i bruken av dei lokale ressursane, er også den som tek første steget vidare. Samstundes kjem det heile tida impulsar utanfrå.

Han forteller også om et eksempel på hvordan etiopiske bønder intensiverte matproduksjonen på sine egne premisser uten intensive produksjonsmodeller og giftig kunstgjødsel.

For å dyrke en ny rissort har hele landsbyen slått seg sammen:

Arbeidet skjer med dei same gamle trereiskapane. Det er framleis oksen som pløyer opp jorda, og den einskilde familiemedlem går etter med trehakker. (…) Den store løyndomen i det produktive etiopiske landbruket er tilgjenge på arbeidskraft. Både store og små, mannlege og kvinnelege hender er i arbeid på familien sitt jordstykke.

Overskotet, både i form av basisvarer og byttekapital delest også. Trengst det til enno meir krefter, trer ein urgammal tradisjon i kraft. Hushaldet bryggjer øl og lagar til mat, ofte tilbyr dei og musikk og underhaldning. I bytte gjev gjestene nokre timar med arbeid. (…)

Innføring av denne nye rissorten er ei radikal nyvinning som kan gjera livet betre for mange menneske. Men det er likevel ei nyvinning som støttar seg 1000-årige reiskap, kunnskap og tradisjonar. Det nye vert her ført inn for å styrka i staden for å utfordra og underminera eksisterande sosial organisasjon og lokal kunnskap. (…)

I overskueleg framtid vil involusjon vera einaste berekraftige veg til matproduksjon og overleving i denne delen av verda. Dette bør me i vesten ikkje gløyma i vår iver etter å selja våre eigne intensive produksjonsmodellar og vår eiga kunstgjødsel.

>> les hele saken i Nationen

Jeg har skrevet om Dag Jørund Lønning tidligere, se Månedens antropolog: Fra palestinsk aktivisme til merkevarebygging i Telemark og Telemarkskua, bygdeliv og næringsutvikling

SE OGSÅ:

What anthropologists can do about the decline in world food supply

Hungersnød i Etiopia: Antropolog Svein Ege utfordrer bistandsorganisasjoner

Norsk fiskeriforvaltning bør lære av afrikanske fiskere

Etiopia assosierer mange med tørke og hungerkatastrofe. Men landet har et av verdens vakreste kulturlandskap og et innovativt landbruk som også Norge kan lære av, forklarer antropolog Dag Jørund Lønning i en kronikk i Nationen.

Etiopias landbrukslandskapet burde minne…

Read more

Antropologer: – Regnskogvern forverrer Kongokonflikten

Flere forskere uttrykker bekymring for den norske regnskogsatsingen i Kongo, melder Bergens Tidende.

Antropolog Eyolf Jul-Larsen sier:

– De aktuelle verneområdene har lenge vært styrt av ulike opprørsledere eller regjeringshæren som opererer på egen hånd. Midler til lokale tiltak vil komme under opprørernes kontroll og kan lett bidra til å forsterke lidelsen vi har fått beskrevet i det siste.

Sammen med kollega Trine Eide deltok Jul-Larsen nylig på et møte i Miljøverndepartementet om regnskogsatsingen i Kongo. Der ble det hevdet at bare en fredsavtale kom på plass, skulle det gå fint å forvalte regnskogpengene.

Trine Eide kommenterer:

– I ulike prosjektdokumenter snakker man som om områdene var homogene og velfungerende, og bruker begrep som «sivilt samfunn». Dette vitner om liten forståelse for situasjonen i området.

Skogvernet skal bidra til fattigdomsbekjempelse. De to forskerne mener at kamp mot fattigdom i dette området utelukkende kan skje gjennom direkte tiltak for å etablere fred og sosial stabilitet.

Jul-Larsen sier:

– Å gi penger til Brasil for å bevare regnskog er vel og bra. Men å putte så mange penger inn i Kongo, er nesten som å investere millioner i et Taliban-kontrollert område i Afghanistan, samtidig som man bekjemper Taliban militært .

>> les hele saken i Bergens Tidende

Sammen med Astri Suhrke har Eyolf Jul-Larsen skrevet kronikken Pengekrav hindrer bistandskritikk (Aftenposten, 16.7.07).

Flere forskere uttrykker bekymring for den norske regnskogsatsingen i Kongo, melder Bergens Tidende.

Antropolog Eyolf Jul-Larsen sier:

- De aktuelle verneområdene har lenge vært styrt av ulike opprørsledere eller regjeringshæren som opererer på egen hånd. Midler til lokale tiltak vil komme under…

Read more

Skal bringe sammen klima og antropologi

Den danske antropologen Kirsten Hastrup skal bygge opp et nytt klimasenter under Institut for Antropologi i København. Det EU-støttede prosjekt skal bringe klimadebatten og antropologi sammen, melder danske aviser.

