sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

– Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten

Published on October 5, 2005 by lorenz Posted in innvandring migrasjon, kjønn, kropp, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Er prostitusjon en business som alle andre eller kan prostitusjon sammenlignes som slaveri? I forrige uke arrangerte Senter for Kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) i Bergen en internasjonal konferanse om kjønnsaspekt ved tvungen migrasjon, skriver På Høyden. Sosialantropolog Sophie Day advarer mot å se protituerte som ofre – et synet som har vært dominerende hos forskere på forhånd, mener hun.

Day har gjort feltstudier både på 80- og 90-tallet og i 2001-2002. Mange av prostituerte hun møtte hadde utdannelse og hadde tatt et bevisst valg om å jobbe som prostituert, blant annet fordi det ga dem mulighet for å legge opp kapital og tilegne seg et nytt språk.

– Å se på prostituerte som slaver eller ofre, er en grov forenkling som ofte står i motsetning til hvordan kvinnene i sex-industrien selv ser på sin virksomhet. Hvis man definerer prostitusjon som slaveri, noe man ønsker å avskaffe, tjener det ingen hensikt å kjempe for bedre arbeidsvilkår.

Mange prostituerte ser seg som en slags permanent migrant. Day mener derfor at det hadde vært mer hensiktsmessig å analysere prostitusjon i lys av migrant-teorier.

>> les hele saken

SE OGSÅ:

Thailendere velger selv prostitusjon

Søkelys på menn i prostitusjon

Hva vet vi om prostitusjon – egentlig?

– Godt marked for antropologiske firmaer

Published on October 5, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, arbeid(sliv), business antropologi, kommune stat forvaltning, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

~~Kulturelkalkule~~ Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om “Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut”.

I en epost skriver hun at markedet er godt for antropologiske firmaer og at hun har mye å gjøre:

Jeg skal med glæde fortælle at det går rigtig godt. Jeg er uddannet på Blindern og kom til Danmark efter ti år i Norge – uden nogen kontakt til noget som helst antropologisk her i landet. Markedet er i øjeblikket godt for iværksættere. Jeg fik en kontakt med en anden antropolog som stod og havde mulighed for en stor opgave i en kommune=fylke i Dk. Vi skulle analysere forholdet mellem klient og sagsbehandler med fokus på sagsbehandlerens egen opfattelse af magt.

Denne opgave har nu ført til en endnu større opgave i samme kommune. Fokus er syge og social fritagne klienter i sammen kommune, hvor jeg skal interviewe 30 klienter for at finde en bedre måde at lave tiltag for dem. Jeg har desuden fået penge til at lave en undersøgelse om kvindelige iværksættere med anden etnisk baggrund, hvor at undersøge om denne gruppe kvinder er opmærksomme på de tilbud som findes for at starte egen virksomhed.

Kulturelkalkule – navnet er for at understrege at kultur er en faktor man bør kalkulere med i mange henseender.

OPPDATERING: Firmaet har fått et nytt navn: Human Culture

>> besøk Human Culture’s hjemmeside

Mye å gjøre har også de fire antropologene i Kulturell dialog (KUDI) som etter henvendelse fra en kvinneorganisasjon på Elfenbenkysten skal utvikle og gjennomføre et empowerment program som skal stilmulere til entreprenørskap blant kvinner i rurale strøk. Samarbeidpartneren er Pawa. KUDI har også utviklet studiemodulen Humanister i Praksis ved NTNU, får vi vite i KUDIs nye nyhetsbrev (3MB, pdf).

SE OGSÅ

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– En selvstendig næringsdrivende antropolog må ha egenskaper fra hele totempælen

Antropologistudent dro til Shanghai for å bli gründer

– Næringslivet er oppskrytt! En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Oversikt over antropologiske firmaer

Spesial: antropologi utenfor akademia

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om "Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut".

I en epost skriver hun at markedet er godt…

Antropolog: Duft er framtidens design

Published on October 5, 2005 by lorenz Posted in business antropologi, designantropologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, teknologi

Den danske duftantropologen Joel Leonard er blitt nevnt tidligere her. Under forskningsdagene holdt han et foredrag på Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo, står det på Forskningsrådets nettsider. Leonard mener duftdesign er “et digert felt som venter på sitt gjennombrudd innen produktutvikling, salg og markedsføring”:

– Lukt skaper identitet og lojalitet, forklarer Leonard. Produkter som tilføres eller påføres bestemte lukter, påvirker produktvalgene til mennesker som husker opplevelser sterkere gjennom lukter.

