sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Rapport: Diskriminering innen utdanningssystemet motvirker integrering

Published on April 18, 2006 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, nasjonalisme, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Utdanningssystemet er ekskluderende. Det forsterker skillene mellom svenske elever (oppfattes som “normale”) og innvandrerelver (sett på som “unormale” og “problematiske”). Denne strukturelle diskrimineringen motvirker integreringen av elever med minoritetsbakgrunn. Dette fastslår den nylig publiserte statlige utredningen “Utbildningens dilemma: demokratiska ideal och andrafierande praxis”.

I Dagens Nyheter oppsummerer utrederne Masoud Kamali og Lena Sawyer (antropolog) rapporten. Her noen utdrag:

Tyvärr finns det en tendens hos lärarna att, oftast omedvetet, konstruera en idealtypisk och normativ “svenskhet” i form av “den svenska eleven” som oftast ställs i motsatsförhållande till elever med invandrarbakgrund. Något som leder till att elever med invandrarbakgrund gestaltas och kategoriseras som problem.

(…)

En del lärare och övrig skolpersonal kopplar i praktiken demokratin till att vara en uteslutande “svensk” egenskap. Det bygger på det etablerade vi-och-dom tänkandet där elever med invandrarbakgrund betraktas som “förändringsobjekt” som “saknar” nödvändiga egenskaper för att kunna verka i ett demokratiskt samhälle och ta till sig den “svenska värdegrunden”.

(…)

Även deklarationen om en “mångkulturell skola” har i många fall motverkat sitt syfte. Genom en “mångkulturell policy” reduceras eleverna med invandrar- och minoritetsbakgrund till “kulturella varelser” och tilldelas specifika “kulturella egenskaper” som förstärker föreställningen om dessa elever och deras familjer som väsenskilda grupper med “annorlunda” och “primitiva” kulturer.

(…)

Ett ytterligare problem är lärarnas och skolpersonalens ignorering av elevernas erfarenheter av diskriminering och rasism i skolan. Tystnaden om diskriminering och rasism i skolan är ett viktigt redskap för vidmakthållande av de etniska orättvisorna i samhället.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

>> last ned hele rapporten

OPPDATERING (2.5.06):

Antropolog Mikael Kurkiala har skrevet en kritisk kommentar:

Ska vi förstå integrationens svårigheter krävs det avsevärt mycket mer nyanserade modeller och begrepp än den teoretiskt sett både primitiva och banala vi och dom-modell som Kamali oförtröttligt återupprepar i rapport efter rapport.

>> les hele kommentaren i Nyckeln till Uppsala

SE OGSÅ:

Hvordan kartlegge og forebygge indirekte diskriminering?

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Intellektuelle i eksil: Diskriminering hindrer integrering

Integrering: “Barnehagene kan gjøre mer skade enn gavn”

For mer kosmopolitisme – ny bok: “Verdensborgeren som pædagogisk ideal”

Ogsaa vi, naar det blir krævet … Ny bok om skolebøker og nasjonsbygging

Utdanningssystemet er ekskluderende. Det forsterker skillene mellom svenske elever (oppfattes som "normale") og innvandrerelver (sett på som "unormale" og "problematiske"). Denne strukturelle diskrimineringen motvirker integreringen av elever med minoritetsbakgrunn. Dette fastslår den nylig publiserte statlige utredningen "Utbildningens dilemma: demokratiska…

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

Published on April 18, 2006 by lorenz Posted in familie, individ og samfunn, kristendom, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Åtte venner har skaffet seg felles gravsted i Danmark. Det er uvanlig å bli begravet med andre enn familien. Gravskikker endrer seg. Antropolog Gitte Lunding Johansen mener, at gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse, skriver Politiken.

Antropologen jobber på Kulturcenteret Assistens Kirkegård i København.
Hun er i gang med et forskningsprojekt og har vært i kontakt med andre venner fra et bofellesskap, som kan tenke seg å bli begravet sammen. Hun sier:

»Visse mennesker har de ideer og overvejelser, fordi familien har fået en anden rolle. Et eller andet sted er det også led i en selviscenesættelse. Vores holdning til døden og indretning af gravsted, og hvem vi vil begraves med, spejler, hvad vi i øvrigt gør i livet. Jeg tror, at det bliver et nyt fokusområde at have holdninger til døden«.