Senteret skal ta seg av de sosiale konsekvensene av klimaendringer: Hvilke konsekvenser har klimaendringene for dagliglivet vårt? Og hvordan kan vi takle slike endringer?

Antropologen sier:

“Vi har brug for at få belyst alle de menneskelige vinkler på fremtidige klimaændringer. Det kan give os vigtig viden om, hvad der reelt kan gøres ved de problemer, der opstår, der hvor folk bor og lever”

>> les pressemeldingen

I Norge har forskningsprogrammet PLAN vært opptatt av lignende spørsmål. Mer enn 20 samfunnsvitere undersøker hvordan Norge kommer til å håndtere et varmere klima med flere stormer, hetebølger og flommer, forteller forskningsleder Karen O’Brien i et intervju. Det er flere antropologer involvert, bl.a. Grete Hovelsrud.

SE OGSÅ:

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Klimaendringer truer Arktis, kan tvinge urbefolkningen til å flytte

How Anthropologists Can Respond to Disasters

“Disasters do not just happen” – The Anthropology of Disaster (2)

Den danske antropologen Kirsten Hastrup skal bygge opp et nytt klimasenter under Institut for Antropologi i København. Det EU-støttede prosjekt skal bringe klimadebatten og antropologi sammen, melder danske aviser.

Senteret skal ta seg av de sosiale konsekvensene av klimaendringer:…

Read more

Doktoravhandling om norsk skogbruk

Antropolog Gro Follo har i en årrekke studert det norske skogbruket. Nylig forsvarte hun doktoravhandlingen “Det norske familieskogbruket, dets kvinnelige og mannlige skogeiere, forvaltningsaktivitet – og metaforiske forbindelser”, melder stiftelsen Bygdeforskning.

Jeg ble ikke særlig klok av oppsummeringen (som er tatt fra avhandlingen), men hele avhandlingen kan lastes ned (pdf).

Antropologen har også skrevet en kronikk i Nationen Ordenes makt og skogbrukets synlighet og ble omtalt i Trønder-Avisa Kan for lite om skogen, i Mediaplaneten Ser ikke eier for bare trær og Bladet Forskning Jenter til skogs

OPPDATERING: En mer forståelig presentasjon fins på Kilden, se intervjuet med Follo: Skogens døtre

Antropolog Gro Follo har i en årrekke studert det norske skogbruket. Nylig forsvarte hun doktoravhandlingen "Det norske familieskogbruket, dets kvinnelige og mannlige skogeiere, forvaltningsaktivitet – og metaforiske forbindelser", melder stiftelsen Bygdeforskning.

Jeg ble ikke særlig klok av oppsummeringen (som er tatt…

Read more

Havbruk: Trussel for miljøet eller redningen for verdens fattige?

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog Marianne Lien.

I et foredrag ved Forskningsrådets konferanse HAVBRUK 2008 i Tromsø presenterte hun “et annerledes perspektiv på oppdrettsvirksomhet for de mer enn 300 deltakerne fra havbruksforskning, -næring og -forvaltning”, ifølge Forskningsrådet.

For å bli en redning for verdens befolkning må bransjen tenke mer på forbrukeren. Lien stilte seg uforstående til at næringen ikke oppfatter forbrukerens helse som særlig viktig. En følger regelverket og holder nivået av dioxin innenfor EUs maksgrense – that’s it: “Hvorfor er det ikke mulig i Norge å kjøpe økologisk laks, eller organisk laks, eller rett og slett laks som er produsert med spesiell omtanke økologi, dyrevelferdsmessig eller lignende?”, spør hun. Det er mulig i Skottland.

Hvis forbrukerne tas på alvor, kan de også spille på lag med næringen mer enn de gjør i dag, mener hun. Manglende åpenhet i bransjen kan skape mistillit. Det er ingen god ide å selge oppdrettstorsk uten å fortelle forbrukeren at det faktisk er oppdrettstorsk:

– Vi kan få en polarisering som på sikt undergraver det gode potensialet som ligger i havbruk. Det finnes mange veier og mange valg. Tilnærming mellom produsent og forbruk, med større åpenhet og større ansvarlighet, kan gjøre det lettere å treffe valg som vil være bærekraftige på lenger sikt, også økonomisk.

>> les hele saken på Forskningsrådets nettsider

SE OGSÅ:

What anthropologists can do about the decline in world food supply

Marianne Lien: Mattrygghet fremfor ernæring?

Trendy å handle miljøvennlig?

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog…

Read more