search expand

For 14.gang: Samefolkets dag feires i Norden

Det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg. Den 15. samekonferansen i Helsinki besluttet i juni 1992 at den 6. februar skulle derfor være samenes nasjonaldag.

Dagen blir nå feiret for 14.gang og er i Norge offisiell flaggdag. Men som den samiske avisa Sagat framhever, er “Samefolkets dag ingen markering av hvilken nasjonalstat man tilhører, men en feiring av samefolket som sådan. Og vårt folk finnes i flere land.”

Victoria Harnesk, nestleder i Sameföreningen i Stockholm, sier til nettstedet samer.se:

Eftersom vi är ett folk som finns i de fyra länderna Norge, Sverige, Finland eller Ryssland så är det bra att vi har gemensam nationaldag, flagga och nationalsång. Det stärker den samiska gemenskapen

Samenes nasjonalsang heter Sámi soga lávlla (Samefolkets sång). Texten er skrevet 1906 av Isak Saba, den første samen på Stortinget (1906 – 1912) den første samepolitikeren.

Infonuorra har laget en oversikt over arrangementene i Norge og Sverige. For tida er det samisk vinterfestival i Oslo.

Regnor Jernsletten fra Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø har lagt ut informasjon om Trondheimlandsmøtet i 1917

OPPDATERING: FLERE SAKER OM SAMEFOLKETS DAG 2006

Gratulerer med dagen! (Klassekampens leder)

Bærer samedrakta med stolthet på Samefolkets dag (Harstad Tidende)

– Tromsø må ha et samisk hus (Nordlys)

Samisk nationaldag i skånsk snö: Det finns ungefär etthundra samer som bor i södra Sverige och i Danmark (Sydsvenskan)

Karasjok: Trommet for samene (Finnmark Dagblad)

Kulstad barnehage: Feiret Samefolkets dag med gahkko i lavvo (Helgeland Arbeiderblad)

Kiruna: Sameskolan firar samisk nationaldag (Norrländska Socialdemokraten)

Kautokeino: Storbesøk på folkedagen

SE OGSÅ:
Samefolkets dag i 2005

Det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg. Den 15. samekonferansen i Helsinki besluttet i juni 1992 at den 6. februar skulle derfor…

Read more

Et forsøk på å samle kloke ord om Muhammed-tegningene

Bråket rundt Muhammed-karrikaturene når nye dyp og det blir vanskelig å ignorere saken (som opprinnelig planlagt). Saken kan studeres på mange måter. Kommer nå til overflaten noe som har ulmet under overflaten? Et eksempel på massesuggesjon og flokkmentalitet? Kan vi øyne en manglende forståelse av symbolenes makt, at en tegning altså ikke bare er en tegning? En religionskamp? En demonstrasjon av “vestlig” overlegenhet? Eller et tegn på at det alltid er ytterpunktene som dominerer en debatt, de som roper høyest?

Det meste er allerede er sagt, derfor er et forsøk på å samle et par kloke ord.

Noe av de beste kommentarene jeg har lest stammer fra Palode, en anonym mastergradsstudent i medievitenskap ved NTNU. Han skrev to satiriske historier:

Den natten jeg reddet ytringsfriheten

Det var en mørk og stormfull natt, og hadde bestemt meg for å forsvare ytringsfriheten. Byen sov, men jeg våket foran datamaskinen. Jeg hadde fotografier av de mindreårige døtrene til alle i nabolaget…

Og her et utdrag av Palodes historie under headingen Nå med ekstramateriale!:

“Det Lederen for Historielaget har bestemt at vi skal gjøre i dag,” han omtalte alltid seg selv i tredje person i offentlige sammenhenger, ”er til støtte for alle som er rammet av sultkatastrofer og matmangel i den tredje verden.” Så nikket han mot kjøkkendøren, og straks kom en rekke med forkle-kledde koner og døtre trillende inn med overdådige matfat. (…)
”For å støtte de som mangler ytringsfrihet har djerve bloggere fråtset i sin egen. Slik vil vi også aksjonere for de som aldri får spise seg mette. Vi har en spiseaksjon.”

