search expand

Kula Kula: “Problematisk hvordan antropologer oppfører seg i offentligheten”

Norske antropologer er aktive i offentlige debatter. Likevel viser ordskiftet i media den siste tiden at antropologers deltagelse er problematisk, påpeker Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl i den nyeste utgaven av antropologitidsskriftet Kula Kula.

I denne ambisiøse studentpublikasjonen fra Universitetet i Bergen finner vi en interessant analyse av to antropologers rolle i den offentlige debatten: Sindre Bangstad og Unni Wikan. Begge har kranglet både med hverandre og med andre samfunnsdebattanter om politisk islam og situasjonen i Midtøsten.

Det er på tide med et oppgjør om hva det innebærer å bedrive offentlig antropologi, mener Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl:

Mange har meninger, få ytrer dem. Hvilke kriterier skal ligge til grunn for god utøvelse? Hvor redelig er det å uttrykke politiske sympatier eller personlige preferanser under dekke av forskervirksomhet?

For grunnlaget for Bangstads og Wikans ytringer er ikke alltid så klart. Hva er forskningsbasert kunnskap, hva er personlige meninger og påstander?

“Saklige argumenter med velbegrunnede kilder og fakta blandes med tvilsomme personkarakteristikker. Det blir vanskelig for leseren å skil- le fakta fra fakter”, påpeker Solberg og Stokke-Zahl i sin analyse av Sindre Bangstads debatt med Walid al-Kubaisi. I sin film Frihet, likhet og brorskap hevdet al-Kubaisi at Det muslimske brorskapet tar over makten i Europa. Bangstad slaktet filmen i flere kronikker.

De to Kula-Kula-skribentene er heller ikke særlig begeistrert over Unni Wikans bidrag til forståelsen av den egyptiske revolusjonen. Hun har fått mye kritikk etter at hun gikk ut og støttet Mubarak og hevdet folk flest støtter ham også.

De skriver om Wikan:

[T]il tross for mange interessante påstander får leseren tilgang til lite annet enn anekdoter fra enkeltpersoner hun har stiftet bekjentskap med. Riktignok snakker hun arabisk og kjenner Kairos bakgater godt, men hvordan kan hun fra disse knappe utvalgene gjøre gyldige generaliseringer om deler av Egypts 80 millioner innbyggere?

Den nye utgaven inneholder mange interessante artikler, blant annet om facebook på feltarbeid, skrevet av Silje Hjelmeland Olsen, Anne Lapin Gundersen og Mari Garaas Løchen: Hva gjør man som antropolog når man får en venneforespørsel fra en informant? Kan man bruke kommentarer informantene legger ut på Facebook i masteroppgaven? Fagkritisk dag handlet om dette tema!

Vi kan lese tekster om medienes betydning i den egyptiske revolusjonen (Henrik Jarholm) og om “eksotisk” feltarbeid i Norge: Mads Solberg intervjuer Mary Bente Bringslid, og Marit Vaula Rasmussen forteller om feltarbeid blant transseksuelle. Olaf Smedal gir oss en annerledes innføring i antropologisk metode, og saker om antropologer i arbeid og intervjuer med antropologistudenter er det flere av.

>> Last ned hele utgaven (pdf)

Vi har for tida to antropologiske studentpublikasjoner i Norge: Kula Kula (UiB) og Antropress (UiO). Kula Kula framstår som den klart mer ambisiøse, mer utadrettete og profesjonelle av de to.

“Vi er i stadig vekst, og denne gangen har vi utvidet ikke bare antall redaksjonsmedlemmer, men vi har også økt antall sider i bladet”, leser vi i innledningen.

Dette lover godt!

SE OGSÅ:

Formidling: “Forskere må lære å prioritere i sitt eget stoff”

“I ekte orientalistisk ånd”: Unni Wikan får mer kritikk for diktatorstøtte

Thomas Hylland Eriksen: More and more anthropologists, but they’re absent from public

Unni Wikan knebler Sindre Bangstad? Morgenbladet = Se og Hør?

Sindre Bangstad om al-Kubaisi: – Ingen vits å argumentere mot anti-muslimske konspirasjoner

Betwixt & Between: Hvorfor skriver antropologer bare for hverandre?

Hvorfor overlater forskere nettet til anti-akademiske krefter?

Nancy Scheper-Hughes: Public anthropology through collaboration with journalists

Anthropology and the challenges of sharing knowledge online

Thomas Hylland Eriksen: Why anthropology fails to arouse interest among the public

Marianne Gullestad and How to be a public intellectual

Norske antropologer er aktive i offentlige debatter. Likevel viser ordskiftet i media den siste tiden at antropologers deltagelse er problematisk, påpeker Mads Solberg og Eva G. Stokke-Zahl i den nyeste utgaven av antropologitidsskriftet Kula Kula.

