search expand

Antropolog hjelper politiet til å forstå prostitusjon

Dansk politi har ansatt antropologen Marie Bang Nielsen i forbindelse med sitt arbeid med utenlandske prostituerte. Antropologen er med i aksjoner på bordeller og massasjeeklinikker.

Hun forteller:

– Her kan jeg forberede politifolkene på, hvordan kvinderne vil opfatte aktionen og kontakten med dem. Jeg præsenterer også de sociale organisationer og fortæller kvinderne, hvad der foregår, og hvad der videre skal ske.

Hun skal være en brobygger mellom prostituerte, politiet og sosiale organisasjoner.

– En af mine opgaver er at medvirke til at lave nogle guidelines i forbindelse med politiets arbejde med mulige ofre for kvindehandel og for politiets samarbejde med de sociale organisationer. På den måde kan vi i fællesskab yde den bedst mulige støtte til de mulige ofre. Jeg skal også forsøge at styrke organisationernes tillid til politiet. Dermed kan deres vilje til at inddrage politiet øges, og så kan vi yde en optimal støtte til kvinden, var nogle af de ting Marie Bang Nielsen fortalte under høringen.

>> les mer på Politiets hjemmeside

>> intervju i Danmarks Radio

SE OGSÅ:

Justitsministeren i Danmark vil ha antropologer i politiet

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Skal øke kunnskapen om russiske kvinner som selger sex i Norge

Thailendere velger selv prostitusjon

Dansk politi har ansatt antropologen Marie Bang Nielsen i forbindelse med sitt arbeid med utenlandske prostituerte. Antropologen er med i aksjoner på bordeller og massasjeeklinikker.

Hun forteller:

- Her kan jeg forberede politifolkene på, hvordan kvinderne vil opfatte aktionen…

Read more

Fattigdomsforskning: Sats på universelle ordninger!

På hvilken måte påvirkes barns oppvekst av at familien har dårlig råd? Hvordan kan samfunnet bidra til å hjelpe disse familiene? En ny NOVA-rapport viser at flertallet ønsket seg generelle ordninger framfor målretta tiltak fra det offentlige.

NOVA-forskerne har intervjuet barn og foreldre i 26 familier som hadde en inntekt på under 60 prosent av medianinntekten (EUs offisielle fattigdomsgrense). Rapporten er et delprosjekt knyttet til Prosjekt “Barns levekår – betydningen av familiens inntekt for barns hverdag” – et samarbeidsprosjekt mellom NOVA og Norske Kvinners Sanitetsforening.

I en omtale av rapporten skriver NOVA:

Fattigdom dreier seg først og fremst om å ha for lite penger, og derfor må barnefamilier sikres en inntekt som det går an å leve av, enten det er lønnsinntekt eller trygder og offentlige overføringer. Flere foreldre var opptatt av fordelen ved de universelle ordningene, fordi de ikke virket stigmatiserende samtidig som de ga det lille overskuddet som var nødvendig for å sikre barnas behov. (…)

Materialet antyder en etnisk forskjell. Kombinasjonen av å være i den økonomisk svakeste gruppa, slik mange av familiene med innvandrerbakgrunn er, og en materiell orientering gjør skjermingsoppgaven vanskelig for foreldrene. De kommer hele tiden til kort, og flere av intervjuene er preget av betydelig motløshet.

Et viktig funn er dessuten hvilken betydning kulturlivet har for fattigdombekjempelsen – ikke bare som organiserte fritidsaktiviteter for barn og unge, men også som opplevelsessentre og kulturformidlere for hele familien.

Rapporten avsluttes med disse setningene:

Når de offentlige budsjetter skal i havn, er svært ofte kulturbudsjettene salderingspost og kuttes til fordel for «viktigere» oppgaver. Kultursektoren, både den frivillige og offentlige, må få romslige økonomiske kår, men må også være sitt ansvar bevisst ved å iverksette tiltak for å nå fram til utsatte grupper. Først da kan den i enda større grad fylle sin funksjon som en forebyggende og inkluderende arena for alle barn og unge.

(…)

Mange av foreldrene som deltok i vår studie var i arbeid. Likevel strakk
ikke inntekten til. Dette er en utfordring til arbeidslivet om å tilby forsvarlige lønnsforhold. I en globalisert verden med fri flyt av arbeidskraft vil lønninger være under press, noe som i verste fall kan føre til lønninger som ikke gir tilstrekkelig inntektsgrunnlag til å dekke vanlige levekårsutgifter. Derfor må det politiske system og arbeidslivet trekke sammen for å sikre at norske lønninger gir en forsvarlig inntekt å leve av.

>> les omtalen av rapporten på NOVAs hjemmesider

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Etnisk fattigdom i Norge?

– Vi trenger mer kunnskap om fattigdom

Skal analysere verdsbankens syn på fattigdom

På hvilken måte påvirkes barns oppvekst av at familien har dårlig råd? Hvordan kan samfunnet bidra til å hjelpe disse familiene? En ny NOVA-rapport viser at flertallet ønsket seg generelle ordninger framfor målretta tiltak fra det offentlige.

