search expand

Feminisering av hjemmet: Menn jages ut

Menn jages ut av rom og domener som tidligere var deres, melder Dagbladet og viser til amerikanske og danske forskere. De konkluderer med at toalettet og redskapsskjulet snart er de eneste steder menn kan få være for seg selv. Sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye mener at de danske funnene også gjelder Norge:

– Jeg tror absolutt at også norske menn sitter mer på do. Det er det eneste rommet det er sosialt akseptert å være alene – spesielt for mennene. Menn har ikke biler som trenger å mekkes av dem selv lenger, og de har ikke hobbyboden sin. Hjemmet er i hovedsak kvinnens domene – det er kvinnen som har makta der.

I et forskningsarbeid Øye har gjort rundt moderne leiligheter fant hun at menn ikke fant seg til rette i leiligheter i samme grad som kvinnene, og heller begynte å skape sine egne rom utenfor leiligheten.

>> les hele saken i Dagbladet

Betydningen av kjønn var også sentral i hovedoppgaven til den sveitsiske antropologen Franziska Rüttimann Storemyr som sammenlignet hjemmene i Norge og Sveits. Hun skriver:

Et av de viktigste funn i arbeidet var at forskjellene i hvordan man bor først og fremst er kjønnsrelaterte og ikke nasjonsrelatert.

Hun skriver også at hjemmet er kvinnens domene:

Mennenes rom var ofte nær utgangen til huset mens kvinnenes private rom eller steder befant seg lengre innover i boligen (ofte en trapp opp).

>> les oppsummeringen av oppgaven: Det private universet. En studie om hjemmet i Norge og den tysktalende del av Sveits

SE OGSÅ:

Kuer mannen med klesvasken

Forsker på hjemmets betydning for danskerne

Antropologisk kunnskap hjelper boligmarkedet

Menn jages ut av rom og domener som tidligere var deres, melder Dagbladet og viser til amerikanske og danske forskere. De konkluderer med at toalettet og redskapsskjulet snart er de eneste steder menn kan få være for seg selv. Sosialantropolog…

Read more

Arbeid uten kunnskap?

(Lenker oppdatert 5.2.2025) Hva er kunnskap? Sterk vekst for kunnskapsbedrifter, melder flere medier og opplyser: “Dobbelt så mange jobber med kunnskapsbaserte tjenester i dag som for 20 år siden.” Betyr det at en tidligere jobbet uten kunnskap? I artikkelen Her bygges kunnskapsbydelen setter Aftenposten opp en obskur kontrast mellom It-bedrifter (kunnskapsbasert) og gamle industribygg som altså ikke er kunnskapsbasert.

Dette er ikke bare en nedlatende men først og fremst kunnskapsløs holdning overfor arbeidernes og folk flest sin kunnskap. Flere innlegg under årskonferansen i Norsk antropologisk forening (forrige helg) handlet om hvor kunnskapsrike folk er selv om de ikke har gått på universitet.

To eksempler:

Edvard Hviding fortalte om Morovo-fiskerne på Solomon-øyene. De er kjent som noen av verdens beste fiskere. Få folkeslag kjenner og utnytter flere fiske- og skalldyrslag. Hviding har laget en film som følger de innbyggerne gjennom fem dager når de planlegger, forbereder og gjennomfører det storslagne, tradisjonsrike fisket de kaller kuarao.

>> se filmen (har også en tekst-del for folk uten bredbånd)

>> Storverk for Marovo-folket: å samle og sikre lokal folkekunnskap

Et annet eksempel er oljearbeidere i oppstartsfasen av oljeplatformen Ekofisk. Hanne Müller ble hyret inn for å dokumentere arbeiderkulturen for nettstedet Kulturminne Ekofisk. Å jobbe på Norges første oljeplatform betydde å tilegne seg ny kunnskap mens en jobbet. Forholdene der var ukjente for alle. Den flinkeste boreren, sa hun, var en amerikaner som ikke engang kunne telle.

>> Hanne Müller: Klondikets energi: Pionerkultur på Ekofiskfeltet

OPPDATERING

Kommentar på bischoff.no til denne saken ikke lenger på nett

SE OGSÅ:

“Aboriginal knowledge is science”

How to survive in a desert? On Aboriginals’ knowledge of the groundwater system

Approaches to Indigenous Knowledge – conference papers in fulltext

(Lenker oppdatert 5.2.2025) Hva er kunnskap? Sterk vekst for kunnskapsbedrifter, melder flere medier og opplyser: "Dobbelt så mange jobber med kunnskapsbaserte tjenester i dag som for 20 år siden." Betyr det at en tidligere jobbet uten kunnskap? I artikkelen…

Read more

Fram med den dagligdagse kosmopolitismen

Det forskes mye på rasisme og diskriminering. Men i det siste har samfunnsvitere begynt å interessere seg for de mer vennligsinnede holdningene til andre – som for eksempel kosmopolitisme. – Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn til hverandre fordi en anerkjenner at en lever i den samme verden uten at en trenger å være enig i hva som er det gode liv, påpekte Thomas Hylland Eriksen i et paper, skrevet for konferansen Cosmopolitanism and Anthropology ved University of Keele.

