search expand

Lærdommer fra mer enn 40 års feltforskning – Ulf Hannerz med ny bok

Café du Monde. Platser, vägar och människor i världsvimlet heter en ny bok av Ulf Hannerz, en av de store navnene i antropologien.

I denne essayboka deler han sine innsikter fra sitt feltarbeid på så ulike steder som bl.a. New Orleans, Kafanchan i Nigeria, Tel Aviv og Tokyo.

Magnus Persson anmelder boka i Svenska Dagbladet. Han er begeistret:

Det är en njutning att läsa Hannerz avslappnade och stilfulla prosa, sprängfylld av spännande och viktiga iakttagelser om alltifrån nordamerikansk ghettokultur och postkolonialism, till utrikeskorrespondenternas säregna yrkeskultur och den politiska maktens nya former i en globaliserad värld.

>> les hele anmeldelsen (dessverre ikke så grundig som ellers i SvD)

SE OGSÅ:

Intervju med Ulf Hannerz: – Vi blir mer vidsynte

Ulf Hannerz: – Samfunnsforskningen utarmes

Beyond platitudes of globalisation – Thomas Hylland Eriksen anmelder “Transnational Connections: Culture, People, Places” av Ulf Hannerz

Over there – anmeldelse i San Diego Union Tribune av Hannerz’ bok om utenrikskorrespondenter

Café du Monde. Platser, vägar och människor i världsvimlet heter en ny bok av Ulf Hannerz, en av de store navnene i antropologien.

I denne essayboka deler han sine innsikter fra sitt feltarbeid på så ulike steder som bl.a. New Orleans,…

Read more

Ingen kopling mellom befolkningsvekst og fattigdom

– Ordet ”befolkningsvekst” har fått en klangbunn av katastrofe, kaos, konflikt, og naturødeleggelse i media. Men det finnes ingen enkel eller entydig kopling mellom befolkningsvekst og fattigdom, sier sosialantropolog Vigdis Broch-Due i et intervju med forskningsmagasinet Hubro.

Det er politiske beslutninger som får størst konsekvenser, forklarer hun. Et eksempel “beslutningen av etiopiske myndigheter, uten konsultasjon med nabolandene, om å demme opp Omoelven, som er livsblodet i hele regionen”.

Internasjonale miljøorganisasjoner spiller også en tvilsom rolle:

– Europeere og amerikaneres drømmer om uberørt natur, fauna og eksotiske folkeslag er en ”melkeku” for investorer som kjøper opp store landområder for å utvikle øko-turisme i luksuriøs drakt. (…) Nomadene mister sine beitemarker og skvises sammen på mindre områder, væpnende konflikter øker og naturgrunnlaget utarmes. De som presses ut bosetter seg i nærheten av turistdestinasjonene som igjen fører til mellom annet avskoging, overbeiting og blokkering av migrasjonskorridorene for elefanter.

>> les hele saken fra Hubro

Antropologen har også laget en film med tittelen Producing Poverty

SE OGSÅ:

What anthropologists can do about the decline in world food supply

Antropologer: – Regnskogvern forverrer Kongokonflikten

EUs landbrukspolitikk skaper millioner av sultflyktninger

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – masteroppgave

Poverty and health policies: Listening to the poor in Bangladesh

Thesis: Conservation for Whom? Telling Good Lies in the Development of Central Kalahari

Mining and tourism more important: Bushmen forcibly removed from Central Kalahari

– Ordet ”befolkningsvekst” har fått en klangbunn av katastrofe, kaos, konflikt, og naturødeleggelse i media. Men det finnes ingen enkel eller entydig kopling mellom befolkningsvekst og fattigdom, sier sosialantropolog Vigdis Broch-Due i et intervju med forskningsmagasinet Hubro.

Det er politiske…

Read more

Hvor mye er DU verdt?

Hvor lønnsom er innvandringen for A/S Norge? Dette spørsmålet undersøkte det regjeringsutnevnte Brochmannutvalget i en mye omtalt rapport. Norge ser ifølge kritikere ut til å ha fått innvandrerregnskapet som FrP har krevd i mange år.

Økonom: Innvandring en bombe under velferdsstaten og Advarer mot europeisk trygdefest i Norge, skriver avisene.

Selv om man aksepterer markedstenkningen om landets innbyggere er det interessant å se hvilke spørsmål som reises, skriver Thomas Hylland Eriksen i en kronikk i Dagbladet:

For eksempel kunne man spørre: Lønnsomt for hvem? For et land som allerede flyter over av penger, eller for en lutfattig familie i Somalia, som mottar hundre euro i måneden fra en fembarnsmor som lever av trygd i Norge?

Noe annet som er interessant å peke på: Samtidig, mens offentligheten diskuterer hva man kan gjøre for å få flere innvandrere i arbeid, blir flere tusen mennesker nektet å jobbe, skriver antropologen. Dette er de udokumenterte, de ureturnerbare, de papirløse, som blir behandlet som ikke-mennesker, som mennesker uten verdi.

“I Norge er det vanskelig å få gjennomslag for tanken at alle mennesker er like mye verdt, sa Thomas Hylland Eriksen om regjeringens behandlig av papirløse. Debatten som fulgte ga ham rett.

