sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Doktorgrad: Fortellinger om underjordiske vesener lever i beste velgående

Published on August 29, 2019 by lorenz Posted in doktoravhandlinger, Europa, historie, Kultur tradisjon kunnskap, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

*Hammershus på Bornholm. Slottets undergrund sies å gjemme underjordiske folk. Foto: Hitesh Sahoo, flickr*

“Hvis mit studie havde foregået i Guatemala eller i Sibirien for eksempel, var der ingen, der ville have sat spørgsmålstegn ved det. Men når det foregår i Danmark, så bliver det meget kontroversielt”, sier antropolog Lars Rømer.

“Der er elementer med besjæling af landskabet og fortællinger om en animeret eller magisk verden, som vi har afskrevet i det moderne samfund, men som findes her på Bornholm”, legger han til.

Lars Rømer har avsluttet “et af danmarkshistoriens mest omdiskuterede ph.d.-studier”, ifølge videnskab.dk. Han studerte menneskenes forhold til overnaturlige opplevelser, dvs. sagn og fortellinger om underjordiske og landskabet på Bornholm.

Det var, som videnskab.dk*s journalist Marie Barse skriver, “et klassisk antropologisk feltstudie, som man ofte hører om fra fjerne dele af verden, hvor forskere rejser ud og bor og lever sammen med naturfolk langt væk fra vores moderne del af verden”.

I mange politikernes øyne var dette ubukelig forskning. “Folk er velkomne til at tale med både skove og træer – i dette tilfælde på Bornholm – men ikke for offentlige midler”, sa den daværende danke uddannelses- og forskningsordfører Esben Lunde Larsen. Et nytt uttrykk ble skapt: Krølle Bølle-forskning. Krølle Bølle er en bornholmsk eventyrfigur og maskot i form av et troll.

Likevel klarte antropologen, som er faktisk født på Bornholm og bor der, avslutte sitt PhD-prosjekt. Han fant at de underjordiske og fortellingene om dem ikke er noe som hører fortiden til. De er fortsatt en del av lokalbefolkningens bevissthet. Han fant tusenvis av historier:

“For rigtigt mange er landskabet fyldt med fortællinger, og for nogle er det knyttet til underjordiske væsener. Jeg har mødt adskillige, hvor de her historier er en kulturbevarende aktivitet. Der ligger noget i, at man som forælder og bedsteforælder kan give de her fortællinger videre til sine børn og børnebørn. Det er katalysator til at knytte sig til stedet. Der er et socialt element i at fortælle historier.”

Noen mener at de til og med har sett de underjordiske.

Antropologen oppdaget dessuten en sammenheng mellom historier om underjordiske og arkæologiske funn på Bornholm. Fortellingerne er altså kanskje ikke altid bare historier. Kanskje de er minner om deres forfedre.

>> les hele saken på videnskab.dk

De underjordiske på Bornholm har forresten også sitt eget nettsted, se her: https://www.underjordiske.dk

I en tidligere artikkel i Tisskriftet Antropologi fra 2013 skriver han om spøkelser. Hvis opptil hver femte dansker tror på spøkelser så har det ikke nødvendigvis men mangelen på rasjonell tenkning å gjøre.

Jeg har skrevet tidligere om lignende antropologisk forskning i Norge, se Magi og trolldom i Hallingdal: Pass deg for Haugafolket!

Hammershus på Bornholm. Slottets undergrund sies å gjemme underjordiske folk. Foto: Hitesh Sahoo, flickr

"Hvis mit studie havde foregået i Guatemala eller i Sibirien for eksempel, var der ingen, der ville have sat spørgsmålstegn ved det. Men når det foregår i…

Å drikke øl på kirkegården: Gravsteder blir møteplasser, sier antropolog

Published on August 28, 2019 by lorenz Posted in Danmark, Kultur tradisjon kunnskap, livet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

assistens kirkegård — *Å minnes de døde. Assistens kirkegård. Foto: News Oresund, flickr*

At det vi anser som “vår kultur” er stadig i endring, ser vi også på kirkegårdene. Kirkegården er blevet et mødested, skriver Kristelig Dagblad.

Man besøker graven ikke bare for å legge igjen en blomst, men man slår seg ned på et picknickteppe og drikker kanskje til og med en øl mens man minnes den avdøde. Dette er en tendens spesielt i de større byene, sier antropolog Gitte Lunding. Hun jobber ved Assistens Kirkegård på Nørrebro i København, der mer enn 300 000 mennesker er begravet. Kirkegården har sitt eget kultursenter som hun leder.

Antropologen sier til Kristelig Dagblad:

”Der findes flere eksempler på, at et gravsted bliver anvendt som et lille fristed. Det ses særligt, når det er en ung person, der er død, eller når døden er indtruffet meget pludseligt.

