sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Kend kulturen! – Københavns Universitet skolerer næringslivet

Published on June 8, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, business antropologi, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Kurser i kulturkunnskap er blitt trendy. Flere antropologer har oppdaget denne nisjen og tjener penger på å formidle innsikt i forretningskultur og etiketten i fjerne land. Disse antropologer jobber ofte som konsulenter / selvstendige næringsdrivende. Men nå har Københavns Universitet kastet seg på bølgen og annonserer:

Nu får erhvervsledere og medarbejdere chancen for at blive meget klogere på mellemøstlig humor, asiatisk etikette og forhandlingskultur i Østeuropa. Københavns Universitet udbyder sammen med Nationalmuseet og Industrialiseringsfonden for Udviklingslandene en række nye Kulturkurser, som bliver skræddersyet til erhvervslivet. Projektet har netop modtaget midler fra Videnskabsministeriet.

Ideen stammer fra Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier på universitetet og Nationalmuseet.

Antropologene er selvfølgelig også med:

Institut for Antropologi har sammen med en række partnere fået midler til at udvikle nye modeller inden for det antropologiske fagområde. De vil blandt andet videreuddanne lærere og erhvervsfolk i at håndtere kulturmøder og bidrage med viden til erhvervsledere. Fx ved at inspirere til at tænke udvikling på nye måder baseret på erfaringer fra andre kulturer.

>> les hele teksten på København Universitet sine nettsider

Stereotypisering og overdrivelse av forskjeller er nok en åpenbar fare ved kommersialiseringen av kulturkunnskap, så her ligger en stor utfordring.

Til Adressavisen sa engang antropolog Arne Røkkum angående besøket av Japans keiser:

– Det er en stor gruppe med sosialantropologer som livnærer seg av å skrive guider om hvordan en skal forholde seg til andre kulturers etikette, men dette blir egentlig bare tull. Japanerne er klar over forskjellene og det bare krydrer opp tilværelsen. Vi vil være forsiktige med å støte andres kulturelle følsomhet, men når en retter såpass mye oppmerksomhet mot selve kommunikasjonen, blir situasjonen unaturlig

SE OGSÅ:

RettØst: “Norske bedrifter mangler kulturkunnskap”

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– Kulturkunnskap står ikke høyt hos norske næringslivsledere

Business-antropolog Rolf Lunheim: Får kollegaene til å forstå dei ulike kulturane dei gjer forretningar med

antropologiske konsulentbyråer

Månedens antropolog: – Antropologifaget verdifullt for troverdig kommunikasjon

Published on June 6, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, business antropologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye – kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). “For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov”, skriver hun.

Som alltid blir en bedt om å fortelle om fagets relavans i arbeidslivet. Hun skriver blant annet:

Det er min påstand at det antropologiske aspektet med nærhet til informanten gjør meg til en mer observerende kommunikatør enn vanlig er; slik blir jeg spesielt raskt oppmerksom på tilsynelatende mangler i konsistens, eller sprik mellom målgruppens emiske kategorier og våre som avsender av budskap. Dette gjør antropologifaget særskilt verdifullt når en gruppe skal kommunisere troverdig og godt med en annen gruppe.

>> les hele innlegget på NAFs hjemmeside

Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret månedens antropolog juni: Christina Rolfheim Bye - kommunikasjonssjef på femte året i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). "For meg som antropologikommunikatør består hverdagen av å forstå studentenes blikk og behov", skriver hun.

Som alltid blir en…

Dokumentar- og dogmefilmer inspirert av antropologisk film?

Published on June 6, 2006 by lorenz Posted in film, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, visuell antropologi

Filminteresserte antropologer og antropologiinteresserte filmskapere møtes i Bergen denne uken, melder På Høyden. Nye kinesiske filmer, dessuten filmer fra blant annet Øst-Europa, Afrika, India og Nepal vises på årets filmfestival til det internasjonale nettverket Nordic Anthropological Film Assosiation (NAFA).

Antropolog Frode Storaas peker på likhetene mellom antropologisk film og dokumentar- og dogmefilmer. Et kjennetegn ved antropologisk film er at den er rensket for effekteri. En drar ned tempoet i klippingen, unngår bruk av kommentarer og tillagt musikk, og lar også beskrivelser av samfunn og miljø få plass i tillegg til møtet med mennesker:

– Man kan kanskje si at von Trier rappet mange av våre prinsipper da han laget dogmereglene, sier Storaas og eksemplifiserer med grep som håndholdt kamera, naturlig lys, ingen kryssklipping og ingen innskuddsbilder.