“Verdens rikeste land har startet et oppgjør med migrantene, på jakt etter unyttige elementer”, skriver Rebekka Borsch i en kronikk i Aftenposten:

Bevæpnet med tall og statistikk har utvalget tatt for seg en sammensatt gruppe mennesker og regnet seg frem til hva disse er verdt. Resultat: ikke særlig mye. Ok da, polakkene og andre EØS-innvandrere reddet Norge fra kostnadspress og høy rente i en het økonomi frem til finanskrisen. Men det betyr ikke så meget på lang sikt. Selv EØS-innvandrerne kan nemlig få et levemønster med lav yrkesdeltakelse og overforbruk av trygd og andre ytelser, frykter migrasjonsutvalget.

Borsch er innvandrer fra Tyskland – og er – etter å lest rapporten – glad for å være fra “Vesten”. For “er du fra Øst-Europa eller – enda verre – Asia eller Afrika, er du egentlig uønsket på norsk jord”.

Egentlig trodde hun at “slike vurderinger av store befolkningsgrupper, basert på etnisitet, hørte fortiden til”.

Men “når vi først er inne i debatten om hvilke grupper som er mer eller mindre verdifulle i samfunnet vårt”, fortsetter hun, hvorfor da stoppe ved innvandrerne? Hvorfor ikke analysere hele befolkningen? Hvor mye er DU verdt?

Hvor samfunnsnyttig er egentlig du som leser dette? Hm? Tenkt på det noen gang? Her ligger det et stort, uutnyttet potensial for AS Norge. Ved å sette opp et individuelt nytteregnskap for hver innbygger får vi sannheten på bordet. Statistikk så det holder. Hvem nytter, og hvem koster gjennom et helt livsløp? Hvor bor latsabbene, hvem er for teite, giddalause, svake eller skrøpelige til å yte sitt? Vi får full oversikt over hvilken landsdel, hvilke befolkningsgrupper og ikke minst hvilke enkeltindivider som er minst verdifulle.

Tenk, hvilke gevinstmuligheter det kan gi samfunnsøkonomisk. AS Norge kan optimaliseres til helt nye høyder!

>> les hele kronikken “Menneskets nytteverdi i AS Norge”

Borsch har skrevet flere interessante kronikker tidligere, bl.a. om den økende politiske underklassen i Norge – innvandrere som har de samme pliktene som “etnisk norske”, men ikke de samme rettene: “De ses på som nyttig arbeidskraft, ikke som politiske mennesker og likestilte medborgere.”

En annen kritiker av rapporten er Marte Michelet i Dagbladet som med kronikken Heretter er det personlig har skapt så mye debatt at hun leverte en oppfølger for noen dager siden: Tall og fakta:

Utvalgets avtrykk i den norske samfunnsdebatten blir ikke først og fremst tallene de har lagt fram, men perspektivet de forsterker: En forestilling om at det må være noe defekt med innvandrerne – moralsk, etnisk, religiøst, whatever.

Den forestillingen kan umulig bekjempes med bare tall og fakta. Den må også bekjempes med et motperspektiv – et som ser blant annet mine svigerforeldre som alminnelige mennesker, ikke minustall.

Hun er nemlig svanger med “velferdsstatens undergang”, en “innvandrerunge” med pappa fra Iran:

Foreldrene hans, Mohammed og Parvin, flyktet fra Iran for redde sønnene sine unna den eskalerende krigen mellom Iran og Irak: Ville det vært en nettogevinst for Norge om Ali aldri hadde kommet til våre breddegrader, men i stedet hadde ligget i en massegrav i Iran, drept som utkommandert barnesoldat i det ørkesløse slaget mellom Saddam og Khomeini?

Det kan også være interessant å diskutere forskningens (manglende) uavhengighet og de tette båndene mellom akademia og myndighetene. En stor del av forskningen om innvandringen er bestilt fra myndighetene og resultatene er deretter, se tidligere sak Thomas Hylland Eriksen: Myndighetene hemmer migrasjonsforskningen

Brochmann-utvalgets rapport Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid kan lastes ned gratis.

OPPDATERINGER: UiO-forskere bak rapporten får mer slakt. “Rapporten handler om hvordan styre Norge mest mulig i retning av å bli gratispassasjer i europeisk sammenheng”, skriver Nina Dessau i Dagbladet.

Hvor lønnsom er innvandringen for A/S Norge? Dette spørsmålet undersøkte det regjeringsutnevnte Brochmannutvalget i en mye omtalt rapport. Norge ser ifølge kritikere ut til å ha fått innvandrerregnskapet som FrP har krevd i mange år.

Økonom: Innvandring en bombe under…

Read more

Også fordi de har lyst på sex

“Der er ingen tvivl om, at pengene er den primære årsag til, at kvinderne går ind i prostitution, men det er meget overraskende, at der i høj grad også er en seksuel motivation.”

Dette sier Jens Kofod til videnskab.dk. Antropologen står bag rapporten Prostitution i Danmark som på 387 sider utfordrer populære “sannheter” om prostitusjon.

