search expand

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektskapssystemer

(LENKER OPPDATERT 30.11.2023) Har æresdrap noe med islam å gjøre? Det er et spørsmål som kommer opp med jevne mellomrom. “Flere hundre drap. Mangelfull statistikk og underrapportering gjør det umulig å fastslå omfanget av æresdrap i Midtøsten, men de anslås til flere hundre i året”, skriver Morgenbladet.

– Det er ingen sammenheng mellom islam og æresdrap, og islamsk lov forbyr denne praksisen, sier Sayyid Muhammad Hussein Fadlallah, en av verdens fremste shiamuslimske skriftlærde til Morgenbladet.

Avisa spør også Diane E. King, professor i antropologi ved American University of Beirut. Hun sier:

– Æresdrap har sammenheng med patrilineære slektssystemer. Det vil si samfunn hvor slektsidentitet, arv og bosted bestemmes av slektens menn alene. I motsetning til i Vesten defineres familien her gjennom mannen. I patrilineære samfunn danner de mannlige etterkommerne av en stamfar en identitetsgruppe. Denne gruppen deler ære, og i flere tusen år har det vært kvinnens rolle å beskytte slektens ære.

Hun forteller at hun aldri har hørt om tilfeller av æresdrap i Indonesia, det mest folkerike muslimske landet i verden, og som har tradisjon for bilineære slektsystem:

– I patrilineære samfunn tar ære form av en gruppebevissthet gjennom tidligere, nåværende og fremtidige generasjoner. Æren blir viktigere enn selve livet. Selv om det er en forferdelig pris å betale, må en jente som vanærer familien sin, elimineres.

>> les hele saken

Kommentar: Dette er en interessant sammenligning. Men det er ingen forklaring på hvorfor jenta drepes.

SE OGSÅ:

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Fra æresdrap til familietragedie: «Æresdrapsalarmen» i norske redaksjoner

Unni Wikan: Hederskulturen vill kontrollera privatlivet och dölja det för insyn (Axess.se)

Et spørsmål om ære – om Unni Wikans bok, “For ærens skyld. Fadime til ettertanke”

Berit Thorbjørnsrud: Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner

(LENKER OPPDATERT 30.11.2023) Har æresdrap noe med islam å gjøre? Det er et spørsmål som kommer opp med jevne mellomrom. "Flere hundre drap. Mangelfull statistikk og underrapportering gjør det umulig å fastslå omfanget av æresdrap i Midtøsten, men de anslås…

Read more

Mer om den nye antropologi årboka

Betwixt & Between 2005 – 15. årgang av høyeregradsstudentenes årbok er ute som nevnt tidligere. Cecilie Nordfeldt har sendt inn en oppsummering av de 21 artiklene som hovedfag- og masterstudenter fra hele landet har skrevet. Hun forteller også om et nytt samarbeid med Norsk Antropologisk Tidskrift. Årboka ble i år hedret av Studentsamskipnaden i Oslo med pris for “Årets enkelttiltak” i 2004! >> les teksten

Betwixt & Between 2005 – 15. årgang av høyeregradsstudentenes årbok er ute som nevnt tidligere. Cecilie Nordfeldt har sendt inn en oppsummering av de 21 artiklene som hovedfag- og masterstudenter fra hele landet har skrevet. Hun forteller også om…

Read more

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

En blir ikke klokere av å studere raskere. Med kunnskap forholder det seg som vin: Den modnes over tid. Likevel overtar mediene myndighetenes holdning og framstiller studenter som ikke blir ferdig med utdannelsen sin “innen normert tid” som “trege” og roser kjappe realfagstudenter.

Studentaviser er ikke noe unntak:

Utropia (UiTø) skriver:

Sosialantropologi er det faget som kjem aller verst ut i Utropia sin ringerunde til alle faga ved SV-fakultetet. Ingen av dei åtte studentane som starta på mastergraden hausten 2003 greidde å fullføra på normert tid i vår.

I Studvest leser vi:

75 prosent av masterstudentane ved UiB fullførte ikkje graden på fire semester. Mat.nat er flinkast i klassen, medan SV heng etter.

