sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Trendethnography – Nytt antropologisk firma

Published on March 13, 2007 by lorenz Posted in business antropologi, designantropologi, forbruk, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Store selskaper (Microsoft, Intel, Telenor etc) har allerede for lenge siden skjønt at det lønner seg å ansette antropologer for å utvikle produkter og for å lage reklame som virker. Trendethnography heter et nytt svensk firma som ble startet opp av Uppsalaantropologen Katarina Graffman og Lundaetnologen Ida Hult.

For å kunne oppdage behovet for et nytt produkt eller for å kunne nå fram med sitt budskap i markedsføringen, krevs det kunnskap om de framtidige kundene. Til avisa Sydsvenskan sier de to at Sveriges befolkning er blitt så mangfoldig at spørreundersøkelser og fokusgrupper ikke lenger er nok. Og uansett vet vi jo at det er stor forskjell på det som en sier og det en gjør:

Antropologene forklarer:

– Om vi undersöker hur man konsumerar television och media sitter vi hemma hos en tv-tittare under en lång period, kanske tjugo veckoslut, för att spåra upp det omedvetna beteendet. Då vänjer man sig vid oss och tröttnar på att ge ”rätta” svar.

Resultatet av en sådan undersökning är till exempel att många ungdomar tittar på ”På Spåret” även om detta av Svt närmast betraktas som ett pensionärsprogram.

De kan også fortelle at “Ungt kvinnligt företagande är helt rätt i tiden”. (Det er stort sett kvinner som har startet opp slike firmaer i Norden)

>> les hele saken i Sydsvenskan

De to antropologene er ivrige bloggere >> besøk bloggen Trendethnography

Det fins mange antropologiske firmaer – både i Norden og ellers i verden, se blant annet min oversikt over firmaer (ikke oppdatert, jeg holder på med en ny linkside).

Jeg har også skrevet mye om denne utviklingen:

SE OGSÅ:

– Godt marked for antropologiske firmaer

Duftende telefoner og etno-raids: Bedriftsantropologer på frammarsj

Microsofts husantropolog: Vi kan bare glemme normalarbeidsdagen

Klær og kaffe – To antropologer om trender

Studenter på feltarbeid for å designe espressomaskiner og lekeplasser

Feltforskning: Hvem er Mac-brukeren?

IT-bransjen vil ha antropologer

INTEL is hiring more than 100 anthropologists

Månedens antropolog mars: Pål Skedsmo ved Fridtjof Nansens institutt

Published on March 12, 2007 by lorenz Posted in antropologi utenfor akademia, portretter og intervjuer, Russland, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hvordan få seg jobb? Karrieren til månedens antropolog (kåret av Norsk antropologisk forening) er typisk. Pål Skedsmo som nå jobber som forsker ved Fridtjof Nansens institutt (FNI) på Polhøgda (Lysaker) skriver:

Min tilværelse på FNI begynte med en utlysning av et ettårig studentstipend. Halmstrået som var lagt ut for ikke-statsvitenskapelige studenter var ordet tverrfaglig. Så det grep jeg begjærlig, noe som førte til at jeg etter endt feltarbeid i Murmansk hadde en stipendplass som ventet på meg på Polhøgda. Prosjektet mitt gikk ut på å undersøke hvordan norsk hjelpetrang og demokratiseringsiver over den norsk-russiske grensa manifesterer seg i en miljøorganisasjon for ungdom i Murmansk – og miljøvernernes respons på dette.

Feltarbeidet i Murmansk resulterte i masteroppgave: ”Doing good in Murmansk? Civil society, ideology and everyday practices in a Russian environmental NGO”. Etter at den var i boks åpnet det seg en mulighet for ansettelse ved FNI, som han selvsagt takket ja til.

>> les hele teksten

På Pål Skedsmos presentasjonsside er det lagt ut flere tekster av han. Dessuten har antropologen vært i media i forbindelse med debatter om “Nordområdene”, bl.a. i NRK og Bergens Tidende.

Min tilværelse på FNI begynte med en utlysning av et…

Slik endret innvandring samiske ritualer for 2000 år siden

Published on March 12, 2007 by lorenz Posted in antropologi allment, doktoravhandlinger, historie, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

“De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne”. Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom “tradisjonell” og “moderne” er meningsløse. Tradisjoner er alltid i endring. Også det vi anser som “tradisjonelt” er et resultat av endringer.

På forskning.no leser vi om doktoravhandlingen til Birgitta Fossum. Hun har studert samiske ritualer fra 300 før Kristus til 1600-tallet og viser hvordan ritualene endret seg i takt med samfunnsutviklingen. Samiske ritualer fra jernalderen for eksempel oppsto som en reaksjon på ny innvandring langs kysten og forsvinnende kontaktnett.

