search expand

På feltarbeid blant poeter og opprørere i Paris

Antropolog Cicilie Fagerlid har siden ifjor høst vært rundt på demonstrasjoner, debatter og mye på slam-poesi-festivaler i Paris. Egentlig hadde hun tenkt å studere fredelig kosmopolitisk sameksistens i Paris. Men en måned etter at hun hadde bosatt seg der, på dagen hun var ferdig med franskkurset sitt, brøt opprørene i forstedene løs. Nå vil stipendiaten finne ut hvorfor Frankrike er havnet i denne situasjonen – blant annet ved å studere slam-poesi-miljøet.

I et intervju (med meg) sier hun:

– Jeg ønsker å forstå hvor sinnet kommer fra: Hvorfor er så mange så oppgitte og opprørske? Hvordan opplever og uttrykker de situasjonen de er i? Jeg lurer også på – og det er de store filosofiske, politiske og kanskje også økonomiske, spørsmålene jeg må lese meg opp på etterhvert – hvordan situasjonen i Frankrike kan forklares. Jeg mener jo at jeg har sett mer rasisme og forskjellsbehandling her enn i Storbritannia – men er det mulig? De har jo så høye og flotte idealer her… Hvordan er det mulig at praksis er så milevis unna idealene, som det kan virke som om er tilfellet?

Om slam-poesi-miljøet forteller hun:

– I går var jeg på en kvalifiseringsrunde for det franske slam-poesimesterskapet. En hvit 45-åring vant runden med noen poetiske fortellinger. Andreplassen gikk til noen intense dikt av en vietnamesisk innvandrer i 30-årene, mens en afrikaner (dikt om krigsherjet Afrika) og en med kinesisk opphav (med lettere tematikk, men jeg husker ikke hva akkurat nå) og en hvit fyr fra banlieuen i Strasbourg (framføring om dataspill og ungdomskjærlighet) knivet om 3. kvalifiseringsplass.

(…)

Mange av tekstene er veldig personlige, gjerne om spørsmål rundt identitet, historie (stadig kolonihistorie), politikk eller hverdagshendelser, og litt sex og kjærlighet, selvsagt. Og jeg synes opptredenene er temmelig typisk franske, med mye autensitet, opprør, gestikulering og sinne, rim, rytme, ordspill… Så jeg kunne vel knapt valgt et vanskeligere fokus, rent språklig. Men det er verdt det, fordi det er virkelig utrolig bra, og som en av de revolusjonære informantene mine sier: Politikk er nå en ting, men poesi er jo mye viktigere!

Hun har hele tiden blogget om opplevelsene sine i Paris. Ganske fort la hun merke til at blogging skjerper sansene:

– Det er som å fotografere (og sannsynligvis å male): En begynner å se motiver overalt, og så må en prøve å lage en historie utav det en observerer, slik at leserne forstår hva du ønsker å formidle.

Men nå har hun lært at det ikke er entydig positivt å blogge midt i en forskingsprosess:

– Jeg begynner å lure på om det skremmer enkelte fra å ta kontakt med meg når de ser at jeg har blogg de kan risikere å havne i (det gjør de jo selvsagt ikke, men det er ikke sikkert de skjønner det med en gang). Men jeg har fått ganske mye cred (ros) for den, og ikke minst for alle bildene jeg har tatt og lagt ut på nettet. Så det betyr slett ikke at jeg angrer på at jeg har ført blogg over forskningsprosessen – jeg vil absolutt anbefale det. Men det er verdt å reflekterer over konsekvensene det medfører for prosjektet.

>> les hele intervjuet på nettsiden til forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet i det nye Norge

Antropolog Cicilie Fagerlid har siden ifjor høst vært rundt på demonstrasjoner, debatter og mye på slam-poesi-festivaler i Paris. Egentlig hadde hun tenkt å studere fredelig kosmopolitisk sameksistens i Paris. Men en måned etter at hun hadde bosatt seg der, på…

Read more

Konferanser: Hvor er fremtidens antropologer?

Er det viktigere å pugge til eksamen enn å delta i en fagkonferanse? Nei, mener Antropress-skribent og blogger Aleksandra Pytko. Hun er skuffet over at kun få studenter møtte opp på årskonferansen i Norsk antropologisk forening (NAF). “Skal du til Trondheim? Har du ikke eksamen?” lød standard-svaret fra medstudenter. Hvor er fremtidens antropologer? spør hun i den nyeste utgaven av Antropress.

