search expand

“I love Holmlia”

logo Det ser ut til at Christofer Owes omstridte film Naive Norge har ført til noe positivt også. Dagens Klassekampen skriver om et spennende initiativ: Flere ungdommer fra Elvebakken videregående skole har startet et multimedia-prosjekt for å “gjenopprette Holmlias ære”:

Poenget er å presentere Holmlia for folk utenfra, de vil lage en slags byguide, der positive ting ved Holmlia får oppmerksomhet. Inspirasjonen er henta fra New York: Nå er byen en turistmagnet, før var den ansett som farlig.

På bloggen beskriver de prosessen som endret New York sitt image. Den velkjente logoen «I Love New York» ble laget som frivillig arbeid da ryktet til New York var på sitt verste. Dermed ble «I love Holmlia» gruppas varemerke. 18-åringene mener det kan trekkes mange paralleller: Holmlia har, som New York, landets største kulturelle mangfold. Det blir det ressurssterke mennesker av, mener de.

>> les hele saken i Klassekampen “De som elsker Holmlia”

På bloggen Iloveholmlia.com er det allerede mye spennende å lese. En god innføring gir teksten I Love Holmlia, We Love Holmlia der de sammenligner Holmlia med New York.

På bloggen får vi også vite om Holmlia-bloggen Utsikt-Innsikt, som skal bli en medieportal for ungdom på Holmlia hvor de kan legge ut film, foto, musikk osv. Det er allerede mye på nettet! Spennende!

SE OGSÅ:

Dokumentaren “Naive Norge” handler ikke om innvandring

“Naive Norge”: Tar nordmenn slike programmer alvorlig?

På feltarbeid blant poeter og opprørere i Paris

“Kompetente kulturnavigatører snarere enn forvirret og rotløs ungdom”

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

logo

Det ser ut til at Christofer Owes omstridte film Naive Norge har ført til noe positivt også. Dagens Klassekampen skriver om et spennende initiativ: Flere ungdommer fra Elvebakken videregående skole har startet et multimedia-prosjekt for å "gjenopprette Holmlias ære":

Poenget er…

Read more

Samenes nasjonaldag: Stor interesse, få offisielle markeringer

Idag er Samenes nasjonaldag, også kalt Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er iår nøyaktig 90 år siden nord- og sørsamer fra flere land var samlet i Trondheim til historiens første samiske landsmøte.

Interessen for å feire dagen er stor, men ikke overalt ble dagen markert som den skulle. “Det var lite som minnet om samefolkets nasjonaldag i Nordlands største by – Bodø i dag og bare ett fåtall av byens skoler valgte å markere dagen, melder NRK. Også Vesterålen Online skriver Mange nakne flaggstenger. Ikke overraskende: Frp er mot flaggheising av det samiske flagget. Det kan bidra til å skape splid mellom nordmenn og samer, mener Frps samepolitiske talsmann Per-Willy Amundsen. Ørstas ordfører Hans Olav Myklebust har heller ikke skjønt mer om norsk og samisk historie når han sier til Dagbladet “Vi flagger jo ikke når Uganda har nasjonaldag heller” og at “Samenes nasjonaldag betyr ingenting i Ørsta”.

Samefolkets dag er viktig for å bygge opp igjen gode relasjoner mellom samer og nordmenn, mener Anne Kalstad Mikkelsen på det lulesamiske senteret Árran:

– I gamle dager var forholdet godt. Det var ikke folk i Nord-Salten som etter hvert fant ut at det samiske var mindreverdig. Det sørget norske myndigheter for gjennom fornorskningspolitikken som ble gjennomført for noen år siden. Det er viktig å få bygget opp igjen de relasjonene som ble ødelagt av det som skjedde den gangen.

I Oslo derimot har samene feiret seg selv i en uke under Samisk vinterfestival.

– Denne dagen er som 17. mai for oss samer, sier leder av 6. februar-komiteen i Oslo May- Lisbeth Myrhaug. Hun regner med et par hundre deltagere under arrangementene på Samisk hus i ettermiddag ifølge Aftenposten.

Samme avis kan berolige at samene lover at drømmen om egen samisk stat ikke lenger eksisterer. I en kronikk peker Sametingspresidenten Aili Keskitalo derimot på viktigheten av en rettferdig forvaltning av naturressurser: “Uttak av naturressurser skal først og fremst tjene folket – uansett hvem dette er – og ikke store internasjonale selskaper”, skriver hun.

Samisk språk er et annet viktig tema. Her får vi motstridende opplysninger. Frykter at samisk språk dør ut, melder Dagsavisen etter et intervju med Ole Henrik Magga, professor i samisk språk ved Samisk høyskole. Han spår at sør- og lulesamisk er borte om 70 år:

– Sørsamisk og lulesamisk kjemper en håpløs kamp for å overleve. Fornorskningsprosessen har vært for sterk. Nordsamisk er ikke umiddelbart truet, fordi det er mest brukt.

