search expand

– Åpne grenser er løsningen

Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan gjøre for å minske gapet mellom fattig og rik, skriver statsviter Jonathon Moses i sin nye bok International Migration – Globalization’s Last Frontier.

I boka viser han at vi ikke trenger verken grensekontroller eller institusjoner som UDI, skriver NTNUs magasin Gemini. Statsviteren viser at argumentene mot fri migrasjon ikke holder vann:

1) Lønningene våre går kraftig ned: Historien viser at arbeidsmigrasjon bedre forholdene og lønningene for arbeidsfolk også i avsenderlandet fordi det er færre der til å konkurrere om jobbene. Det er få områder der vi ville merke konkurransen fra arbeidsmigrantene (Eneste punkt som ikke virker overbevisende etter mitt inntrykk).

2) Demokratiet og velferdsstaten vil bli truet: Også her viser historien at heller det motsatte er tilfelle: Folkestrømmene fra Europa til USA bidro til utviklingen av politiske, økonomiske og sosiale retter på begge kontinenter. “Folk emigrerte ikkje berre på grunn av rein naud, men også fordi dei kjente seg politisk eller religiøst undertrykte”, sier Moses. Han mener også at DDRs sammmenbrudd, masseflukten vestover sparket igang de demokratiske reformene.

3) Kriminaliteten går i taket: Her er det viktig å bygge opp et sterke internasjonalt system i kampen mot internasjonal kriminalitet

4) Vi får ei flodbølge av folk over oss: En myte, mener han. Folk flest vil helst bo der de kommer fra. De fleste migranter returnerer dessuten eller / og bidrar med sine nye inntekter til å utvikle hjemlandet sitt.

Men det viktigste argument for fri migrasjon er et annet: moral. Han sier:

– Kva for rett har vi til å døme eit fleirtal av verdas folk til ei tilvære utan fridom og i djup fattigdom? (…) Vi lever i eit globalt apartheidsamfunn. Den einaste vegen ut av uføret er fri migrasjon.

>> les hele saken i GEMINI

Jonathon Moses’ hjemmeside kan vi laste ned flere relaterte papers og artikler, blant annet

Exit, vote and sovereignty: migration, states and globalization
Increased mobility is shown to improve the responsiveness of governments to citizen demands. In a world characterized by relatively free mobility for other factors of production (and their owners), labor/voters appear to be handicapped by being prisoners of territory.

The Economic Costs to International Labor Restrictions: Revisiting the Empirical Discussion

Two (Short) Moral Arguments for Free Migration

OPPDATERING 3:

Jeg har skrevet om Moses’ (og andres) forskning om åpne grenser i Utrop, se For en verden uten UDI

OPPDATERING 2:

En grenseløs verden? (Interessant kommentar og debatt på nettvint.net)

OPPDATERING 1:

Jonathon Moses: En hjelpende hånd (Når Norge åpner grensene for flere innvandrere, bidrar dette bidra til den type økonomisk vekst og politisk utvikling som i neste omgang kan dempe behovet for mer innvandring i fremtiden – Dagbladet, 20.11.06)

Kritikken utløste en debatt:

Trygve Refsdal: Hjerneflukt og fattigdom (Jonathon W. Moses samanliknar den med utvandringa til USA frå Irland og Noreg. Det er ei nostalgisk samanlikning som ikkje held mål i dag – Dagbladet, 23.11.2006)

Ottar Brox: Importen av arbeidskraft
Det står mye riktig i Moses’ artikkel, men når det gjelder arbeidsmigrasjon, vandrer han fremdeles rundt i ørkenen (Dagbladet, 25.11.06)

SE OGSÅ:

Migrasjon mer effektiv enn bistand (En fersk doktoravhandling viser at flyktninger og arbeidsmigranter bidrar mer til utvikling i hjemlandet enn bistandsarbeidere. Hvis det internasjonale samfunnet vil bekjempe fattigdom, bør det støtte migrasjon.)

Passtvang avskaffet – fri innvandring til Norge! (Passkontroll er avleggs. Åpen samferdsel og kontakt med verdenen fremmer utvikling. Derfor kan fra nå av hvemsomhelst reise fritt inn til Norge. Det bestemte Stortingspolitikerne 21. mars 1860.)

More Global Apartheid? (The South African system came to an end just as the rest of the world was reinventing it in new forms.)