>> les hele saken i På Høyden

>> festivalprogrammet (pdf)

Antropolog Frode…

– Det er gruppetenkning og ideologi som dreper

Published on June 6, 2006 by lorenz Posted in bøker, individ og samfunn, konflikter katastrofer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Filosof Arne Johan Vetlesen har omskrevet folkemordets historie: Det er gruppetenkning og ideologi som dreper, ikke avstanden mellom offer og voldsutøver, skriver Klassekampen-journalist Karin Haugen i en omtale av Vetlesens nye bok “Evil and human agency”. Boka er et oppgjør med Zygmunt Baumans berømte tolkning av Holocaust. Bauman mente at modernitetens institusjoner som byråkratiet, samt avstanden mellom ofrene og «torturistene», førte til grusomheter.

Vetlesen sier:

– Jeg trodde tidligere på Baumans tolkning (…) Men hendelsene i Bosnia gjorde at jeg endret mening, der så vi noe helt annet. Overgripere og ofre kjente hverandre, og hadde vært naboer.

– Hadde offeret spurt «hvordan kan du gjøre dette mot meg», ville svaret vært: «Jeg gjør det ikke mot deg, jeg gjør det mot deg som representant for din gruppe». Og: «Jeg gjør det bare mot deg fordi jeg er en representant for min gruppe.»

Denne gruppetenkningen gjelder også for Holocaust.

– Det var jødiskheten ved ofrene som gjorde at de ble tatt av dage, ikke at de var fjernt unna i et ansvarsfraskrivende system. I Jugoslavia hersket det en virkelig multikulturell identitet, som nesten over natta ble erstattet med forestillingen om at det var nødvendig med etnisk rene områder, og derfor forflytninger og andre overgrep. Ideologien som ble hamret gjennom hver dag, særlig gjennom det Milosevic-kontrollerte tv, var at din gruppetilhørighet var truet: Du vil bare kunne overleve her hvis du er ren serber og oppgir dine forbindelser til de andre.

>> les hele saken i Klassekampen

SE OGSÅ:

Ny bok om Bauman, Holocaust og det postmoderne

Lojaliteten mot den svenska utopien består

Published on June 6, 2006 by lorenz Posted in bøker, individ og samfunn, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, Sverige

Sverige var under store deler av 1900-talet et utstillingsvindu for en modernitet med et menneskelig ansikt der stat og marked befant seg i en folkelig forankret symbiose. Thomas Hylland Eriksen anmelder i Svenska Dagbladet boka “Moderna svenska samhällsdrömmar”. I følge boka er tiltroen til den svenske modellen fortsatt høy.

Antropologen skriver innledningsvis:

Det är möjligt att tron på framsteg var starkare i Sverige än någon annanstans i världen; det är i alla fall säkert att många utlänningar som kände landet förband det med framsteg och modernitet. Jag växte upp i Tønsberg, mitt emot Strömstad, och när vi var barn på 70-talet var det Sverige som var framtidslandet. Vi såg på svensk tv och lyssnade på Tio i topp varje lördag, och när vi tog färjan över fjorden möttes vi av ett samhälle som liknade det norska, men där allting var lite större, blankare och nyare än här hemma. Till och med trafikskyltarna verkade på något sätt effektivare och stiligare än våra. Sverige hade Björn Borg, Ingemar Stenmark, Abba och Volvo, medan Norge hade… en massa fisk. Sådant framkallar både beundran och avundsjuka.

Bokas et produkt av det tverrfaglige forskningsmiljøet ved Linköpings universitet, som – i motsetning til de fleste universitetene – er tematisk organisert og ikke etter fagdispiliner.

Bidragsyterne er nesten uten unntak kulturforskere…

Därför är det intressant att notera att de intryck som uppstod efter att ha läst samtliga bidrag, är att den svenska moderniteten och framstegstron huvudsakligen har pådrivits av teknologi och ekonomi.

Hylland Eriksen framhever bidraget til Jean-François Battail:

Battail skildrar idealet om folkbildning, upplysning och demokratiskt deltagande, som i Sverige har rötter långt före Grundtvig, och beskriver de skeptiskt imponerade reaktionerna hos människor från andra länder när han förklarar vad detta är. “Inga inträdeskrav, inga prov eller betyg, inte heller explicita strävanden till yrkesanpassning…”

Battail ser folkbildningen som en till stora delar förverkligad utopi, men han ställer den kanske mest grundläggande frågan mot slutet av essän, nämligen vilken framtid folkbildningen – den frivilliga utbildningen i folkakademier och folkhögskolor – har i ett postindustriellt samhälle. Battail är särskilt bekymrad över den banaliserande, massmediala kakofoni som kan sägas vara resultatet av att vissa friheter utökats på bekostnad av andra, men han avslutar offensivt med att ge folkbildningen en privilegierad plats också i ett mera multikulturellt och på många sätt fragmenterat samhälle.

>> les hele saken i Svenska Dagbladet