sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover

Published on May 28, 2006 by lorenz Posted in Asia, familie, kjønn, master-/ hovedoppgaver, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I løpet av to år har det lesbiske miljøet i Mumbai eksplodert. Kampen for synlighet for de lesbiske i India går fremover, skriver antropolog Kathrine Bruflot i magasinet Gaysir. Bruflot var på feltarbeid blant lesbiske kvinner i Mumbai i forbindelse med sin masteroppgave i sosialantropologi for to år siden. Mange av kvinnene hun møtte for to år siden har fått et større nettverk, og et mye bedre liv, skriver hun.

>> les hele saken i Gaysir

>> last ned Katrine Bruflots hovedoppgave De usynlige;
En studie av en gruppe lesbiske kvinner i Mumbai, India

SE OGSÅ:

Feltarbeid blant lesber i Spania

“Populært studium”: Nyrevidert pensum i homoforskning er klart

Danske muslimer: Ja til ekteskap med ikke-muslimer

Published on May 28, 2006 by lorenz Posted in Danmark, innvandring migrasjon, islam, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har foretatt for Jyllands-Posten:

I følge Koranen må muslimske kvinder alene gifte sig med muslimske mænd, der tillige kan gifte sig med jødiske og kristne kvinder. Alligevel siger over halvdelen af danske muslimer ja til, at deres datter gifter sig med en ikke-muslim, og to ud af tre siger, at det er ok, at deres søn gifter sig med en ikke-muslim.

Antropolog Mikkel Rytter som forsker på ekteskaper blant unge pakistanere, forklarer utviklingen med at det er en stor forskjell på livene de unge lever i Danmark og foreldrene i Pakistan.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Unge pakistanere vælger deres egen ægtefælle, bryder det traditionelle mønster

Mikkel Rytter: ”Én som os” – ægteskaber blandt pakistanere i Danmark’ (pdf)

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Dette mener norske muslimer: Ny undersøkelse slår sprekker i mytene om muslimer og deres holdning til Norge.

For mer forskning på “det esoteriske”

Published on May 28, 2006 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Frimurernes ritualer er hemmelige. Likevel klarte den svenske religionsviteren Henrik Bogdan å avlegge doktorgrad om dem. Bogdan er del av en nyere strømning der religionshistorikere, kunsthistorikere, litteraturvitere og andre fagfelter forsker på det esoteriske, skriver forskning.no.

Det er bare de siste 10-15 årene at frimureriet i det hele tatt er blitt forsket på, forteller Bogdan:

– Det samme gjelder for så vidt alt det man kalle vestlig esoterikk, det være seg alkymi, kabbalisme, frimureri og så videre. Dette feltet har falt mellom to stoler. På den ene siden har man hatt teologer, som studerer kristendommen. Men teologene tar gjerne avstand fra esoterikken fordi man ser det som vranglærer eller kjetterier. Derfor ville man ikke studere det heller. På den annen side har man hatt vitenskapshistorikere som studerer naturvitenskapens framvekst, der fenomener som alkymi har spilt en rolle. Men slike historikere tar også avstand fra esoterikken, fordi de ser det som noe ufornuftig, noe som ikke bygger på rasjonell tenkning.

I Norge finnes det i dag 18 000 frimurere. Men det finnes ingen akademiske studier av hvorfor mennesker velger å bli medlemmer av en losje, men Bogdan mener det bare er et tidsspørsmål før man begynner å forske på dette. Selv om frimureriet kan virke konservativt og gammeldags, er det på mange måter en viktig kilde til å forstå moderne religiøse bevegelser, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Wicca: Feltarbeid blant hekser og gudinner

– Tatoveringer som uttrykk for tro og religiøsitet

Den norske frimurerorden

Svenska Frimurare Orden

Det er bare de…

Peru: – Grasrotorganisering gir håp

Published on May 24, 2006 by lorenz Posted in aktivisme og protest, indianere, kjønn, Latin-Amerika, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Folk vil ha mer medbestemmelse, mindre nyliberalisme på USAs premisser. Valget i Peru kan gjøre Latin-Amerika enda rødere. Men uansett om Alan García (sosialdemokrat) eller Ollanta Humala (litt lenger ute på venstresida) vinner valget – det er grasrota som som har nøkkelen til framtiden: – Det er grasrotas organisering som gir håp, sa sosialantropolog Astrid Bredholt Stensrud på arrangementet Valget i Peru 2006: Alternativer for sosial endring? ved Universitetet i Oslo ikveld (arrangert av
Latinamerikansk Forening og avisa Utrop).

Antropologen har skrevet hovedoppgaven om fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru og skal snart igjen reise til Peru i samband med sin doktoravhandling. Hun ble imponert over kvinnenes arbeid.

– Det er på grunn av organiseringa på grasrota at jeg er optimistisk når det gjelder Perus framtid. Utfordringen er å samle de mange organisasjonen på samme måte som i Bolivia, sa hun.

I hovedoppgaven konkluderer hun:

Mange barn lærer å arbeide av sine foreldre, og på denne måten reproduseres klasse og kjønnsroller. Likevel er det stadig flere unge som fullfører videregående skole. Flere og flere kvinner ser med nye øyne på kjønnsroller og arbeidsdeling, og stadig flere fattige setter spørsmålstegn ved den sosiale hierarkiske orden. I kvinnenes kollektive kamp for overlevelse kan man se spirer til politisk handling og sosial endring.

>> last ned hele oppgaven (pdf)

Nesten hele panelet delte optimismen hennes. For Alfredo Biamont fra avisa Utrop og tidsskriftet La Ventana var det viktig at både hæren og terror-organisasjonen Den lysende sti har mistet mye av sin tidligere makt:

– For 15 år siden var jeg bekymret for at Peru er på vei til å bli en totalitær stat. Nå er jeg ikke lenger bekymret.

For en løpende oppdatering: LAG (Latin-Amerikagruppene i Norge) følger presidentvalget i Peru 2006

(PS: En fordel med å arrangere en slik debatt i en by der 20% av innbyggere har innvandrerbakgrunn er at det sitter mange eksperter blant publikum fra de berørte områdene! Også mange nordmenn med tilknytning til Peru. Mye mer spennende av den grunn!)

OPPDATERING (24.5.06): Per Aage Pleym Christensen har lagt ut sin kommentar på sin blogg med overskriften Sært om Peru på antropologibloggen

LESESTOFF:

Astrid Stensrud: Valget i Peru: Ny brikke til det røde kontinentet?

Astrid Stensrud: Salir Adelante. Fattige kvinners kamp for bedre levekår i Cusco, Peru (pdf)

Astrid Stensrud: Regional etnografi Peru

Nær 70.000 drept i Peru i årene 1980-2000 (Dagsavisen, 28.9.03)

Peru dreier venstre om (Dagsavisen, 5.5.06)

Indianer søker makten i Peru (Dagsavisen, 7.4.06)

Rødt Sør-Amerika bekymrer USA (VG, 16.1.06)

Den venstreorienterte nasjonalisten Ollanta Humala er tilbake i ledelsen (Klassekampen, 20.3.06)

Presidentkandidat Ollanta Humala vil befri peruanerne fra «amerikanske neo-kolonisme» (VG, 10.4.06)

Mapuchefolket bildar oväntade allianser – oberoende av etnicitet

Chronicles Women’s Social Movements in India: “The small groups of rural women in India fighting for change is something the rest of the world needs to take note of”

Verdens sosiale forum – Globalisering nedenfra

– Lite forskning på elitene

Published on May 19, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, klasse, Norge, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Sosiolog Katrine Fangen tar i en kronikk i Aftenposten opp en viktig sak: Noen av de rikeste nordmennene er svært synlige i mediene. Men det forskes svært lite på landets økonomiske eliter. Det kan skyldes at det er vanskelig å få innpass – og å få penger til slik forskning, skriver hun:

Forskningsmidler gis ofte til områder der noe defineres som et problem av myndighetene. Det kan være kriminalitet, rus, overgrep, eller psykiske lidelser. Med slike temaer vil forskningen derfor rette oppmerksomheten mot ulike lavstatusgrupper.

(…)

Forskere som har prøvd å få innpass i ulike typer makt- eller overklassemiljøer for å utføre feltarbeid eller kvalitative intervjuer har opplevd at det er vanskelig å komme inn.

Antropologen Hortense Powdermaker hadde i 1946 planlagt å utføre feltarbeid i Hollywood, men erfarte at menneskene der bare godtok å delta i formaliserte intervjuer.
(…)
Den svenske antropologen Christina Garsten har studert bedriftene Apple og Olsten og fulgt deres nettverk i et par amerikanske og en europeisk storby. Hun opplevde tilsvarende at det var vanskelig å få noe ut av å observere, og at intervjuer ga liten innsikt ut over det overfladiske.
(…)
Resultatet blir, som sosiologen Ragnhild Skogheim påpeker, “manglende innsikt i hvordan de rike lever, hvordan de forholder seg til sin egen rikdom og en rekke levekårs- og velferdsspørsmål som er godt dokumentert når det gjelder andre samfunnsgrupper”.

>> les hele kronikken i Aftenposten

Marianne Gullestad forsket på eliten, blant annet om hverdagsrasisme og forskningsresultatene ble ikke akkurat møtt med velvilje. Se også intervju med Niels Schia: På feltarbeid i FNs sikkerhetsråd