Feirer nasjonaldag med språkseier, skriver derimot Vårt Land:

I dag kommer sametingspresident Aili Keskitalo til Elgå skole, som ligger i Engerdal kommune. Hun skal bruke deler av nasjonaldagen til å presentere resultatene fra Sametingets femårige språkprosjekt: Det har maktet å revitalisere sørsamisk og nå snakker en rekke barn ved Elgå skole sørsamisk.

Og tidligere skrev jeg om at Ny ordbok skaper sørsamisk optimisme.

Sami Radio derimot må på selveste nasjonaldagen melde Samiska språket hotat vid Uppsala universitet. Det kan hende at Uppsala universitet gjør slutt med sin 112-årige tradisjon av undervisning i det samiske språket.

OPPDATERING: Samefolkets dag blir ikke bare feiret i Nordeuropa, men også i India >> les mer på bloggen “Inger i India”
Og Senter for samiske studier markerte Samefolkets dag ved å vende blikket mot ett av verdens fattigste urfolk, ramafolket i Nicaragua, melder Tromsøflaket

SE OGSÅ:

Oppsummering av fjorårets Samefolkets dag

Tromsø Museum har lagt ut samenes historie på nett

Masteroppgave: Å være same i Oslo

Urbane samer i indiske sarier

“Den samiska kulturen kommer att utrotas”

Riddu Riddu: Liten bygd i Nord-Troms senter for verdens urfolk

Idag er Samenes nasjonaldag, også kalt Samefolkets dag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er iår nøyaktig 90 år siden nord- og sørsamer fra flere land var samlet i Trondheim til historiens første samiske landsmøte.

Interessen for å feire dagen…

Read more

Long Litt Woon har begynt å blogge

Sosialantropolog og tidligere likestillingsdirektør Long Litt Woon har opprettet en blogg. Hittil består den stort sett av linker til artikler som hun har skrevet tidligere (og blitt omtalt her) . Men vi finner også et utdrag av en bok (Fellesskap til besvær?) som hun har gitt ut i 1992 der hun forteller hvordan hun “lærte å gå på tur”:

Det tok mange turer før jeg skjønte at for nordmenn er det ikke plassen man kommer fram til, som er målet eller poenget med en tur, men hele turen i seg selv. Men klimaks, eller den ekstatiske dimensjonen, når man ikke før vidda åpner seg etter en slitsom og lang motbakke. Og belønningen for strevet er den gode og varme følelsen av å være sliten. Det hele er som et renselsesrituale hvor tidligere synder mot kroppen blir svettet bort. Det føles godt for både kropp og sjel. Som bonus får man i tillegg god samittighet.

Og en dag jeg var ute og gikk tur, opplevde jeg plutselig alle disse aspektene ved turgåing på én gang. Det kom som en åpenbaring, uventet og lynraskt, og alt ble plutselig klart for meg.

Dessverre tillater hun ikke kommentarer i bloggen.

>> besøk Long Litt Woons blogg

Sosialantropolog og tidligere likestillingsdirektør Long Litt Woon har opprettet en blogg. Hittil består den stort sett av linker til artikler som hun har skrevet tidligere (og blitt omtalt her) . Men vi finner også et utdrag av en bok (Fellesskap…

Read more

Skriver masteroppgave om “World of Warcraft”

Kristine Liland er i ferd med å avslutte en masteroppgave i sosialantropologi ved NTNU om spillet World of Warcraft, skriver Adressavisen. 70 000 nordmenn deltar i det nettbaserte rollespillet, verden over er det rundt åtte millioner deltakere. Antropologen forsker på «hardcore guilds» med spillere som bruker mellom 30 og 50 timer på WoW i uka.

>> les hele saken i Adressavisen

Verdens største rollespill er blitt pensum og forskningsobjekt ved Universitetet i Bergen, meldte Bergens Tidende tidligere ifjor.

SE OGSÅ:

– Vi bør fjerne skillet mellom virtuelt og virkelighet

Internett – samenes og antropologens beste venn

Nettet som hjem. Antropologioppgave om internett og den tibetanske diasporaen

The Birth of a Cyberethnographer: The MU5 is to Blame

Laughing in Cyberspace…or should I say LOL?

For mer cyberantropologi se den eldre linksamlingen antropologi og internett (blir snart oppdatert)

Kristine Liland er i ferd med å avslutte en masteroppgave i sosialantropologi ved NTNU om spillet World of Warcraft, skriver Adressavisen. 70 000 nordmenn deltar i det nettbaserte rollespillet, verden over er det rundt åtte millioner deltakere. Antropologen forsker på…

Read more

Hvorfor elsker norske journalister Ayaan Hirsi Ali?