I denne ambisiøse studentpublikasjonen fra Universitetet…

Read more

Nytt professorat fordi “kultur og legekunst hører sammen”

Kultur er bra for helsa. Dette er medisinsk antropolog Marja-Liisa Honkasalo overbevist om. Hun skal overta et ifølge svemsk Yle et i Norden unikt professorat i kulturell helseforskning ved universitetet i Turku.

Professoratet er blitt donert av Turku kommune.

Honkasalo er både opptatt av såkalt flerkulturelle aspekter i helsearbeid og kunst som helsefremmende aktivitet. Professoratet skal også utforske Kulturhovedstadsprosjektet (Turku er europeisk kulturhovedstad i 2011) og dets langsiktige effekter på velferden i byen, leser vi på Turku kommunes hjemmeside.

Professorater i medisinsk antropologi finnes jo allerede en del av, jeg antar dette initiativet er av mer anvendt art, med direkte samarbeid med helsearbeidere i byen.

SE OGSÅ:

Why anthropologists should politicize mental illnesses

The emerging research field of medical ethnomusicology: How music fights AIDS

Helsevesenet etterlyser antropologer

For en kultursensitiv psykiatri: “Hør på syke mennesker!”

Hvordan studere og forstå lidelse?

Selvmordsforskning: Nye perspektiver redder liv

Where shamans understand colonialism as sickness

Kultur er bra for helsa. Dette er medisinsk antropolog Marja-Liisa Honkasalo overbevist om. Hun skal overta et ifølge svemsk Yle et i Norden unikt professorat i kulturell helseforskning ved universitetet i Turku.

Professoratet er blitt donert av Turku kommune.

Honkasalo er…

Read more

Vant pris for oppgave om minoritetsgutter som “skulle bare skremme’n”

“Vi er jo ikke sånn farlige, men det er så morsomt å se hvordan dere nervøse poteter reagerer, da”. Dette sier “Serchan”, en av Trond Gjellums informanter. I sin masteroppgave “Skulle bare skremme’ n!” viser antropologen hvordan ungdommer med etnisk minoritetsbakgrunn bruker majoritetsnordmennenes fordommer om “farlige utlendinger” for å få respekt.

For denne oppgaven fikk Gjellum nylig en pris for beste forskningsbidrag til Oslo-tematikk fra masterstudenter. Nå er han igang med å med å gjøre masteroppgaven om til bok.

Ikke alt disse minoritetsguttene sier og gjør må altså leses bokstavelig, understreker han. Det er mange morsomme eksempler i oppgaven, bl.a. dette fra en utdanningsmesse:

Framme ved standene hører jeg en si halvhøyt til Aqueel: «Hva skal du bli når du blir stor’a?». Aqueel drar litt på det: «Nei, veit ikke, jeg. Jeg vil jo gjerne bli advokat, da, men jeg tror pappa vil at jeg skal på madrassa i Pakistan og bli terrorist….høhø!». Majoritetsungdommene står rett ved og selv om de ser ut til ikke å bry seg, er det ikke vanskelig å se at de lytter nysgjerrig til samtalen. Aqueel snur seg plutselig rundt og ser rett på den ene av guttene: «Og så skal jeg sprenge no’ inni ræva DI!». Gutten hopper bakover, synlig bestyrtet, men sier eller gjør ingenting.

Det er selvfølgelig ikke noe mangel på forskning på såkalte minoritetsgutter. Dette er antropologen klar over. Gjennom å se på samspillet og forholdet mellom etniske majoriteter og minoriteter, understreker han, blir dette ikke bare en studie av “dem”, men også av “oss”:

Når informantenes spekulasjon i den etniske majoritetens stereotypier om etnisitet er så effektiv som sosial identifikasjon, koker det ned til at det som gjør informantene til «farlige innvandrergutter», like mye handler om holdninger og oppfatninger hos «oss» som essensialiserte aspekter ved «dem»

Dessuten spiller også andre grupper uten høy status hos folk flest og eliten som pønkere eller motorsykkelgjenger på frykt for å dominere situasjoner og områder.

Trond Gjellum har skrevet en kronikk om oppgaven i Dagbladet og på masterbloggen. Ifjor bidro han i tidsskriftet Antropress med teksten «Bare poteter får spille på laget!» – samtaler om etnisitet i en sofa.

Oppgaven er også tilgjengelig i fulltekst.

SE OGSÅ:

Integrering: “Snakk mer om norsk kultur!”

Forsk på innvandringsmotstanden!

Racism and The Five Major Challenges for Anthropology

Gjør lav klasse etnisitet mer synlig?