Thomas Hylland Eriksen: Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland-Eriksen: Sett at vi tok inn halvannen million innvandrere

Why borders don’t help – An engaged anthropology of the US-Mexican border

Research: How migration fights poverty

Migration and development – a report from Tonga

“Anthropologists Should Participate in the Current Immigration Debate”

Å la folk fritt få reise dit de vil, er ikke bare mulig. I det meste av menneskenes historie har folk fått reise fritt. Å åpne grensene for folk i fattige strøk er også det lureste som Vesten kan…

Read more

Hva sier det nye pensjonssystemet om vår kultur? Hvordan påvirker den vårt liv?

Sommeren 2005 reiste antropolog Anette Nyqvist 500 mil gjennom Sverige for å høre på hva folk flest tenker og tror om det nye pensjonsreformen som legger mer ansvar på den enkelte. Hun oppdaget et stort gap mellom de styrende og de styrte, skriver LO Tidningen.

Politikerne og ekspertene som utformet systemet i begynnelsen av 1990-tallet er mer enn fornøyd:

– I mina intervjuer beskriver de pensionssystemet med ord som ”fantastiskt”, ”genialt” och ”tjusigt”. De ser reformen som en succé, sier Anette Nyqvist. Folk flest derimot sa i intervjuene “Vi är lurade, de lurade oss”.

Antropologens foreløpige tolkning:

Pensionssystemets producenter är nöjda över att ha lämnat över ansvaret till individerna och till matematiska beräkningar. Myndigheterna kämpar fortfarande med att förmedla information om systemet. Och mottagarna verkar förstå, men vill inte helt acceptera detta nya ansvar.

>> les hele saken i LO Tidningen: Många känner sig lurade av pensionsreformen

>> omtale på E24: PPM-val plågar sparare

OPPDATERING:

Omtale i Smålandsposten: Folket lurat – men statens ekonomi räddad

Sommeren 2005 reiste antropolog Anette Nyqvist 500 mil gjennom Sverige for å høre på hva folk flest tenker og tror om det nye pensjonsreformen som legger mer ansvar på den enkelte. Hun oppdaget et stort gap mellom de styrende og…

Read more

Nytt forskningsprosjekt om dansk slaveri i Karibia

Ifølge skriftlige kilder er afrikanske slaver i Dansk Vestindia blitt grovere behandlet enn slavene i USA. Snart skal et nytt forskningsprosjekt kaste et lys på slavenes villkår i den danske kolonien i Karibia, melder Politiken:

Antropolog Pia Bennike og en medhjælper regner med i februar at begynde at åbne en anonym gravplads på Sankt Croix. Her ligger skeletterne af 25, måske op til 50, sorte slaver.(…)
Projektet hedder ‘Stemmer fra hinsides graven’, og knogler og tandsæt ventes sammen med kemiske analyser at røbe detaljer om de usle forhold, som danske plantageejere bød de afrikanske slaver. Skeletterne kan sladre om opvækstvilkår, infektionssygdomme, kost og sult, tungt og ensidigt arbejde samt vold og mishandling.

I Magisterbladet forklarer antropologen:

“Vi er inviteret af slavernes efterkommere, som synes, det er på tide, at vi ser på vores fælles forhistorie. Vi skal ikke bare komme trampende, og derfor inddrager vi lokalbefolkningen så meget som muligt.
(…) Jeg tror, tiden er moden til, at vi vedkender os den fælles fortid. Mange af slavernes efterkommere føler sig rodløse, og derfor er det vigtigt at være med til at få den fælles historie frem. Jeg håber, det her bliver begyndelsen på et godt samarbejde med slavernes efterkommere.”

>> les hele saken i Magisterbladet “Grebet af knoglen”

>> les omtalen av prosjektet i The Guardian: Caribbean Grave Site Illuminates Slavery

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

Wikipedia om Danmarks kolonitid

Nett-Utstilling om slavehandelen av Liverpool Maritime Museum

Menneskeutstillinger og myten om hvit overlegenhet

Ifølge skriftlige kilder er afrikanske slaver i Dansk Vestindia blitt grovere behandlet enn slavene i USA. Snart skal et nytt forskningsprosjekt kaste et lys på slavenes villkår i den danske kolonien i Karibia, melder Politiken:

Antropolog Pia Bennike og en medhjælper…

Read more

Hvorfor flere og flere konspirasjonsteorier?

Bølgen av konspirasjonsteorier henger sammen med framkomsten av massemediene og den moderne verdens økende kompleksitet, hevder den franske antropologen Véronique Vincent-Campion som har skrevet en bok om konspirasjonsteorier “La société parano – Théories du complot, menaces et incertitudes”.