Jo yngre den afdøde er, i desto højere grad er personen stadig en del af et socialt fællesskab. Det kan for eksempel være skoleklassen eller en vennegruppe, der bliver ved med at have en social omgang ved graven. Jeg kender for eksempel til et gravsted for en afdød, der var FCK-fan, hvor kammeraterne nu kommer forbi gravstedet efter hver fodboldkamp for at inddrage den døde i fællesskabet.

Det er jo ikke, fordi man sørger mindre, når man sidder og hygger sig på graven. Det er måske i højere grad et udtryk for en demokratisering af adgangen til gravstedet. Når den afdøde har fungeret i mange forskellige sociale relationer, så tilhører gravstedet jo flere end blot dem, der er ansvarlige for at passe det.”

>> les hele saken i Kristelig Dagblad

Assistens kirkegård er forresten Danmarks første digitale kirkegård. Flere gravsteder har fått sin egen QR-kode. Ved å skanne koden med mobiltelefonen får man informasjon om den avdøde, både i form av tekst og video.

Antropologen sa til NRK allerede for seks år siden:

“En storbykirkegård er også en park. Flere gravstedseiere forteller at de valgte Assistens fordi den avdøde skal ligge “midt i livet”. Slektninger og venner ønsker å treffe hverandre ved graven for å fundere over livets gang og minnes personen. QR-teknologien kan gi en ytterligere dimensjon til dette.”

Først var det bare berømte personers grav (H.C.Andersen etc) som fikk QR-koden, men etterhvert ble også privatpersoner interessert.

“Stadig flere spør oss om dette. Det ser ut til at teknologien er mest aktuell når unge mennesker har fått en brå død. Jeg tror det blir mer naturlig med en digital forlengelse av våre dagers gravinskripsjoner.”

Forskeren har tidligere pekt på en annen trend: vennegraver.

Å minnes de døde. Assistens kirkegård. Foto: News Oresund, flickr
At det vi anser som "vår kultur" er stadig i endring, ser vi også på kirkegårdene. Kirkegården er blevet et mødested, skriver Kristelig Dagblad.

Man besøker graven ikke bare for å legge…

For korte jakker, sterke farger og hår som titter fram: Slik yter iranske kvinner motstand mot regimet

Published on August 22, 2019 by lorenz Posted in aktivisme og protest, kjønn, master-/ hovedoppgaver, Midt-Østen, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

“Når vi ikke har lov å vise vår misnøye offentlig i gatene, er kroppene våre det eneste verktøyet vi har”, sier Laleh (24).

Laleh er en av de unge iranske middelklassekvinner som sosialantropolog Kjersti Simonsen ble kjent med mens hun var på feltarbeid. Simonsen har skrevet masteroppgave om unge iranske kvinner i Teheran. Studenten ved Universitetet i Bergen reiste alene til den iranske hovedstaden, lærte persisk og bodde i seks måneder på et studenthjem. Der fikk hun “uvurderlige innblikk inn i ungdomskultur og samfunnsliv i Teheran” som hun forteller om i nyeste utgave av Norsk antropologisk tidsskrift.

Livet som kvinne er som kjent ikke lett i Iran med alle de restriksjonene kvinner må finne seg i – eller ikke ønsker å finne seg i. Til tross for at prisen for motstand mot regimet er høy, skriver Simonsen, finner kvinner måter å uttrykke sin misnøye på.

De uttrykker sin motstand og misnøye ved å på en uorganisert og subtil måte uttrykkedet regimet omtaler som dårlig oppførsel på offentlige steder – la sjalet falle langt bak slik at håret synes, gå med litt for kort jakke, flørte med gutter samtidig som man kjører rundt i biler, eller sosialisere med det motsatte kjønn på offentlige steder.

De unge kvinnene hun ble kjent med fortalte om hvordan de bevisst gikk inn for å bære tradisjonelle klesplagg på en utradisjonell måte.

Bahar, en annen informant, sier:

Jeg kler meg som regel i sterke farger, og klær med mønster. Jeg sminker meg mye, og som du vet er leppestiften min alltid rød! Klærne mine er på grensen til hva som er lovlig, men allikevel ikke helt ulovlige. Som du har sett, er sjalet mitt er alltid plassert langt bak på hodet, og håret mitt henger veldig synlig foran. Min hensikt med å kle meg på denne måten, selv om jeg vet at jeg risikerer å bli trakassert av politiet, er å sende en beskjed til de som bestemmer om at jeg nekter å la dem fortelle meg hvordan jeg skal se ut. Dette er noe jeg ønsker å bestemme over selv, og jeg viser dette ved å balansere mellom hva som er lov og ikke når det gjelder klesstilen min.

Kjersti Simonsen har skrevet en fin tekst og jeg skulle gjerne lest mer. Det er ikke vanskelig å forstå at den er blitt kåret til den beste artikkelen fra Betwixt & Between sosialantropologistudentenes årlige artikkelsamling. Norsk antropologisk forening belønner de årlige prisvinnere, med muligheten for å få trykt omarbeidede versjoner i Norsk antropologisk tidsskrift,

>> les hele teksten av Kjersti Simonsen: Å gjøre det tradisjonelle utradisjonelt. Klespraksis, agens og motstand blant unge kvinner i Teheran (idunn.no)

>> kort intervju med Kjersti Simonsen om masteroppgaven (uib.no)

Masteroppgaven er dessverre ikke tilgjengelig på nett.