Volden langs Akerselva: – Heller gate- enn æreskultur

Fri diktning om vold mot barn i “innvandrerfamilier”

Doktoravhandling: Derfor lager de bråk

"Vi er jo ikke sånn farlige, men det er så morsomt å se hvordan dere nervøse poteter reagerer, da". Dette sier "Serchan", en av Trond Gjellums informanter. I sin masteroppgave "Skulle bare skremme' n!" viser antropologen hvordan ungdommer med etnisk…

Read more

Frankrike boikotter prinsebryllup fordi Kate bruker ansiktsslør


Kongelig bryllup med heldekkende ansiktsslør. Screenshot: Jens Rost, flickr

Ifjor høst vedtok Frankrike et forbud mot heldekkende ansiktsslør i offentlig rom. På grunn av det britiske kongehusets lange tradisjon med å bruke sånne plagg, har Frankrike boikottet bryllupet mellom Prince William og Kate Middleton, og bryllupsinteresserte franskmenn måtte derfor ty til utenlandske tv-stasjoner for å få med seg spetakkelet.

Les hele saken i Dagens Nyheter

SE OGSÅ:

“Hodeplagg er obligatorisk”: Den skjulte islamiseringen av 17.mai

Da danske kvinner gikk med burka og radikale norske kvinner med skaut

“Bisarre skikker kjennetegner norske kvinners dagligliv”

Kongelig bryllup med heldekkende ansiktsslør. Screenshot: Jens Rost, flickr

Ifjor høst vedtok Frankrike et forbud mot heldekkende ansiktsslør i offentlig rom. På grunn av det britiske kongehusets lange tradisjon med å bruke sånne plagg, har Frankrike boikottet bryllupet mellom Prince William…

Read more

Antropologisk film: Når eks-barnesoldater driver “Jew-Man-Business”

To svenske aviser skriver om antropologisk film! I Norrländska Socialdemokraten finner vi en artikkel om en filmfestival i Jekaterinburg i Ural – Russian Anthropological Film Festival – ikke akkurat hverdagskost.

“På festivalen i Uralhuvudstaden har man under veckan kunnat se ett trettiotal filmer om bland annat sibiriskt pimpelfiske, medicinmän från Filippinerna och Kamerun, en svensk bloggare och ryska gästarbetare i Polen”, skriver Kenneth Mikko og innleder med at “Allt fler folklivsforskare och antropologer väljer att redovisa sina forskningar genom att göra film.”

Helt riktig! Upsala Nya Tidning intervjuer en av dem: Mats Utas. Han har sammen med Maya Mynster Christensen og Christian Vium lagt filmen Jew-Man Business. Den handler om unge menn med fortid som barnesoldater i Sierra Leone som nå livnærer seg ved å kjøpe og selge tjuvgods i hovedstadens slummer.

“Männen i gathörnen kallar sin egen häleriverksamhet för ”Jew-Man Business”, enligt den stereotypa bilden av den judiske mannen som affärsidkare”, leser vi. Dette til tross for at det har aldri bodd jøder i Sierra Leone. Slummen kaller de forresten “Belgia”. For de gamle bilene som blir importert til Afrika kommer fra Belgia. Alt som er gammelt og slitt er “Belgium”. Hela Sierra Leone blir av og til kalt Belgia.

Han sier:

– När man skriver rapporter eller debattartiklar så når de oftast bara ut till en begränsad krets läsare. Film däremot är ett begripligt medium som uppskattas av väldigt många, inte minst av Sierra Leonierna själva.

– Det som bland annat gör filmen så speciell är att vi har en unik kontakt med de här unga männen och vi har vunnit deras förtroende eftersom vi har umgåtts med dem så länge. I vanliga fall så har man inte råd med sådant omsorgsfullt bakgrundsarbete som dokumentärfilmare.

Å lage en film med eks-krigere i slummen til et av verdens fattigste land er langt fra enkelt, utdyper han i teksten Making Jew-Man Business

På spørsmålet “Vad har du själv lärt dig av dina upplevelser i Sierra Leone?”, svarer han forresten:

– Att människan i grunden är densamma överallt. När strukturer omkring henne inte fungerar eller rasar samman så skapar hon en stat i staten. Utsatta grupper som de i Belgium organiserar sig på samma sätt som liknande grupper i fattiga delar av amerikanska storstäder.

>> les hele saken i Uppsala Nya Tidning

>> Filmens hjemmeside med trailer

Mats Utas har lagt mange av sine publikasjoner i fulltekstversjon på nett.

Siden 2009 jobber han forresten ved Försvarshögskolan. Han skrev en interessant tekst om dette valget, se tidligere innlegg When should anthropologists work for the military?.

SE OGSÅ:

Formidling: – Bruk heller film enn skrift

Får ingen publiseringspoeng for å lage film

Frode Storaas: Derfor trenger vi multimedia-antropologi på nett

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

The Visual Anthropology of Fashion and Running on YouTube and Vimeo

Via YouTube: Anthropology students’ work draws more than a million viewers

To svenske aviser skriver om antropologisk film! I Norrländska Socialdemokraten finner vi en artikkel om en filmfestival i Jekaterinburg i Ural - Russian Anthropological Film Festival - ikke akkurat hverdagskost.

"På festivalen i Uralhuvudstaden har man under veckan kunnat…

Read more