“Mange prostituerede kan ikke genkende det billede medier, politikere og borgere har af prostituerede som nogen, der arbejder med at sælge sex af alle mulige andre årsager, end fordi de kan lide arbejdet”, skriver videnskab.dk i sin omtale av rapporten.

Prostituerte i det danske sexmiljø er nemlig i høy grad drevet av egen seksualitet og seksuelle nysgjerrighet. Halvdelen av de prostituerte sier, at de begynte i faget på grunn av seksuell nysgjerrighet, og 68 prosent betrakter prostitusjon som en del av deres egen seksualitet.

De kritiserer myndighetene som er bare opptatt av å “hjelpe dem ut av prostitusjon”. For noen er dette en erverv som de har valgt.

Det mest interessante er kanskje de store forskjellene i denne bransjen. Kanskje vi kan snakke om en klasseskille? På den ene siden har vi altså noen grupper prostituerte som stort sett trives på jobb. Dette er prostituerte som er tilknyttet sexklinikker og jobber som eskorte. På den andre siden har vi en gruppe som trives ikke i det hele tatt. De gjør det ikke for å få sex. De allerfleste (94%) vil ut av bransjen. Og de er nesten alle utlendinger og kommer fra Østeuropa og Afrika (spesielt Nigeria). De har også lavere utdannelse enn eskort- opg klinikkprostituerte. Dette er de gateprostituerte.

Det er de gateprostituerte som får mest omtale i media, men de utgjør faktisk bare en liten minoritet, mindre enn 20% av Danmarks 3200 prostituerte. Halvparten er tilknyttet sexklinikker. 900 arbeider som eskorte, mens 600 er gateprostituerte. I tillegg er det 100 mannlige eskortprostituerte og og kvinnelige “champagnepiger”.

For antropolog Jens Kofod har arbeidet med rapporten vært en øyeåpner, sier han til Berlingske Tidende:

Én af gaverne ved kortlægningen er at få indblik i den parallelverden, der er med prostitution. Min assistent og jeg kørte f.eks. ud i en større provinsby, hvor der ligger en SM-klinik under et supermarked. Her køber hr. og fru Danmark lørdagsslik til deres børn, mens folk nedenunder i det kæmpe SM-center er i gang med kraner, piske, kors og alt muligt andet til ydmygelse. Der ligger helt andre verdener under overfladen, som har overrasket mig meget.

>> last ned rapporten

SE OGSÅ:

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Når prostituerte kommer selv til orde

Thailandske prostituerte bygger opp Thailand

Er sex mot penger alltid prostitusjon?

Anthropologist: “Decriminalize prostitution! It’s part of our culture”

"Der er ingen tvivl om, at pengene er den primære årsag til, at kvinderne går ind i prostitution, men det er meget overraskende, at der i høj grad også er en seksuel motivation."

Dette sier Jens Kofod til videnskab.dk. Antropologen…

Read more

Nordmenn foretrekker parallellsamfunn

De har bodd i Spania i flere år. Likevel har de ingen forankring i det spanske samfunnet.

– Det er interessant at nordmenn i Spania har helt ulike oppfatninger av hvordan de bør opptre, sammenlignet med hvordan de mener innvandrere i Norge bør opptre, sier antropolog Jan Kåre Breivik til Aftenposten.

Han har intervjuet fastboende nordmenn på Gran Canaria om deres tilhørighet til det spanske samfunnet de lever i.

Ifølge Breivik lever nordmenn i en getto. Det har oppstått “en etnisk enklave med norske butikker, restauranter, bilutleie, eiendomsmeglere, behandlere og helsesenter. De fleste dagligvarebutikker selger friele kaffe og jarlsbergost.”

– Det er noen få velintegrerte nordmenn som snakker flytende spansk, men de er i mindretall, sier han.

– Mange av pensjonistene forventer at all service fra det spanske samfunnet skal være på norsk og de blir irriterte når de ikke får det slik.

17000 nordmenn bor i Spania, og 40 000 oppholder seg der deler av året. Nordmenn har lenge vært en velkommen gruppe i Spania, men den rankingen har dalt, sier forskeren.

Breiviks studie “Health Migration from Norway to Spain – Ambiguous Belonging” vil bli publisert i tidsskriftet Ethnic and Racial Studies. Han har tidligere forsket på døve.

Nordmenn i Spania er et populært forskningstema. Flere antropologer har gjort lignende observasjoner. Cecile Skjerdal, som skrev en hovedoppgave om norske innvandrere i Spania har lagt merke til at nordmennenes isolasjon i flere tilfeller er et bevisst valg.

SE OGSÅ:

Hovedoppgave om nordmenn som sliter med integreringen

Integrering: Hvor flinke er nordmenn?

Studerte norske ghettoer i Dubai

Når nordmenn er innvandrere i Paris

Avdekker store mangler i migrasjonsforskningen

Hvor mye samhold trenger et samfunn?

De har bodd i Spania i flere år. Likevel har de ingen forankring i det spanske samfunnet.

– Det er interessant at nordmenn i Spania har helt ulike oppfatninger av hvordan de bør opptre, sammenlignet med hvordan de mener innvandrere i…

Read more