Et annet perspektiv på normert tid gir oss Johannes Wilm, infosjef i Sosialantropologisk forening ved UiO, i den nyeste utgaven av Universitas:

Kravene til økt gjennomstrømning gir flere av Sosialantropologistudentenes foreninger store problemer med å rekruttere nye medlemmer. Få vil ta på seg å redigere tidsskrift og arrangere debatter på toppen av knapt tilmålt arbeidstid, og det er stor fare for at mye av det spennende fagmiljøet vil forsvinne sammen med de siste hovedfagsstudenter.

Dessuten er sosialantropologi et fag med en metode som krever tid:

Feltarbeid med deltakende krever mye selvrefleksjon, som oppnås gjennom en modningsprosess som tar tid og ikke kan fremtvinges ved hjelp av økt press.

>> hele saken i Universitas

En blir ikke klokere av å studere raskere. Med kunnskap forholder det seg som vin: Den modnes over tid. Likevel overtar mediene myndighetenes holdning og framstiller studenter som ikke blir ferdig med utdannelsen sin "innen normert tid" som "trege" og…

Read more

Blir innvandrerjenter omskåret på ferie i hjemlandet eller ikke?

Det stormer rundt spørsmålet om omskjæring av jenter. I forkant av tv-aksjonen, der noe av midlene vil gå til kampen mot omskjæring, kommer historier opp i mediene. Sosial- og helsedirektoratet vil nå undersøke om skikkene har blir med på flyttelasset til Norge. Professor i antropologi Aud Talle, som har jobbet spesielt med somaliere og spørsmålet om kvinnelig omskjæring, vil i høst besøke 50-60 familier, skriver fagbladet Sykepleien.

SE OGSÅ

Forståelse varer lenger enn fordømmelse – Om Aud Talles bok om kvinnelig omskjæring

– Arbeidet mot omskjæring bør fortsettes

Safia Yusuf Abdi – Har stukket hull på myter om omskjæring av kvinner, får pris

Det stormer rundt spørsmålet om omskjæring av jenter. I forkant av tv-aksjonen, der noe av midlene vil gå til kampen mot omskjæring, kommer historier opp i mediene. Sosial- og helsedirektoratet vil nå undersøke om skikkene har blir med på flyttelasset…

Read more

På vei til en ny digital underklasse?

Interessant sak i Gemini om en utvikling som jeg har omtalt tidligere i forhold til antropologien: Det fins ikke bare en digital kløft mellom dem som har og ikke har tilgang til digital teknologi, men også mellom dem som behersker teknologien og dem som er ikke behersker den.

Gemini snakker bl.a. med Petter Brandzæg, en av forskerne bak det toårige prosjektet «En digital barndom»:

Eksperter begynner å frykte en digital underklasse i årene som kommer. SINTEF-forsker Petter Bae Brandtzæg mener at bruk av nettet og digitaliserte tjenester begynner å handle om samfunnsdeltakelse og demokrati.

– Alle mennesker har lik rett til informasjon og tjenester. Det er derfor alvorlig når vi ser at det vokser fram en ny analfabetisme. Det å kunne betjene pc og Internett er snart like viktig som å kunne lese.

Ifølge Brandtzæg har det ikke gått opp for oss at vi lever i et av verdens mest digitaliserte samfunn. Hva med kompetanse til å bruke disse verktøyene? Hvordan skal vi fange opp de som ikke greier å følge med toget? Disse problemstillingene er i høy grad glemt av politikere og teknologifetisjister i iveren etter å digitalisere Norge.

>> les hele saken

Thomas Hylland Eriksen skriver i en kommentar til denne saken:

På samme måte som alfabetisering ble ansett som en betingelse for samfunnsmessig utvikling for et par hundre år siden, burde det offentlige ta ansvaret for den elektroniske alfabetiseringen i dag. På samme måte som jernbanene og bilveiene ble bygget med offentlige midler, burde det offentlige sørge for at alle landets innbyggere hadde gratis tilgang til bredbånd.

>> les hele kommentaren

SE OGSÅ:

More and more blogging anthropologists – but the digital divide persists

Flere antropologer med i boka: Internett i praksis. Om teknologiens uregjerlighet

Hylland Eriksen: Antropologer må bli flinkere til å bruke nettet

Digital dannelse og digital analfabetisme i samfunnsvitenskapen

Avgjørende å forstå de nye mediene

Antall norske blogger anslått til 30.000

Interessant sak i Gemini om en utvikling som jeg har omtalt tidligere i forhold til antropologien: Det fins ikke bare en digital kløft mellom dem som har og ikke har tilgang til digital teknologi, men også mellom dem som behersker…

Read more