Nesten alle innledere tok et oppgjør med den utbredte forestillingen om at kosmopolitisme er noe som er karakteristisk for yrkesnomader med stresskoffert fra “Vesten”.

>> les oppsummeringen min av konferansen

SE OGSÅ:

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Kulturkamper og diskriminering: Hjelper kosmopolitisme?

For an Anthropology of Cosmopolitanism

Det forskes mye på rasisme og diskriminering. Men i det siste har samfunnsvitere begynt å interessere seg for de mer vennligsinnede holdningene til andre - som for eksempel kosmopolitisme. - Kosmopolitisme kan sammenlignes med å respektere røykeforbudet: En tar hensyn…

Read more

Antropolog med ny bok om prester, folkekirken og autoritet

Antropologen Cecilie Rubow kartlegger i ny bok forskjellige trekk ved folkekirkens presteroller og kommer frem til to hovedpersoner: “Helligpeter” og “Peter-præst”, leser vi i Kristeligt Dagblad.

Hun sier:

– Jeg beskriver spændingen mellem det at være et almindeligt menneske og samtidig være præst. Hvordan præsten selv oplever det at være en person, som har et embede. Bogen skulle gerne bidrage til præsternes selvforståelse, men også give for eksempel menighedens og menighedsrådets medlemmer en bedre forståelse af den baggrund, som deres præst har med sig og har udviklet.

Slik beskriver hun de to forskjellige typer prester:

Helligpeter er shaman, det vil sige den, som er tættest på Gud i menigheden. Han er polemiker og fastholder kristendommens særstatus i forhold til andre religioner, og endelig er han liturg og bygger uden vrøvl sine gudstjeneste på en hundredårig gammel tradition.

Peter-præst er ekspert og har en bestemt akademisk uddannelse, som han gør brug af ligesom alle andre bruger deres særlige uddannelse. Men han er ikke tættere end almindelige mennesker på Gud. Han er mediator og forsøger at få mange forskellige synspunkter til at mødes i den samme helhed i sognets ramme. Endelig er han performer og bruger de virkemidler i gudstjenesten, som han synes passer til lejligheden.

>> les hele saken i Kristeligt Dagblad

>> Intervju med antropologen i Danmarks Radio

Antropologen Cecilie Rubow kartlegger i ny bok forskjellige trekk ved folkekirkens presteroller og kommer frem til to hovedpersoner: "Helligpeter" og "Peter-præst", leser vi i Kristeligt Dagblad.

Hun sier:

– Jeg beskriver spændingen mellem det at være et almindeligt menneske…

Read more

Unni Wikan: Æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering

En voldelig æreskodeks truer grunnleggende menneskerettigheter i Europa. Denne æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering. Den bunner i tradisjon, ikke religion. Derfor er ikke dialog med muslimer løsenet, skriver Unni Wikan i en kronikk i Aftenposten.

Hun omtaler tre rettssaker der en bror ble til morder:

I saken som nå pågår i København, dro fire menn i vei, med nyinnkjøpt revolver, for angivelig å redde en 18-årig jente ut av klørne på den mannen hun hadde valgt å gifte seg med. (…) Et foto tatt med mobiltelefon av en tilfeldig forbipasserende idet broren skyter sin søster på kloss hold på en togstasjon på lyse dagen, levner tvil om hans vitnesbyrd. Ghazala Khan døde momentant. Hennes ektemann ble hardt kvestet. (…) I Kalmar i april i år ble en 17-åring dømt for å ha helt brennende olje på og hakket i hjel søsterens 20-årige kjæreste, Abbas Rezai.

Mye tyder på at en slik æreskodeks brer seg og intensiveres i deler av Europa, Asia og Nord-Afrika, mener Wikan:

I provinsen Punjab i Pakistan drepes årlig minst 500 mennesker i æresdrap; en tredjedel er menn. Bare i syv prosent av sakene faller det dom, ifølge myndighetene. I India, Tyrkia, Norden og andre land lever en æreskodeks som er menneskefiendtlig i sitt vesen. Den ofrer individet på kollektivets alter. Den rammer både kvinner og menn. Den gjør brødre til overvåkere og endog drapsmenn. Den truer liv og eksistens til den unge mann som måtte våge å bli kjæreste med den gale jenta, og også hans familie. Represalier er utbredt.

>> les hele saken i Aftenposten

SE OGSÅ:

Ny bok: De fleste drap begås av vestlige menn med gammeldags æresbegrep

Intervju: Unni Wikan med planer om ny bok om innvandrermenn, ære og verdighet

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn

Et spørsmål om ære – om Unni Wikans bok, “For ærens skyld. Fadime til ettertanke”

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

En voldelig æreskodeks truer grunnleggende menneskerettigheter i Europa. Denne æreskodeksen utgjør det største hinderet for integrering. Den bunner i tradisjon, ikke religion. Derfor er ikke dialog med muslimer løsenet, skriver Unni Wikan i en kronikk i Aftenposten.

Hun omtaler tre…

Read more