>> les hele saken på forskning.no

>> last ned hele avhandlingen

SE OGSÅ:

Oppgjør med gamle stereotypier – eller: Hvordan ble samisk etnisitet til?

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Religionsmangfold og religionskonflikter hører ikke bare nåtiden til

Disputerer om politiske helleristninger i Østfold

– Vikingene har mer felles med sjørøvere fra Sulawesi enn med dagens norskinger

"De er ikke lenger ekte samer, de er blitt moderne". Sånne utsagn er ikke uvanlige. Men hvis en tar en titt i historien vil en fort finne ut at slike motsetninger mellom "tradisjonell" og "moderne" er meningsløse. Tradisjoner er alltid…

Æresdrap: “Alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere”

Published on March 11, 2007 by lorenz Posted in Danmark, familie, kjønn, konflikter katastrofer, Kultur tradisjon kunnskap, pakistanere, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel – alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen oppsummerer den såkalte Ghazala-saken: Ni mennesker ble dømt for drap og medvirkning til drap på 18-årige Ghazala Khan og drapsforsøk på hennes mann, Emal Khan:

Ghazala og Emals forbrytelse, sett fra familiens side, var å ha valgt hverandre. Hun var punjabi fra Pakistan, han pathan (pashtun) fra Afghanistan. Ghazalas familie var rik, Emals var fattig.

Familiens ære var dypt krenket da Ghazala rømte hjemmefra med Emal. De var gift i to dager før familien gjorde kort prosess. Da hadde deler av taximiljøet i København drevet klappjakt på dem i 18 dager; de var blitt drevet fra skanse til skanse, de hadde søkt politibeskyttelse hele tre ganger uten å få det; de hadde søkt tilflukt i en kirke. Til sist brukte familien en lokkedue for å få dem frem: Ghazala ble lokket i døden av sin kjære og fortrolige tante, Perveen.

I sin prosedyre sa statsadvokaten at drapet er å forstå som æresdrap, skriver Unni Wikan og avslutter slik:

Emal Khan eksisterer ikke mer. Han har fått ny identitet. Ghazala Khan er begravet i Danmark på et hemmelig sted.

Gravstenen er navnløs.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

Æresdrap og dovaner: Kun innvandrere har kultur

Ni liv ødslet, et utall av farløse barn. Fire barn med mor og far i fengsel - alt dette fordi en ung pike og en ung mann var brobyggere og overskred etniske grenser, skriver Unni Wikan i Aftenposten.

Antropologen…

– Heller gate- enn æreskultur

Published on March 8, 2007 by lorenz Posted in bøker, fattigdom, individ og samfunn, innvandring migrasjon, klasse, Kultur tradisjon kunnskap, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst, vi og de andre

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. – Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg. Guttenes aktiviteter står nemlig i en lang gatekultur-tradisjon vi kjenner fra gamle arbeiderklassegjenger i Oslo og fra byer i andre land.

Sammen med sosiologiprofessor Willy Pedersen har stipendiaten i over ett år studert Norges største utendørs hasjmarked. Resultatet er boka som de presenterte på mandagsseminaret til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge.

Det er ikke tilfeldig at det er langs Akerselva vi finner Norges største utendørs hasjmarked. Akerselva har i lang tid vært et frirom der marginaliserte grupper prøvde å slå tilbake, fikk vi vite.

Men det dreier seg likevel ikke bare om klasse, men også litt om etnisitet. På mange måter er det fordel å være afrikaner i et slikt miljø – ikke minst på grunn av fordommene som afrikanere møter. En 17åring gutt fortalte for eksempel at det var tryggere å være innvandrer enn å være norsk fordi innvandrere oppfattes som farlige. Sosiologene sa:

– Guttene bruker samfunnets stereotyper og omformer de til noe positivt. Dette er et aktivt grep. Storsamfunnet har altså gitt dem en form for gatekapital. Dermed blir det for afrikanere ekstra fristende å trekke inn i et slikt miljø. Dette er mye mer fristende for afrikanere enn for noen som ser norsk og dermed ufarlig ut.

>> les oppsummeringen av seminaret

SE OGSÅ:

Antropolog disputerer om yngre innvandrere i rusmiljøer

Kritiserer undervurdering av klasseforskjeller i innvandringsdebatten

De afrikanske guttene ved Akerselva i Oslo som selger hasj til forskere, designere og studenter viderefører gamle tradisjoner i området. - Å snakke om æres- og føydalkultur i sammenheng med volden langs elva er et blindspor, mener sosiolog Sveinung Sandberg.…