Arne Hjorth Johansen (“Hjorten”) hadde en genial ide til en alternativ Muhammed-aksjon ved å publisere et litt annerledes bilde av Muhammed. Palode har fulgt opp , dessuten Morten Drægni.

due Blogger Gulsnø “skjemmes av det inntrykk som nå gis av nordmenn”, poster en due “og anmoder alle om å gjøre det samme”.

For Fakeandfabulous, en jente fra Bergen med en ny interessant blogg, dukker det opp et moment i debatten som hun ikke kan la være å fundere litt over – nordmennenes / Vestens syn på som sin egen kultur som overlegen:

Ikke helt uventet fremstilles norsk lovverk nærmest som universelle retningslinjer og allmenne naturlover. Så lenge det ikke bryter mot norsk lov å publisere Muhammad-tegningene har man sitt på det rene, og kan sove godt om natten. En litt for lettvint konklusjon, der man velger å se bort ifra litt for mange sider av en utrolig kompleks problemstilling. Og i farten glemmer man kanskje det viktigste: å tenke sjøl!

Denne oppfatning om å være overlegen har en lang tradisjon, skriver hun:

(…) med bakgrunn i lange Europeiske tradisjoner som hadde sitt høydepunkt under den vestlige opplysningstiden; Europa så på seg selv som en fontene av lys og kunnskap, og som den eneste representant for fremtiden. Deres oppgave var å sivilisere resten av verden, der “de andre” skulle frigjøres fra ignoranse og stagnasjon.

>> les hele teksten: Muhammad-karikaturene, et spark i pungen!

Flere kommentarer:

Dagsavisen begrunner avgjørelsen sin om å ikke trykke tegningene:

Hadde muslimske miljøer forsøkt å true oss fra å offentliggjøre karikaturene, ville vi ha svart med å offentliggjøre. Det har ikke skjedd. Vi har ingen aktverdig grunn til å trykke tegningene. Ytringsfrihet er også frihet til å la være å trykke. Det er forskjell på trykkefrihet og trykkeplikt. Vår misjon er ikke å puste til hatets glør.

Teolog Oddbjørn Leirvik sier om oppfordringen til å publisere Muhammed-bildene at slike bilder i seg selv ikke alltid er krenkende, men at det kommer an på situasjonen ifølge Dagbladet:

Det som gjør denne oppfordringen problematisk, er at den kommer i en situasjon hvor dette har blitt en så betent sak. Og når oppfordringen kommer fra en som representerer den kulturelle majoriteten, vil dette oppleves som et angrep på folk som er presset fra før.

Det er viktig å mane til tilbakeholdenhet nå. Situasjon er blitt så eksplosiv at alle parter bør legge bånd på seg. Jeg syns det er moralsk tvilsomt at majoriteten benytter sitt overtak på denne måten.

Han får støtte av antropologen Daniel Martin Varisco som skriver i kommentaren Much Ado about Something Rotten in Denmark:

Simply depicting Muhammad is not really the issue, but rather the sticky point here is portraying Muhammad visually as a terrorist.

Publiseringen er ikke noe særlig konstruktivt, mener også Tonje Brustuen:

Karikatur meg her og der. Folk må tegne og trykke alt de bare makter hvis de føler at dèt gjør verden til et bedre sted. Men noe vet vi med sikkerhet. Man tiltrekker flere bier med honning enn med eddik.

At dette dreier seg om en sak som blir dominert av ekstremister på begge sider, minner hun oss på i innlegget “Se alltid lyst på livet!”, tydelig lei av debatten.

Det er ikke stor forskjell mellom rasistiske ytringer og ytringer som spotter en annens religiøse symboler, sier advokat og skribent Abid Raja til Morgenbladet:

– Likheten er særlig stor når den svake gruppen er minoritetene i et samfunn. Følelsen av å bli hengt ut i mediene, ved at Profeten avbildes som voldelig, gjør mange svært frustrerte.