Den danske avisa Information skriver om boka:

Den franske antropolog hælder til teorien, at megakomplottet finder sine rødder i den franske revolution. De gamle autoriteter og sandheder omstyrtes, folket tager magten, konspirationsteorierne universaliseres, og allerede i 1792 antages frimurerne at have iscenesat den ny orden. Beviset er den trekantede figur i guillotinen.

Dyrkelsen af megakomplottet som massebeskæftigelse spores imidlertid tilbage til massemediernes fremkomst og mordet på Kennedy, hvorom størsteparten af amerikanerne stadig tvivler.

En af grundene, skriver Campion-Vincent, er den moderne verdens øgede kompleksitet, hvor sagerne besluttes på tværs af landegrænser i en global bureaukratisk struktur. Kravet om transparens stiger i de demokratiske lande og konspirationsteorier, der intet overlader til tilfældet, kan her gennemskue alt.

(…)

En af bogens mere interessante passager er gennemgangen af marxismen som en komplotteori, der blotlægger, hvorledes alt styres af et princip, nemlig kapitalismen. De tre grundantagelser, som konspirationsteoretikere som regel arbejder med – ‘alt er forbundet’, ‘intet sker ved et tilfælde’ og ‘tingene er ikke, hvad de giver sig ud for at være’ – genfindes i mange marxistiske afsløringer.

>> les hele saken i Information

Jeg fant følgende tekster av Véronique Vincent-Campion:

The Tell-Tale Eye. An analysis of a fairly widespread false idea (Folklore 1999 / findarticles.com)

Scaring by numbers. France was once immune to news stories based on dodgy statistics. No longer. (Spiked, 27.4.06)

SE OGSÅ:

Wikipedia om konspirasjonsteorier

11/9-teoriene florerer (Aftenposten, 11.9.06)

Den store sammen-svergelsen. Onde brorskap og falske månelandinger: Vi gir deg beste konspirasjonsteoriene (Dagbladet, 4.8.06)

Bølgen av konspirasjonsteorier henger sammen med framkomsten av massemediene og den moderne verdens økende kompleksitet, hevder den franske antropologen Véronique Vincent-Campion som har skrevet en bok om konspirasjonsteorier "La société parano – Théories du complot, menaces et incertitudes". …

Read more

Er den muslimske mannen også undertrykt?

Den flerkulturelle avisa Utrop utvider debatten om undertrykte menn og spør: Er den muslimske mannen også undertrykt?

Runar Døving sier til Utrop-journalisten Vegard Aas at muslimske familier ofte er mer patriarkalske enn norske familier og at forskjellene delvis er klassebetinget:

Vi må huske at kvinnekampen i Norge har vært for middelklassen. Det er kvinnene fra middelklassen som har kjempet for å delta i yrkeslivet. Innvandrerkvinner fra lavere klasser har ikke kjempet for å delta i yrkeslivet, fordi alternativet til å ta seg av familien har vært lite attraktive lavtlønnsyrker. Likestillingskampen har ikke handlet om å få innvandrerkvinner inn i styrerommene

>> les saken i Utrop: Muslimske menn og likestilling

Imran Ullah og Zia Uddin sier til Utrop at muslimske menn ikke har noe å klage over selv om han har ansvaret for å skaffe mat på bordet.

Zia Uddin som har studert sosialantropologi trekker fram betydningen utdanning har for utviklingen av den muslimske mannsrollen. Mannsrollen har gjennomgått en stor forandring siden de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan kom til Norge på syttitallet:

– Menn fra middelklassen har nok en tendens til å være mer liberale, mens de fra lavere sosiale klasser er mer bundet til tradisjon. Det er jo naturlig at de som har mindre kunnskap har vannskligere for å bryte med tradisjonen. Derfor er utdanning viktig for å forandre familiemønstre.

>> les saken i Utrop: Verken undertrykkende eller undertrykt

Religionsviter Elise Skarsaune fant ut noe lignende, se saken “Vil være ansvarlige menn” – Hovedoppgave om muslimske menn

Den flerkulturelle avisa Utrop utvider debatten om undertrykte menn og spør: Er den muslimske mannen også undertrykt?

Runar Døving sier til Utrop-journalisten Vegard Aas at muslimske familier ofte er mer patriarkalske enn norske familier og at forskjellene delvis er klassebetinget:

Vi…

Read more