Mens hun var i Norge ble hun hyllet som en helt av nesten alle aviser. Hvorfor er somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali som er medlem av en Bush-vennlig tenketank, er stor fan av Hege Storhaug og som snakker som FrPs Per Sandberg så populær i Norge? Dette spørsmålet stiller antropolog Long Litt Woon i sin spalte i Aftenposten.

Det virker som om en samlet norsk presse ble så forført av Hirsi Ali at de glemte å se på hennes budskap i et kritisk lys, skriver hun:

Muligens ble de fascinert av hennes spektakulære livsvalg? Muligens har de ikke møtt en artikulert og rasjonell afrikansk kvinne før? Muligens ble de glad for at Hirsi Ali, etter å ha bekjempet utallige monstre, ble frelst av vestlig sivilisasjon? Muligens mener de at en god muslim er en muslim som tar avstand fra islam?

(…)

Islam er ikke den eneste verdensreligion som har tilhengere som er kvinnefiendtlige eller homofobiske. Men islam er den eneste som er demonisert av Vesten. Hirsi Ali vokste opp som muslim, men sier at hun i dag er ateist.

Å ta hennes kritikk av islam som sannheten om islam, er som å ta en ateistisk humanetikeres versjon av kristendom som opplest og vedtatt sannhet.

>> les hele saken i Aftenposten

Human Rights Service har forresten kåret Hirsi Ali til ”Årets Europeiske Bjelleku”. HRS anser Ayaan Hirsi Ali for å være “dagens ledende europeiske politiker innen integreringsfeltet”. Og FrP foreslår Ayaan Hirsi Ali til Nobels fredspris.

Den nederlandsk-iranske antropologen Halleh Ghorashi skriver at hun i begynnelsen likte Hirsi Alis tilnærming – ikke minst fordi hun selv hadde flyktet fra undertrykkelse i islams navn. Dessuten er hun opptatt av likestilling. Men begeistringen varte ikke lenge:

The woman, I initially considered a pioneer for the emancipation of Islamic women, turned out to hold dogmatic views that left little room for nuances. I soon realized that Ayaan had become a welcome mouthpiece for the dominant discourse on Islam in the Netherlands that pictures Islamic migrants as problems and enemies of the nation.

Who could better represent the dominant view than a person with an Islamic background? Therefore, predictably, Ayaan soon became a prominent figure both for the media and in politics. She sailed on the conservative ideas in the Netherlands that push migrants – the most marginalized group in society – even further into isolation.

>> les hele teksten “Ayaan Hirsi Ali: daring or dogmatic?”

Dekningen av Hirsi Alis Norgesbesøk:

Vil ha muslimsk opplysningstid. Islamkritiske Ayaan Hirsi Ali er kanskje Europas mest kontroversielle innvandrer, og har emigrert til USA (Morgenbladet, 19.1.07)

– Europa må ikke vike for islamske ekstremister. Ayaan Hirsi Ali lanserer sin selvbiografi i Norge (Dagbladet, 19.1.06)

Flyktning på livstid: I boka «Mitt liv, min frihet» forteller somalisk-nederlandske Ayaan Hirsi Ali om en frihet som har kostet henne livet (Dagsavisen, 19.1.07)

Inspirert av Vestens liberalere. Somaliere har prøvd alt – nå setter de sin lit til islam, sier den profilerte islamkritikeren Ayaan Hirsi Ali (Klassekampen, 19.1.07)

Sterkt liv. «Mitt liv, min frihet» – Levende og velfortalt om et bemerkelsesverdig liv (Dagbladet, 21.1.07)

En dramatisk identitetsreise. Der andre har gjort en klassereise, har Ayaan Hirsi Ali i høyeste grad gjort en identitetsreise (Aftenposten, 19.1.07)

Tror friheten seirer til slutt. Ayaan Hirsi Ali er en lavmælt og nøktern optimist. Selv lever hun et liv omgitt av livvakter (Aftenposten, 19.1.07)

Kampen om muslimsk middelalder: Eg kan ikkje avvisa at den somaliske aktivisten har nokre poeng (Bergens Tidende, 26.1.07)

SE OGSÅ:

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Doktorgrad på unge norske muslimer: På vei til en transnasjonal islam

Media og innvandring: Danske tilstander i Norge

Mens hun var i Norge ble hun hyllet som en helt av nesten alle aviser. Hvorfor er somaliskfødte Ayaan Hirsi Ali som er medlem av en Bush-vennlig tenketank, er stor fan av Hege Storhaug og som snakker som FrPs Per…

Read more