(…)

Samfunnet tåler en viss mengde disharmoni. Dersom vi får tilstander hvor muslimer i Norge betrakter nordmenn som “mot dem”, og nordmenn betrakter muslimer som “farlige” eller “mindreverdige”, kan vi få kriseartede situasjoner om noen år. Jeg mener dette faktisk er den største tikkende bomben i Norge i dag. For hver meningsløs provokasjon øker frustrasjonsnivået for enkelte et hakk.

Ytringsfrihet er derfor også forbundet med ansvar, påpeker Thomas Herlofsen som kritisere bloggere og journalister som publiserer tegningene:

Å gjøre seg selv til nyttige idioter for religiøse fundamentalister som kun er interessert i å spre hat og å såre sine medmennesker er valg man står fritt til å ta, men det har liten sammenheng med vår frihet til å ytre oss. Ytringsfriheten er, som alle andre demokratiske goder, forbundet med ansvar. Enkelte ting, som å såre følelsene til en stor prosentandel av verdens befolkning som egentlig får nok dritt som det er, kan man godt la være å gjøre.

Til slutt forsker Cecilie Hellestveit i Senter for menneskerettigheter (SMR) ved Universitetet i Oslo. Hun mener at Norge nå står overfor en situasjon der nordmenn blir kollektivt bedømt ut fra det man selv vet er «en relativt smal kampanje» i det norske samfunnet ifølge Klassekampen

– Dette er en situasjon mange andre mennesker i verden befinner seg i til stadighet, men det er en uvant situasjon for oss.

.

OPPDATERING: Mange kloke ord fra teolog Anne Hege Grung som svarer Dagbladets lesere:

I Norge har vi et forhold mellom kristne og muslimer som er preget av dialog og tillit gjennom arbeid sammen i mange år. Vi kan alle gjøre vårt i forhold til å skaffe oss kunnskap og være med på å skape fellesskap mellom ulike grupper i Norge og slik drive fredsarbeid. Det er viktig å ikke bli handlingslammet av frykt eller miste framtidshåpet.

Fredsforsker Hilde Henriksen Waage minner oss på at konflikten ikke dreier seg om religion, men om politikk, ifølge VG

Frustrasjonen som nå kommer til uttrykk, er først og fremst skapt av Vestens politikk overfor Midtøsten gjennom hele etterkrigstiden. (…) Mange palestinere reagerer på Vestens dobbeltmoral i forhold til demokrati. USA og Vesten har krevd at det skal være demokrati i Midtøsten. Så gjennomfører palestinerne et demokratisk valg til punkt og prikke. Når det ekstreme Hamas vinner, sier Vesten at nei, vi liker ikke dem dere har valgt.

Religionshistoriker Alexa Døving advarer i kronikken: Også islam er en norsk religion:

I lys av det vi i dag vet om sterilisering av tatere og brenning av jøder, er det vanskelig å beskrive tidligere tiders nedsettende karikaturer av drikkende vandrere og sleipe jøder, som annet enn rasistiske uttrykk. I sin samtid er det meget mulig at disse tegningene kunne bli beskyttet av nettopp ytringsfriheten, men i ettertidens klokskap vet vi at de var med på å tilrettelegge en rasistisk politikk.
Poenget er kanskje at det alltid er lett å se de store overgrepene mens de pågår, men vanskelig å se når de begynner.

Fredsforsker og Midt-Østen-ekspert Hilde Henriksen Waage sa under et foredrag ifølge Dagsavisen:

De voldsomme reaksjonene på Muhammed-karikaturene handlet om politisk raseri, ikke om religion kontra ytringsfrihet. De rasende reaksjonene handlet mest om innenrikspolitikk og forbitrelse over Vesten.

