sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Hans hovedoppgave ble førstesideoppslag i Dagbladet og førte til debatter i Stortinget. Harald Eidheim har gjort faget samfunnsrelevant. Dette framheves i den ferske utgaven av Norsk antropologisk tidsskrift (NAT) med tittelen “Harald Eidheim 80 år”.

“En mur av rasehovmot omgir samene i Finnmark. Sjokkerende opplysninger om minoritetsproblemene i Norge. Den unge etnografen Harald Eidheim leverer oppsiktsvekkende magister-avhandling”. Slik begynner Dagbladets omtale av oppgaven som ifølge Arne Martin Klausen i NAT “bidro til å sette fart i den gryende forståelse av at en omfattende, ny statlig samepolitikk måtte komme”.

Eidheim er spesielt kjent for sine studier om forholdet mellom samer og nordmenn. Magisteravhandlingen sin med den lite fengende tittelen “Erhverv og kulturkontakt i Polmak” ble førstesideoppslag i Dagbladet (8.11.58) – en sensasjon innen akademia, skriver Klausen.

Eidheim slo i oppgaven fast at det til tross for dårlige levekår ikke fins utflytting fra Polmak. Dagbladet skrev dengang (NAT gjengir hele artikkelen):

“Eidheim påviser at det omtrent ikke forgår utflytning fra disse tilbakevisende kommuner, tross folkeopphopning og underutviklet næringsliv. Årsaken til den manglende utflytting er sjokkerende: Disse samedistriktene er omgitt av en så solid mur av rasehovmot og nedvurdering at det overskrider en ung sames sjelelige krefter å forsøke å flytte ut og slå seg igjennom i det omkringliggende norske samfunnet.

De få som nøden driver til å prøve, dukker oftes under for rasefordommenes jernharde press og drar tilbake til de elendige levevillkårene på hjemstedet for å leve blant “sine egne”.

(Dagbladets språk er nok ikke det samme som antropologens. Som skribenten selv innrømmer: “I forfatternes nøkterne terminologi brukes hverken ordene diskriminering eller rasehovmot”. Han skriver derimot om”etniske motsetninger”. )

Vigdis Stordal er den første samiske antropologen som avla en doktorgrad (1994). Hun skriver om Eidheim:

“Hans engasjement er del av 1960-tallets samfunnsvitenskapelige prosjekt: Forskerne skulle ikke bare beskrive og analysere samfunnsmessige sammenhenger, men også påpeke hvilke konsekvenser disse kunne ha.”

Hun framhever at Eidheim bidro til et paradigmeskifte innen sameforskningen. I stedet for å fokusere på det eksotiske ved samekulturen, på det som skiller det samiske fra det norske, dreide Eidheim fokuset på samenes minoritetssituasjon. For ham var det viktig å forstå identitet som noe relasjonelt og foranderlig.

Eidheim bidro dessuten til å nyansere det norske selvbildet, skriver Ivar Bjørklund.

– I Finnmark var faktisk “forskjellen på folk og finn” ikke bare et ordtak, men bitre realiteter. Ikke bare var en samisk tilhørighet koblet opp mot økonomisk fattigdom, men det hadde også utviklet seg til å bli et sosialt stigma.

(…)

– Slike analyser var ikke hverdagskost i et samfunn som nærmest var manisk opptatt av sosial likhet og økonomisk utjevning.

Norsk antropologisk tidsskrift er dessverre ikke tilgjengelig på nettet.

SE OGSÅ:

Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år (Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug, Norsk antropologisk forening)

Harald Eidheim: Kriselærar i Sápmi – opplevingar og refleksjonar (del av Samisk skolehistorie, utgitt av Svein Lund)

Harald Eidheim: On the Organisation of Knowledge in Sami Ethno-Politics

Siste runde om samenes rett til land og vann? – Kronikk av Harald Eidheim, Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg