search expand

Døve som etnisk gruppe med egen kultur?

Antropolog Jan-Kåre Breivik er aktuell med en ny bok: I “Deaf Identities In The Making: Local Lives, Transnational Connections” gir han innblikk i en verden som er ukjent for mange (hørende). Ikke minst utfordrer ha gjengse forestillinger om hva som regnes som normalt. Til tross for en trendy akademisk tittel, så er boka lettlest og også relevant for folk utenfor akademia. Jeg har skrevet en anmeldelse om boka for avisa Utrop. Den begynner slik:

Er ikke døve funksjonshemmede? Folk som mangler en sentral evne til å klare seg i verden? Folk som derfor trenger medisinsk hjelp? Nei da, tvert imot. Flere selvbiografier og ny antropologisk forskning utfordrer gjengse oppfatninger. Mange døve er stolte av å være døv. De har et eget språk – tegnspråk – som flere og flere lingvister har begynt å studere. Kanskje får tegnspråk snart status som tredje offisielt språk i Norge? Mange døve framhever om at det eksisterer en egen døvekultur som er like mye verdt som andre kulturer.

(…)

Kampen som døvene fører minner om andre minoriteters kamp om anerkjennelse. Døve lider av samme type diskriminering som somaliere, homofile og samer i gamle dager. De fikk vite at de var dumme og underlegen. Mange døve led av et dårlig selvbilde på grunn av fordommene de møtte. Spesielt ille går det med døve barn med hørende foreldre.

>> les hele saken på utrop.no

New Ethnography: The Deaf People – A Forgotten Cultural Minority (med utdrag fra boka)

SE OGSÅ:

Kva vil det seie å vere funksjonshemma?

Døv identitet over alle grenser

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

Antropolog Jan-Kåre Breivik er aktuell med en ny bok: I "Deaf Identities In The Making: Local Lives, Transnational Connections" gir han innblikk i en verden som er ukjent for mange (hørende). Ikke minst utfordrer ha gjengse forestillinger om hva som…

Read more

Tvilsom “mangfoldsmobilisering” i Sverige?

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et “Mångkulturår”. Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens Sverige. Dette skal gjelde både produksjoner, ansettelser og publikumssammensetning.

Men som så ofte, så hjelper det lite at tanken bak er god, når begrepene en opererer med er upresisise. For: Hva er mångkultur?

Sosialantropolog ved Malmö Högskola Aje Carlbom sier til Morgenbladet:

– Hvem representerer hvem? Skal tre nordmenn som er innvandrere representere afrikanere? Svenske myndigheter verner om det gammeldagse synet på kultur hvor man forsterker det som er annerledes hos minoritetene, samtidig som man ser dem som en homogen gruppe.

Anne-Britt Gran, kulturforsker ved BI i Oslo sier:

– Man har en tendens til å antropologisere innvandrerkunstnere og i verste fall betrakte dem som amatører. Kunstlivet er kanskje det aller siste stedet hvor minoriteter vil bli integrert, fordi man tviholder på en vestlige kanon og vestlige kvalitetskriterier.

Likevel mener hun at Sverige er på rett vei:

– På tross av kritikken forsøker de å gjøre noe. Jeg vil oppfordre Trond Giske til å sette i gang liknende tiltak.

>> les hele saken i Morgenbladet

>> Så det finns en sorts svensk kultur och så mångkultur? Debatter om “Mångkulturåret”

Som nevnt tidligere, har Sverige utnevnt 2006 til et "Mångkulturår". Morgenbladet oppsummerer debattene i Sverige. Formålet med året er å øke innvandreres muligheter til å delta i kulturlivet. Offentlig finansierte kulturvirksomhetene skal speile det etniske og kulturelle mangfoldet i dagens…

Read more

– Saksbehandlere tar motet fra somaliere

En av tre somaliere i Danmark opplever, at saksbehandlerne i kommunene tar motet fra dem, når det gjelder jobbsøk. Det gjelder spesielt kvinner med hijab. Dette fant antropolog Christina Jagd ut som holder på med en doktorgrad om somaliere i Danmark:

– Rigtig mange kvinder har fået den besked af deres sagsbehandler, at tørklædet er en barriere for, at de kan komme i arbejde. Så mange opgiver troen på, at det kan lykkes for dem. De opgiver, selv om de virkelig gerne vil i arbejde og faktisk også er motiveret for typisk at tage en mellemlang uddannelse.

Christina Jagd mener saksbehandlerne må bli flinkere til å motivere kvinnene. Det har nemlig skjedd mye positivt i det siste:

– I mange år har tonen i indvandrer-debatten problematiseret det at gå med tørklæde, men det positive er, at arbejdsmarkedet faktisk er ved at åbne sig for kvinder, der er anderledes i deres påklædning. Så det er vigtigt, at sagsbehandlerne understøtter den positive proces, der er i gang.