Leonard mener luktesansen er den viktigste sansen vi har. Lukter skaper gjenkjennelse og har betydning for relasjoner mellom mennsker. Lukter har alltid vært viktig, i alle kulturer, og har derfor også stort potensiale i kommersiell design, mener han.

(…)

Over hele verden har lukter å gjøre med folks relasjoner med hverandre. I Australia smører stammefolk seg inn med gjørme som er blandet med urter, og lukten forteller om stammetilhørighet. I noen arabiske samfunn vil man ta i mot besøk ved at familien vasker seg i rosevann og deretter byr gjesten å gjøre det samme, som tegn på aksept, sier Leonard.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Antropologen med speciale i duft som kulturudtryk (flere linker om duftantropologen)

Den danske duftantropologen Joel Leonard er blitt nevnt tidligere her. Under forskningsdagene holdt han et foredrag på Arkitektur og Designhøgskolen i Oslo, står det på Forskningsrådets nettsider. Leonard mener duftdesign er "et digert felt som venter på sitt gjennombrudd innen…

– Slør har ikke mye med religion å gjøre

Published on October 5, 2005 by lorenz Posted in islam, kjønn, Kultur tradisjon kunnskap, religion kosmologi, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Etter diverse oppslag om at muslismske jenter går på skolen med «burka» opplyser sosialantropolog Anh Nga Longva om at bruken av slør har ikke mye med religion å gjøre – ihvertfall ikke opprinnelig. Ser man nøye etter, har mange tradisjoner en funksjonell, praktisk bakgrunn. Ansiktssløret er en praktisk beskyttelse mot sol og ikke minst sandstormer, sier Longva som har bodd og forsket i Den persiske gulf:

“Hvis du har bodd i ørkenen, forstår du godt at både menn og kvinner vil dekke seg til for å beskytte seg mot sol og ikke minst sandstormer. Men ansiktssløret har også flere funksjoner. I et samfunn der kvinner ikke har lov til å vise ansiktet til menn de ikke er i slekt med, gjør sløret det mulig å bevege seg relativt fritt i det offentlige rom. Det er også en måte å beskytte seg mot berøring og slibrigheter på: Jo mer tildekket du er, dess mer respektert blir du. Det er lett å forstå at fattige som ikke har egen bil, men må ta en overfylt buss, velger å dekke seg til.”

>> les hele saken i Vårt Land

Unni Wikan sier til Dagsavisen at det ikke står noe sted i Koranen at kvinnen skal dekke til ansiktet og støtter et forbud i skolen.

I Somalisk kvinneforening tror medlemmene at flere nå vil bruke slør for å protestere mot forbudet. Men det somaliske miljøet er splittet i synet på bruk av ansiktsslør i skolen, skriver Dagsavisen.

“Det er noe som lukter litt rart her. To (2) jenter på en (1) skole går i telt (niqab). Vips, så fødes en ny lov”, skriver Tonje Brustuen på spaltet.net

PS: Ramadan i Norge begynner idag

Etter diverse oppslag om at muslismske jenter går på skolen med «burka» opplyser sosialantropolog Anh Nga Longva om at bruken av slør har ikke mye med religion å gjøre - ihvertfall ikke opprinnelig. Ser man nøye etter, har mange tradisjoner…

Intervju med Benedict Anderson: Liker nasjonalismens utopiske prosjekt

Published on October 3, 2005 by lorenz Posted in globalisering transnajonalt, identitet etnisitet, nasjonalisme, portretter og intervjuer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

På oppdrag av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet intervjuet jeg Benedict Anderson, forfatter av standardverket om nasjonalisme “Imagined Communites. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism”. Han forteller bl.a. om nye former for nasjonalisme (når nasjonalismen “kræsjer” med internett), om kvinner som pådriver av dobbelt statsborgerskap og forsvarer nasjonalismen som positiv kraft i samfunnet >> les hele intervjuet (Lenke oppdatert)

På oppdrag av forskningsprogrammet Kulturell kompleksitet intervjuet jeg Benedict Anderson, forfatter av standardverket om nasjonalisme "Imagined Communites. Reflections on the Origin and Spread of Nationalism". Han forteller bl.a. om nye former for nasjonalisme (når nasjonalismen "kræsjer" med internett), om kvinner…