>> les hele saken i Politikken (Link oppdatert)

SE OGSÅ:

Gitte Lunding Johansen: Nye tendenser i kirkegårdskulturen – med afsæt i Assistens Kirkegård

Her hviler familiens rødder. Det sidste fælles hvilested for slægten er på vej til at forsvinde

Kirkegårdsvandring: En rejse på tværs i Danmark blandt rørende og forunderlige mindesmærker for de elskede og savnede

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Begravelser på norsk-pakistansk vis

Antropologen jobber på Kulturcenteret…

Fellesskap på arbeidsplassen forebygger ulykker

Published on April 3, 2006 by lorenz Posted in arbeid(sliv), doktoravhandlinger, individ og samfunn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Fellesskap og et godt arbeidsmiljø spiller en hovedrolle, når man skal forebygge ulykker. Dette fant antropologen Charlotte Baarts ut på sin feltarbeid på en byggeplass i Danmark. Konklusjonen er: Hvis du er en del av arbeidsfellesskapet, holder kollegaene øye med deg og passer på deg, skriver fagbladet TIB (Træ-Industri-Byg i Danmark).

Hun forklarer saken nærmere i artikkelen Kammeratskab hindrer arbejdsulykker. Hun har dessuten lagt ut noen tekster på hjemmesiden sin hos Arbejdsmiljøinstituttet

Norske verdier, islam og hverdagsrasismen

Published on March 29, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, bøker, innvandring migrasjon, Kultur tradisjon kunnskap, minoriteter og urbefolkninger, nasjonalisme, nordmenn, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Innvandringsdebatten handlet ofte om “dem” – innvandrerne. I den nye boka “Plausible Prejudice” retter antropologen Marianne Gullestad blikket mot majoriteten, dvs nordmenn og såkalte “grunnleggende norske verdier”: Hvor mye blir de fulgt i hverdagslivet?

I et intervju i Klassekampens lørdagsutgave (ikke på nett) peker hun på et paradoks: I møtet med “de andre” sammenligner vi nemlig “deres” praksis med “våre” idealer:

– Jeg sier ikke at vi ikke skal ha idealer å strebe etter, men vi må samtidig reflektere mer over hvilke verdier vi lever etter i praksis.

På den ene sida er nordmenn flest for religionsfrihet, men likevel er det mer enn 40% som er mot opprettelsen av muslimske trossamfunn i Norge. Er ikke dette et uttrykk for anti-demokratiske holdninger blant nordmenn, sa religionsviter og antropolog Berit Thorbjørnsrud ved lanseringen av Gullestads bok igår i Aschehoug-villaen langt ute på Oslos vestkant.

Nordmenn liker ikke å bli kritisert. Gullestad fortalte om hvor vanskelig det er å sette forskerblikket på nordmenn:

“Det er vanskelig å ta opp temaer som angår rasisme og diskriminering når denne er hverdagslig og institusjonell og ikke voldelig og ekstremistisk . (…) Både i “Det norske sett med nye øyne” og i “Plausible Prejudice” legger jeg hovedvekten på uttalelser fra den kulturelle og politiske eliten, inkludert journalister, professorer og politikere. Vi er vant til å være de som ser, og ikke selv til å bli sett med akkurat samme type blikk som vi bruker på andre.”

Viktig for henne å få fram: Mange små tilsynelatende trivielle handlinger som ikke er motivert av hat eller vond vilje kan ha negative virkninger. Som eksempel brukte hun en anekdote: En dame fra Bærum forteller en sensasjonell nyhet til sine venninner: “Tenk jeg så en svart mann som jogget i Vestmarka. Det har jeg aldri sett før. Jeg ble stående og stirre.”

I en kronikk i Dagbladet koblet hun stirringen med forestillinger som også kan ligge til grunn for diskriminering på andre områder:

Normalt ser folk i Norge det å stirre på andre mennesker som uhøflig, med mindre de opptrer som klovner midt på åpne plasser eller gjør noe annet som viser at de ønsker å bli betraktet på denne intense måten. Eksempelet antyder dermed at det som anses som alminnelig folkeskikk overfor et menneske som ligner en selv, i praksis ikke er like nødvendig når vedkommende er svart. Kan det kanskje være en sammenheng mellom denne stirringen og kolonitidens kulturelle klima?