NOVA-forskerne har intervjuet…

Read more

Feltarbeid blant tolker: Er det viktig hva innvandrerne har å si?

Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til Klassekampen.

Det kreves nemlig ingen formelle kvalifikasjoner for å jobbe som tolk i Norge. Overraskende få har gjennomført eller bestått språktester, oversettelseskurs eller tolkeutdanning, og det er 93 prosent stryk på den statlige autorisasjonprøven.

Det hender også at tolken sendes hjem, fordi dommeren bestemmer seg for at det ikke er bruk for tolk. En dommer sa til antropologen:

“Det får være grenser for hvor mye ressurser vi skal bruke på å forsikre oss om at akkurat det samme blir sagt på begge språk. Jeg mener, det er jo ikke noe bevis for at det påvirker utfallet av saken.”

Hilde Fiva er selv en av få tolkene med statsautorisasjon. Men som de fleste andre startet hun uten noen formelle kvalifikasjoner, leser vi:

– Jeg var 20 år, hadde tatt videregående i USA og overbeviste et privat tolkebyrå om at det gjorde meg kvalifisert til å tolke, forteller Fiva.

Tre dager etterpå fikk hun sin første jobb som tolk i en rettssak.

– Det var ingen vanskelig sak, og det gikk helt greit, men det er likevel helt klart at det ikke er forsvarlig, sier Fiva.

>> les hele saken i Klassekampen

>> last ned hele oppgaven “In Other Words. A Study of Interpreting in Oslo

OPPDATERING:

Intervju med Hilde Fiva: – Det er majoriteten som er problemet

Hilde Fivas masteroppgave i sosialantropologi er førstesideoppslag i gårsdagens Klassekampen. Feltarbeidet blant tolker avslørte at rettssikerheten til språklige minoriteter ikke blir ivaretatt: Staten svikter sin informasjonsplikt når de ikke sørger for skikkelig tolking i møte med individet, sier hun til…

Read more

Kritiserer gammeldagse kulturbyråkrater

Sosialantropolog og ungdomsforsker Viggo Vestel kritiserer Sandefjord kommune som ikke vil gi støtte til datapartys. Datapartys er ikke innenfor retningslinjene som politikerne har vedtatt for å gi prosjekttilskudd til kulturformål.

Til Sandefjord Blad sier han:

– Et dataparty skaper så absolutt like mye fellesskap som et ungdomsdisco. Dermed kan det skape en ungdomskultur. Hvis man vil støtte ungdomskulturell aktivitet, synes jeg det er opplagt at en slik ting bør være støtteberettiget.

Mikkel Gulliksen, en av arrangørene forteller at LAN er svært populært blant ungdom. Norges største dataparty, “The Gathering”, samlet i år 5.200 mennesker i Vikingskipet i Hamar:

– 70-80 prosent av gutter mellom 15 og 18 driver med PC. Vi skal også ha masse annet, blant annet sceneshow. Så dette er et viktig arrangement for ungdom.

Norsk kulturråd støtter heller ikke datapartys med mindre det har kulturvern eller andre klassiske kulturuttrykk som tema.

SE OGSÅ:

Viggo Vestel vil demonstrere for flere fritidsklubber

Viggo Vestel: – Ungdommen håndterer kulturforskjeller ved å vektlegge det de har felles

Sosialantropolog og ungdomsforsker Viggo Vestel kritiserer Sandefjord kommune som ikke vil gi støtte til datapartys. Datapartys er ikke innenfor retningslinjene som politikerne har vedtatt for å gi prosjekttilskudd til kulturformål.

Til Sandefjord Blad sier han:

– Et dataparty skaper så absolutt…

Read more

Heller polakk enn pakkis: Det ekskluderende arbeidsliv er kostbart

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt Woon i en kronikk i Aftenposten på:

Det er en tankevekker at det pr. i dag er ca. 15 000 registrerte arbeidsledige innvandrere. I tillegg har Statistisk sentralbyrå regnet ut at det er en undersysselsetting i gruppen på ca. 30 000 årsverk, minst. Potensialet for sysselsetting av bosatte innvandrere er med andre ord stort. Man trenger ikke doktorgrad i samfunnsøkonomi for å forstå at det ekskluderende arbeidsliv er kostbart – ikke bare for innvandrerne selv, men for samfunnet.

Manglende norskkunnskaper er tydeligvis ikke en hindring for ansettelse av østeuropeere. Hvilke egenskaper gjør dem likevel attraktive for norske arbeidsgivere? Sagt på en annen måte, hvilke egenskaper hos arbeidsledige innvandrere gjør at disse er tilsvarende lite attraktive? Er det fordi de mangler kompetanse innen bygg og anlegg eller fordi de er blitt så integrert at de ikke vil plukke jordbær? Eller er det fordi de vil ha norske lønninger?

>> les hele kronikken i Aftenposten

Selv om det fins nok kvalifiserte arbeidere med minoritetsbakgrunn, foretrekker bedriftsledere å hente arbeidere fra Polen og Latvia. Østeuropeerne får jobben selv om de ikke snakker norsk. Hva er dette som gjør dem mer attraktivt, lurer antropolog Long Litt…

Read more