SE OGSÅ:

oversikt over flere kloke kommentarer på gruble.blogspot.com

– Ingen sivilisasjonskonflikt! – Flere analyser hos RORG, samlet av Arnfinn Nygaard

OPPDATERING (9.2 / 26.2.06):

“Sett fra Arabia”: Unni Wikan om Muhammed-tegningene

Raseri og nedlatenhet – Hylland Eriksen om karikaturene

Interview with anthropologist Pnina Werbner – “There are some lessons the British learned from “The Satanic Verses” that I’m afraid others in Europe still need to learn”

«Vi er ikke mot det danske folk. Vi protesterer mot myndighetenes politikk» Dagbladet snakker med demonstrantene i Teheran

Carsten Jensen: De forbanner mitt lands navn. Men jeg vil ikke leve i et land som jakter på syndebukker framfor å bedrive selvransakelse. Jeg vil ikke leve i et land der jeg må klare meg med én identitet, når verden har så mange å by på.

Aftenposten om nettstedet www.sorrynorwaydenmark.com: Bildene av arabisk og muslimsk sinne rundt i verden er ikke representativt. På grunn av myndighetenes undertrykking og manglende frihet, er mange i den muslimske verden redd for å si hva de mener. Dermed blir scenen overlatt til dem som skriker høyt og er voldelige (Aftenposten)

www.sorrynorwaydenmark.com
To the people of Denmark and Norway: We are sorry

due

Bråket rundt Muhammed-karrikaturene når nye dyp og det blir vanskelig å ignorere saken (som opprinnelig planlagt). Saken kan studeres på mange måter. Kommer nå til overflaten noe som har ulmet under overflaten? Et eksempel på massesuggesjon og flokkmentalitet? Kan vi…

Read more

Dag og Tid på leit etter høyrefolk blant samfunnsvitere

Det er ikke overraskende at Dag og Tid sliter med å finne overbeviste høyrefolk blant samfunnsvitere. Samfunnsvitere, spesielt antropologer, er kjent for å være maktkritiske:

Vilhelm Aubert var sentral i skipinga av Orientering. Ottar Brox var på Stortinget for SV. Fredrik Barth tilhøyrer også venstresida, men har aldri teke del i norsk politikk, endå han er ihuga EU-motstandar og røysta nei både i 72 og 94. Henry Valen er Ap-mann. Johan Galtung, Dag Østerberg og Nils Christie tilhøyrer alle venstresida. Stein Rokkan var sosialdemokrat. Og generasjonane etter har fylgt i same spor. SV-fakultetet er eit greitt namn i så måte.

Frank Aarebrot (Ap) ved Universitetet i Bergen forklarer at grunnen til at det er så få høyrefolk som at så få journalister stemmer Høyre:

– Det ligg ein innebygd samfunnskritikk i å driva med begge ting. No trur eg ikkje det er noko problem for Høgre at partiet har så få samfunnsvitarar. Ingen samfunnsvitar har det minste mot å førelesa og til og med gje råd til Høgre. Framstegspartiet merkar nok ein langt større motstand på det området.

>> les hele saken

Ifjor fant en amerikansk undersøkelse ut at Democrats outnumber Republicans in all academic fields, esp. in anthropology

Det betyr ikke at det ikke fins uenighet blant samfunnsvitere. Og forskjellene ville nok komme tydeligere fram i enkeltspørsmål enn når det gjelder den generelle plasseringen i det politiske landskapet.

Det er ikke overraskende at Dag og Tid sliter med å finne overbeviste høyrefolk blant samfunnsvitere. Samfunnsvitere, spesielt antropologer, er kjent for å være maktkritiske:

Vilhelm Aubert var sentral i skipinga av Orientering. Ottar Brox var på Stortinget for SV. Fredrik…

Read more

Du kan alltid ringe en antropolog

Sexy undertøy til 3åringer? Flykaoset, eiendomsmeglersnusk? Jenter som driver med ekstremsport? Journalister har lært at antropologer driver med mye rart også her i landet og kan si noe mer eller mindre vettugt om de fleste spørsmål.