Saksbehandlerne må dessuten bli klar over at de faktisk fremstår som en autoritet for de somaliske kvinnene og at de derfor bli tatt på ordet.

>> les hele saken på arbejdsmarked.dk

SE OGSÅ:

Danmarks første tørklædeklædte tv-vært skaber debat

Et barneperspektiv på hijab

Utvandring: Somaliere vender ryggen til racisme og ledighed og får job i England

Somaliske kvinder finder regerin­gens nye kampagne nedværdigende

Somaliske mænd bliver overflødige

En av tre somaliere i Danmark opplever, at saksbehandlerne i kommunene tar motet fra dem, når det gjelder jobbsøk. Det gjelder spesielt kvinner med hijab. Dette fant antropolog Christina Jagd ut som holder på med en doktorgrad om somaliere…

Read more

Antropolog: Sykepleiere må kjenne pasientenes hverdag

Pasientene forandrer ikke nødvendigvis vanene sine, selv om de er blitt informert om fordelene ved å endre kost-, røyke- og mosjonsvaner. Hvis veiledning skal virke, må sykepleieren vite mer om pasientens hverdag, skriver Jyllandsposten.

Avisa oppsummerer en artikkel i fagbladet Sygeplejersken og henter inn en kommentar fra antropologen Mette Nordahl Svendsen fra Institut for Folkesundhedsvidenskab, Københavns Universitet. Hun er enig:

“Det er et historisk kendt fænomen, at patienter ikke handler i overensstemmelse med, hvad sygeplejersken mener er til patientens eget bedste. (…) Sygeplejerskerne skal ikke bare gengive generelle råd om kost og motion, men prøve at tænke rådene ind i patientens konkrete situation. F.eks. ved at spørge ham: Hvad gør du, når du kommer hjem fra arbejde, hvad gør du, når du skal til fødselsdag på søndag?” På den måde kan de sammen finde frem til løsninger, der er rodfæstet i de situationer, patienter reelt kommer ud for, frem for løsninger rodfæstet i sygeplejerskens informationsmateriale.”

>> les hele saken i Jyllands-Posten

>> les teksten i Sygeplejersken: Signe Belling: Når vejledningen preller af.

SE OGSÅ:

medisinsk antropologi nyheter (nordisk)

medisinsk antropologi nyheter på engelsk

Pasientene forandrer ikke nødvendigvis vanene sine, selv om de er blitt informert om fordelene ved å endre kost-, røyke- og mosjonsvaner. Hvis veiledning skal virke, må sykepleieren vite mer om pasientens hverdag, skriver Jyllandsposten.

Avisa oppsummerer en artikkel i fagbladet…

Read more

Skrev magisteroppgave om fanatiske fugletittere

De slipper alt, slenger seg i bilen og kjører over hele landet for å se en sjelden fugl. Per Samuelson (Lunds Universitet) har skrevet en magisteroppgave i sosialantropologi om ekstreme fugletittere i Club 3000, skriver Norrbottens Kuriren.

Mange av de 2.500 medlemmerne i Club 300 har gjort fugletitting til en sport og livsstil:

Artjakten kräver en personsökare och piper den om en udda fågel, då ger man sig i väg på ett ”drag”. Omgående.

(…)

– De är schyssta, normala killar, hävdar Per Samuelson.
Men de drivs av en passion.
– De är väldigt passionerade, och vissa av dem är mer passionerade än andra. Det tar sig en del extrema uttryck, som att springa ifrån 50-årsfesten eller jobbet. Jag känner till skådare i Skåne som flugit upp till norra delen av Tornedalen för att eventuellt se blåstjärtar, säger Per Samuelson.

(…)

Passionen kan bli tärande.
– Tävlingsinslaget gör att de måste åka på varje drag, de måste se varje ny fågel – annars halkar de efter. Det kan uppfattas som en mörk del.

Fugletittingen er også noe sosialt. Per Samuelsson har oppdaget endringer når det gjelder kjønn:

– Det kan vara en manlig fristad. Men på senare år har det kommit in allt fler tjejer i verksamheten och jag tror att det stereotypt manliga så småningom kommer att mattas av.

>> les hele saken i Norrbotten-Kuriren

>> last ned hele oppgaven (pdf)

De slipper alt, slenger seg i bilen og kjører over hele landet for å se en sjelden fugl. Per Samuelson (Lunds Universitet) har skrevet en magisteroppgave i sosialantropologi om ekstreme fugletittere i Club 3000, skriver Norrbottens Kuriren.

Mange av de 2.500…

Read more