miljø og økologi | antropologi.info

Mindre frihet, mer ansvarlighet?

Published on November 12, 2007 by lorenz Posted in bøker, forbruk, individ og samfunn, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

“Freedom” står det på 7eleven-plakaten. Dagens frihetsfokus (ofte synonymt med friheten til å forbruke) vil på grunn av miljøkrisene bli utfordret av begrepet ansvarlighet, mener sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen.

Frihetsfokuset har nemlig vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi nå står overfor, leser vi i Apollon. Vår frihet påvirker andres ufrihet, mener antropologen. Det er “et tankekors at de samfunn hvor demokrati og liberale friheter i dag står sterkest, i størst grad påtvinger framtidige generasjoner en drastisk ufrihet gjennom rovdrift på ressurser og ødeleggende klimaendringer.”

(Jeg kan legge til: ikke bare framtidige generasjoner, men like mye nålevende generasjoner når en tenker på det store antallet miljøflyktninger rundt om i verden)

Forskere og kunstnere har gjennom den friheten de er tildelt, et spesielt ansvar å reflektere over sånne ting, mener han. Men også denne refleksjonen er ifølge Sinding-Larsen truet: “De universitetsansatte er frie til å skrive hva de vil, fortrinnsvis dersom det gir uttelling i universitetets stadig mer markedsbaserte produksjons- og belønningssystemer.”

>> les hele saken i Apollon

Sinding-Larsen har skrevet etterordet i den nye boka Frihet, redigert av Thomas Hylland Eriksen og Arne Johan Vetlesen som nettopp ble lansert og baserer seg på innlegg fra et tidligere seminar om frihet.

(Bilde: Cicilie Fagerlid, flickr)

SE OGSÅ:

På jobb: Jo mer frihet jo større trivsel?

Fengslende frihet – GEMINI om det nye arbeidslivet

På vei til større ufrihet? “Når alle snakker så positivt om frihet må vi være vaktsomme”

Håper at samfunnsforskere begynner å interessere seg for globle miljøendringer

Samfunnsforskere inn i klimadebatten – Intervju med Karen O’Brien

"Freedom" står det på 7eleven-plakaten. Dagens frihetsfokus (ofte synonymt med friheten til å forbruke) vil på grunn av miljøkrisene bli utfordret av begrepet ansvarlighet, mener sosialantropolog Henrik Sinding-Larsen.

Frihetsfokuset har nemlig vært en medvirkende årsak til de miljøutfordringene vi…

Indianernes kamp om vannet: “Film er det beste mediet”

Published on September 3, 2007 by lorenz Posted in aktivisme og protest, indianere, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, USA, visuell antropologi

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river – snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene Frode Storaas, Liivo Niglas og Diane Perlov holder på å redigere 40 timer med råopptak fra feltarbeidet de tre gjorde langs elven i fjor.

– I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Bildet var så sterkt, og jeg tenkte at skal man gi innsikt i problemstillingen rundt Klamath-elven og hva den betyr for menneskene som bor der, er film det beste mediet, forteller Perlov.

Indianerne var først litt skeptiske til å la antropologer dele deres hverdag – de har slitt med stereotypier og har ofte følt seg feil framstilt.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film? Antropolog Frode Storaas peker på likheter

“Bredbånd til himmelen” – Eksamensfilmer i Visuelle kulturstudier på kino

I 2002 lempet indianerne et lastebillass med død laks på trappene til kongressen i Washington DC. Nå er filmen om indianernes kamp for The Klamath river - snart klar for å vises på utstillinger og festivaler, ifølge på Høyden.

Antropologene…

Nordmenn og naturen: Antropolog forsker på basehoppere

Published on July 3, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, idrett, miljø og økologi, nordmenn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Antropolog Sidsel Mæland har lagt en fin hjemmeside om sin forskning på norske basehoppere. Vi kan se en ganske skremmende video der basehopperne hopper rett i døden (virker som). “Girlpower” hører vi noen rope mens jentene kaster seg utfor stupet.

Forskeren har ikke hoppet selv men har sittet utallige timer på forskjellige landingssteder, bodd sammen med hopperne under feltarbeidene, og intervjuet 16 av de mest aktive utøverne, leser vi.

Sidsel Mæland har også lagt ut flere artikler.

>> besøk Sidsel Mælands hjemmeside base-research.com

SE OGSÅ:

Skrev magisteroppgave om fanatiske fugletittere

Forsker på Trillemarka-konflikten

Antropolog Sidsel Mæland har lagt en fin hjemmeside om sin forskning på norske basehoppere. Vi kan se en ganske skremmende video der basehopperne hopper rett i døden (virker som). "Girlpower" hører vi noen rope mens jentene kaster seg utfor stupet.

Forskeren…

Flere og flere kvinner på bukkejakt

Published on May 29, 2007 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, kjønn, miljø og økologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Som tidligere nevnt, har Danmarks Jægerforbund ansatt antropologen Charlotte Jensen, bl.a. for å kartlegge den danske jegerkulturen. Hun fant blant annet ut at kvinner ikke bare jager småvilt. 48 prosent av kvinnene har vært på bukke- eller hjortejakt.

– Nøjagtigt som mændene tiltrækkes kvinderne af bukkejagten, fordi den tilbyder nogle ekstraordinære naturoplevelser og en høj grad af spænding, sier antropologen.

>> les hele saken på hjemmeside til Danmarks Jægerforbund

SE OGSÅ:

Danmarks Jægerforbund ansetter antropolog

Hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon

Published on April 17, 2007 by lorenz Posted in individ og samfunn, konflikter katastrofer, miljø og økologi, Oseania AUS / NZ, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

– Etter jordskjelvkatastrofen og den påfølgende tsunamien på Salomonøyene den 2. april ser vi mange eksempler på hvordan et sivilt samfunn vokser fram i en nødssituasjon, sier sosialantropologiprofessor Edvard Hviding til På Høyden:

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og sykepleiere derfra satte raskt opp et feltsykehus på fjelltoppen lenge før nødhjelp fra utlandet var på vei. Kinesiske handelsmenn i byen åpnet butikkene sine og lot folk forsyne seg av matvarene der. Kirkene har stor betydning i det sivile samfunnet i landet, og har gått inn i nødsarbeidet med full styrke.

Til tross for at tsunamien skyllet over og utslettet mange landsbyer og jordskjelvet gjorde store skader på bygninger og infrastruktur i byene, ser det ut til at forholdsvis få menneskeliv er gått tapt:

– De lave dødstallene er forankret i at folk på Stillehavsøyene har levd med jordskjelv og påfølgende tsunamier i tusenvis av år. De er vant til å observere endringer i naturbildet. Når jorden skjelver går de ut av huset og observerer naturen omkring seg, om jorden slår sprekker eller om havet trekker seg tilbake. Etter en rask samlet vurdering stikker de opp på nærmeste høyde hvis de oppdager noe faretruende, forteller professoren.

Hviding har drevet langsiktig forskning på Salomonøyene, siden han dro på sitt første feltarbeid i 1986. Han har selv bodd i Gizo og har et bredt kontaktnett på Salomonøyene.

>> les hele saken i På Høyden

SE OGSÅ:

Edvard Hviding: Stillehavet er på ingen måte ferdigstudert

Å samle og sikre lokal folkekunnskap: Edvard Hviding ute med Storverk for Marovo-folket

The Anthropology of Disaster – Anthropologists on Katrina

Sykehuset i Gizo ble ødelagt, men leger og…