Kronikken utløste en debatt i Dagbladet for to år siden:

Walid al-Kubaisi: Å stirre på det uvanlige er menneskelig

Lisbet Holtedahl: Kan det ikke tenkes at det nettopp er mindre alvorlige ting, som ødelagte selvbilder, som ligger bak gjengene på Tøyen?

Nina Dessau: Folkeskikk og mindreverd. De små hendelsene er byggesteinene i alle former for systematisk diskriminering

Hadia Tajik: Smertefull selvrefleksjon. Majoriteten ser ofte ikke sin egen posisjon som premissleverandør for debattene

Hva er så antropologenes rolle i denne debatten?

Bakerst i boka identifiserer hun de fem største utfordringene for antropologien som jeg omtalte igår:

>> les innlegget: The Five Major Challenges for Anthropology

OPPDATERING (31.3.06):

Både Aftenposten og Morgenbladet har omtalt boklanseringen:

Knut Olav Åmås: Majoriteten som ikke ser seg selv (Aftenposten, 30.3.06)

Majoritetsforskeren – Håkon Gundersen portretterer Marianne Gullestad (Morgenbladet, 31.3.06)

Og Marianne Gullestads tale ved boklanseringen kan leses i sin helhet:

Om å se og bli sett

SE OGSÅ:

Marianne Gullestad – presentasjon inkl mange artikler som kan lastes ned!

For mindre vekt på den etniske nasjonen: Marianne Gullestad med ny bok

Innvandrerdebattens vokter – forskning.no intervjuer Marianne Gullestad

Nazneen Khan-Østrem: Hvilke vestlige verdier?

Studer majoriteten for å forstå minoriteten! – Seminarrapport

Innvandringsdebatten handlet ofte om "dem" - innvandrerne. I den nye boka "Plausible Prejudice" retter antropologen Marianne Gullestad blikket mot majoriteten, dvs nordmenn og såkalte "grunnleggende norske verdier": Hvor mye blir de fulgt i hverdagslivet?

I et intervju i Klassekampens lørdagsutgave (ikke…

Å nå ut og engasjere seg: Ny utgave av Antropress

Published on March 27, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, bøker, formidling, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, tidsskrifter

Årets første utgave av Antropress – Norges eneste antropologimagasin som blir lagt av antropologistudenter – er ute. Flere saker tar opp temaet antropologi, engasjement og formidling:

Rahima Parvin har intervjuet Johannes Wilm som nettopp har gitt ut boka On the Margins: US Americans in a bordertown to Mexico. Den baserer seg på Wilms hovedoppgave. Spesielt interessant: Hvordan kom så Johannes på å utgi masteravhandlingen i bokform? Vi leser:

Ideen tok form under selve muntlig eksaminasjon og oppmuntring fra både veileder, Thomas Hylland Eriksen, og venner. (…) Bokideen og målet om å nå ut til flest mulige lesere, førte Johannes til Akademika. Han inngikk først en “print on demand” avtale med netttrykeriet Lulu.com. En slik avtale innebærer at boken ikke trykkes opp før kjøper melder seg. Det innebærer også å sløyfe “forlaget” som et mellomledd. Dette igjen tilsier at du, som skribent, må følge med på hvilke utsalgssteder som er interessert i din bok. (…) Da Johannes så gikk til Akademika for å gjøre dem oppmerksom på at boken fantes, kunne de finne seg frem til den ved hjelp av deres eget elektroniske katalog.

>> les hele saken i Antropress

>> les min omtale av Johannes Wilms bok: “Too engaged anthropology? The Lumpenproletariat on the US-Mexican Border”

Dessuten inneholder Antropress følgende tekster:

Anna Miczka: Det ypperst japanske – Geishaen

Rahima Parvin: Intervju med Christian A. Clementsen og hans engasjement i IWGIA Oslo

Kathrine Veland: Thomas Hylland Eriksen og “Engaging Anthropology”
(boka ble anmeldt her engang, se bl.a. More and more anthropologists, but they’re absent from public debates – “Engaging Anthropology” (1))

>> Antropress – Forside

Årets første utgave av Antropress - Norges eneste antropologimagasin som blir lagt av antropologistudenter - er ute. Flere saker tar opp temaet antropologi, engasjement og formidling:

Rahima Parvin har intervjuet Johannes Wilm som nettopp har gitt ut boka On the Margins:…