Her er tre eksempler fra de siste tre dagene:

Vil ha vekk undertøyoverdeler til 3-åringer

Tobarnsmor Aud Bodil Aga Krüger reagerte kraftig da hun oppdaget at knøttsmå undertøysoverdeler selges til treåringer. Sosialantropolog og Gunn-Helen Øye har heller ikke særlig sans for undertøysettet.
– Barn blir fort nok voksne. Jeg er lite begeistret over at slike voksenelementer skal bli en del av barnemoten, sier hun.
>> les hele saken i VG

Avsløringer går på tilliten løs

Oslo (ANB ): Kjente bedrifter og organisasjoner mister tilliten på løpende bånd. SAS er foreløpig siste selskap med knust omdømme. Dette svekker folks tillit til sentrale institusjoner og organisasjoner, mener Halvard Vike, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo.
– Tiltroen til norske institusjoner som noe spesielt uhildet, solid og kompetent, svekkes sterkt. Nordmenn er vant til å se på Norge som annerledes enn andre land, ifølge Vike.
– Vi har trodd at vi har spesielt gode forutsetninger for å unngå korrupsjon, manipulering og unnasluntring. Denne ideen er i ferd med å bli alvorlig svekket.

>> les hele saken på siste.no

Aktive jenter satser selv

Aktive jenter vil ikke lenger leke i skyggen av gutta. Nå lager kvinnene egne grupper innen «ekstremsporter» som snøbrett, kiting, klatring og utforsykling. — Utviklingen er en naturlig konsekvens når actionsport blir mainstream, sier sosialantropologen Olav Christensen ved Universitetet i Oslo og forfatter av boken «Absolutt snowboard».

— Ettersom samfunnet for øvrig blir stadig mer feminisert har gutta funnet andre arenaer hvor de kan leve ut sin maskulinitet, for eksempel ekstremsport. Med eksponering gjennom media har slik aktivitet gitt høy status. Kvinnene har derfor funnet ut at de også vil inn på disse områdene.

>> les hele saken i Dagsavisen

Sexy undertøy til 3åringer? Flykaoset, eiendomsmeglersnusk? Jenter som driver med ekstremsport? Journalister har lært at antropologer driver med mye rart også her i landet og kan si noe mer eller mindre vettugt om de fleste spørsmål.

Her er tre eksempler fra…

Read more

“Sameby Alta”: Ungdom vraker nynorsk, velger samisk

Overraskende mange barn i Alta velger samisk språk og kultur på skolen. – Barna har oppdaget at det er artig og viktig å kunne samisk i et samisk distrikt. Mange elever vraker nynorsk fordi samisk er mer nyttig for dem i dagliglivet, sier Berit Anna Gaup til Altaposten.

Noen dager tidligere hadde Altaposten en leder med tittelen “Alta som sameby” der riksmedias stereotypisering av Alta blir kritisert:

I kjølvannet av Melodi Grand Prix har det oppstått en debatt om hvorvidt Altas identitet ble speilet i NRK-sendingen forrige fredag. VG etterlyste mer lavvo, joik og Mathis Hætta-faktor, basert på at Alta er en sameby.

(…)

Sannheten er at vi befinner oss i et flerkulturelt fylke med masse spennende nyanser, der blant annet den norske, samiske og kvenske arven lever side om side. Hvis det er en minoritet som virkelig er usynliggjort de siste årene, så må det være den kvenske.

(…)

Romantiseringen av Finnmark er tildels pinlig enkel i riksmedia, gjerne basert på fordomsfull filmkunst med rein og samer som gisler og glansbilder gjennom flere tiår. Derfor var det en befrielse at NRK tok Alta på alvor, med både joik og moderne bykultur. Da får vi leve med at Nordlysbyen er langstrakt og i likhet med Las Vegas har fått strømtilførsel.

>> les hele lederen

SE OGSÅ:
Stadig flere foreldre ønsker at barna skal lære å snakke samisk i barnehagen

Overraskende mange barn i Alta velger samisk språk og kultur på skolen. – Barna har oppdaget at det er artig og viktig å kunne samisk i et samisk distrikt. Mange elever vraker nynorsk fordi samisk er mer nyttig for dem…

Read more