Det fins mange gode grunner til å dra på konferanse – uansett tema:

Selv om foredragene handler om teknologi for den saks skyld, kan noen som forsker på religion ha et annet perspektiv på saken. Gjennom deres kommentarer for du innsikt i hva de jobber med og hvordan forskjellige fenomener henger sammen. Du kan oppdage hvordan din kunnskap kan brukes i andre sammenhenger, sammenhenger du ikke alltid er klar over at finnes.

Aleksandra “Antropyton” Pytko nevner også interessante forskjeller mellom norsk og polsk universitetskultur. I motsetning til Polen er konferanser i Norge ikke kun for nerder:

Egalitære forhold som preger norsk akademia er noe jeg virkelig har vært overrasket over etter at jeg først deltok i NAFs konferanse i 2004. Jeg kommer fra et land der relasjoner mellom akademikere og studenter ser helt annerledes ut. De fleste polske studenter har ingen muligheter til å bli verdsatt på samme måte som de i Norge. Distansen mellom dem og deres lektorer er enorm og er kultivert av selve akademikerne.
(…)
Det skjer ikke på NAFs møter. Der holder professoren foredrag både til deg som nettopp tok SOSANT1000, til sine kollegaer, representanter av forskjellige institusjoner og bedrifter og til private personer. Derfor, når jeg ser masterstudenter som forteller om sitt første feltarbeid og deltar på samme linje som en erfaren professor som taler om abstrakte begreper eller avanserte teorier, blir jeg nesten sint på deg for at du ikke benytter deg av disse mulighetene. Gratis utdanning er ikke eneste velferdstilbud! Og hvis du fortsatt synes at slike møter ikke er åpne for alle og at bachelorstudenter ikke har noe å gjøre der, så er det kun fordi DU ikke er med!

>> les hele saken i Antropress

Rahima Parvin har også deltatt i konferansen og skildrer inntrykkene sine i teksten Hva kan antropologer, og hva er antropologi i praksis?. Hun la merke til at også ferdigutdannede antropologer i fullt arbeid ikke har et klart bilde av hva det vil si å være antropolog og hva det vil si å bedrive antropologisk arbeid.

Tidligere innlegg om konferansen:

Norwegian anthropology conferences are different

De beste tidsskriftsartiklene: To av vinnerne er på nett (Kåring under konferansen)

Urfolk ønsker patent på kultur (plenumsdebatt)

Arbeid uten kunnskap? Hva er kunnskap? (foredrag)

Jeg har for en stund siden skrevet en lengre oppsummering av konferansen for NAFs hjemmeside. Den er merkelig nok ikke lagt ut enda.

SE OGSÅ:

What’s the point of anthropology conferences?

Er det viktigere å pugge til eksamen enn å delta i en fagkonferanse? Nei, mener Antropress-skribent og blogger Aleksandra Pytko. Hun er skuffet over at kun få studenter møtte opp på årskonferansen i Norsk antropologisk forening (NAF). "Skal du til…

Read more

På feltarbeid blant pilegrimsvandrere i Santiago

Nylig kom en antropologibok ut om muslimske pilgrimer på vei til Mekka. Hege Høyer Leivestad har nettopp avsluttet feltarbeidet blant katolske pilgrimer på vei til Santiago i Nordvest Spania, leser vi i den nyeste utgaven av Antropress.

Artikkelen gir et godt innblikk i hvordan det er å forske som antropolog. Hege Høyer Leivestad forteller:

– Jeg bor i gamlebyen, bare 100 meter fra den berømte Katedralen, og har integrert meg ved å forsøke å plassere meg selv i ulike roller i byen, både som gjest og vert. Til daglig jobber jeg gratis ved pilegrimskontoret ved Katedralen, hvor jeg tar imot pilegrimer, hjelper til der jeg kan, og har samtaler og intervjuer.

Dessuten får vi vite:

Ved siden av jobben ved pilegrimskontoret har Sogndal-jenta sin forsker-nysjerrighet rettet også mot turismen i byen, og forholdet mellom det religiøse og det kommersielle. Blant annet ved å jobbe i en souvenirbutikk. I juni skal hun gjennomføre en tur med norske bussturister til Santiago. Og ikke nok med det: Hun stiller som frivillig hjelp i klosteret til fransiskanermunkene (convente de San Fransisco) som i sommermånedene har et religiøst mottak for pilegrimer med et spirituelt eller religiøst motiv.

>> les hele saken i Antropress

Nylig kom en antropologibok ut om muslimske pilgrimer på vei til Mekka. Hege Høyer Leivestad har nettopp avsluttet feltarbeidet blant katolske pilgrimer på vei til Santiago i Nordvest Spania, leser vi i den nyeste utgaven av Antropress.

Artikkelen gir et godt…

Read more

Masteroppgave: Å være same i Oslo

Klassekampen er antropologenes beste venn. Igjen får en masteroppgave mye spalteplass. Denne gangen gjelder det en oppgave om samisk identitetsdannelse i Oslo, skrevet av sosiantropolog Astri Dankertsen.

Det bor rundt 5000 samer i hovedstaden. Mange har samiske aner som de bare trekker kun fram ved spesielle anledninger, som samedagen 6. februar, sier hun til avisa. For mange av disse er ikke den samiske identiteten viktig utenom disse sammenhengene. Mange samer føler seg som både norsk og samisk. Ofte er det den konkrete situasjonenen som avgjør hvilken identitet som er den viktigste.

Det har skjedd en profesjonalisering og modernisering av samisk tradisjon, forteller hun:

– Det som er typisk samisk i dag er å reise, dra på kino, ta utdanning og å dra på fest. Det å være moderne same i Oslo i dag innebærer alle disse elementene, det er en del av livet til folk. For selv om det kanskje ikke er samisk i historisk forstand, innebærer det ikke noen motsetning for samer flest. Det er mer fremmed for folk i Oslo som har et mer stereotypt syn på hva samer er, og som bare forbinder det med joik og reinsdyrsdrift.

– En samisk offentlighet er viktig for å skape samisk fellesskap. Her i Oslo er det å sette på en samisk plate, å lese samiske aviser og følge med på samisk forskning en måte å bekrefte identitet på.

– Det handler om å demonstrere en slags alternativ samisk-symbolsk orden. Rettighetskampen i dag dreier seg om å definere seg som same i forhold til det norske storsamfunnet – det ble spesielt tydelig rundt 17. mai i fjor. Fjorårets 17. maifeiring markerte at Norge hadde vært selvstendig i 100 år, og Oslo kommune ikke ha samiske flagg i toget eller fra offentlige bygninger.

– Da ble det viktig å gå med samiske flagg, for å vise at samene også er den del av det norske samfunnet. Det handler om å klare å definere seg i motsetning til majoriteten, og samtidig være en del av den. I bunn og grunn dreier det seg om å bli anerkjent som en del av den norske nasjonen som same.

>> les hele saken i Klassekampen

OPPDATERING (13.9.06): Oppsummering av oppgaven: Å være moderne same i Oslo (Astri Dankertsens masteroppgave del II) og teksten i Utrop: Urbane samer i indiske sarier (14.9.06)

SE OGSÅ:

samer.no – Oslo Sámiid Searvi

Samisk hus i Oslo

tematisk nyhetsarkiv: samer

Klassekampen er antropologenes beste venn. Igjen får en masteroppgave mye spalteplass. Denne gangen gjelder det en oppgave om samisk identitetsdannelse i Oslo, skrevet av sosiantropolog Astri Dankertsen.

Det bor rundt 5000 samer i hovedstaden. Mange har samiske aner som de bare…

Read more

– Ingen hindunasjonalisme i Danmark

I 1992 rev radikale hinduer ned en moske i India. Finner en mer politisert og lidenskapelig versjon av hinduismen fotfeste i Danmark? Nei, mener Stig Toft Madsen fra Nordisk Institut for Asien Studier. Sammen med antropologen Kenneth Nielsen forsker han på “Organiseret hinduisme i Danmark”.

Til nettstedet religion.dk sier Stig Toft Madsen at hinduer i Danmark er langt mer moderate og ikke interessert i konflikter med andre religioner. Forsøk på å organisere hinduerne i Danmark lyktes ikke noe særlig. Der er to hindu-diasporaer i Danmark som ikke har mye til felles: Indere fra Nordindien, som bor stort sett i Københavnsområdet og flyktninger fra Sri Lanka, som er konsentrert i Jylland.

Hinduenes viktigste prosjekt har vært å etablere et tempel for alle uansett hvor de kom fra og hvilken form for hinduisme de praktiserte. Men bestrebelsene skapte minst like mye splittelse som enhet.

>> les hele saken på religion.dk

>> Kenneth Nielsen: Ideologier på arbejde. En analyse af hindunationalisme og politisk mobilisering

I 1992 rev radikale hinduer ned en moske i India. Finner en mer politisert og lidenskapelig versjon av hinduismen fotfeste i Danmark? Nei, mener Stig Toft Madsen fra Nordisk Institut for Asien Studier. Sammen med antropologen Kenneth Nielsen forsker…

Read more