SE OGSÅ:

Betwixt & Between: Hvorfor skriver antropologer bare for hverandre? (antropologi.info, 17.2.2011)

Iransk antropolog: “Den sekulære feminismen har utspilt sin rolle” (antropologi.info, 3.9.2007)

Researched the sexual revolution in Iran (antropologi.info, 2.11.2008)

Ny masteroppgave: Hvordan jobber iranske feminister i et samfunn uten ytringsfrihet? (antropologi.info, 10.8.2005)

– Viktig å studere kvinnenes rolle i sosiale bevegelser (antropologi.info, 6.6.2006)

Sammenhengen mellom rasisme og fattigdom i Iran – Ny masteroppgave (antropologi.info, 16.1.2006)

“Når vi ikke har lov å vise vår misnøye offentlig i gatene, er kroppene våre det eneste verktøyet vi har”, sier Laleh (24).

Laleh er en av de unge iranske middelklassekvinner som sosialantropolog Kjersti Simonsen ble kjent med mens hun…

I 2019 er blogging ikke like lett som i 2004

Published on July 12, 2019 by lorenz Posted in internett og nettkultur, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Det er 15 år siden jeg kjøpte domenet antropologi.info og startet å blogge om sosialantropologi. I begynnelsen var nettstedet ikke mye mer enn et nyhetsklipp. Jeg postet lenker til saker jeg fant på nettet som handlet om antropologisk forskning. Etter hvert laget jeg mine egne saker, skrev bokanmeldelser, oppsummerte fagartikler og intervjuet forskere – både etablerte og ikke-etablerte, professorer så vel som studenter. Nettstedet fikk et forum, en kalender og flere andre funksjoner. Flere gjestskribenter begynte å bidra med saker som gjorde nettstedet mer interessant.

Siden 2012 har det vært stille her, både fordi en del ting endret seg i livet mitt, men også fordi nettet ble et mindre behagelig sted å være. I 2004 delte vi livet vårt uten bekymringer, det fantes ikke engang spam. Nettet ble først og fremst brukt til å kommunisere med andre, for å dele viten. Ingen tjente store penger på det. Nå er situasjonen selvfølgelig en annen. Jeg tror man kan gå så langt og hevde at de fleste nettsteder idag er kommersielle og bare et fåtall er troverdige. Om en enn googler et nytt reisemål, tysk grammatikk eller kattemat, så vil man ende opp på sider som ble skrevet for å promotere et produkt (ved hjelp av affiliate lenker og et heller tungvint søkemotoroptimalisert språk) . Til og med manger nettsteder som handler om forskning eller er drevet av universiteter, forskningsinstitutter eller forskerne selv har ikke som mål å dele viten men å promotere et produkt, dvs sin egen virksomhet. Alt det vi foretar oss på nettet, nettstedene vi besøker, varene vi kjøper, bildene vi legger ut, sakene vi poster, blir lagret og analysert av tvilsomme selskaper og brukt til minst like tvilsomme formål. Saken er ikke blitt bedre av at en stor del av kommunikasjonen har flyttet fra åpne til lukkete plattformer, dvs. fra åpne blogger til lukkete "sosiale medier" som Facebook der man først må registrere seg og opprette en profil for å kunne være med i debatten.

[image:15:"Bli abonnement og les videre": Mer og mer informasjon bak betalingsmur:.floatright]

Samtidig er også de tradjonelle mediene blitt mer lukket for omverdenen. Et nyhetsklipp om "antropologi i mediene" er ikke lenger mulig å lage. De fleste avisene i Norden har trukket seg tilbake fra internett. De eksisterer bare som intranett for abonnentene. I gamle dager kunne vi utvide vår horisont ved å lese aviser fra hvilken som helst kant i verden.

Når jeg nå som for ti år siden bruker Googles nyhetssøk for å finne siste nytt om antropologi i media, så er det bare en håndfull saker, mindre enn ti prosent som ikke blir skjult bak en betalingsmur. Situasjonen i Norden er verre enn for eksempel i Tyskland, der fortsatt en stor del av nyhetssakene er tilgjengelig for offentligheten. I Norden dominerer dessuten det jeg ville kalle den egoistiske modellen. Man betaler for å gi seg selv tilgang. Alternativet er den solidariske modellen. Man betaler for å gi andre tilgang. Tyske taz og britiske Guardian opererer etter den sistnevnte modellen.

På ett område er bloggingen blitt mer behagelig. Flere og flere tidsskrifter kan nå leses gratis, blant annet på idunn.no der vi også finner Norsk antropologisk tidsskrift. Både det svenske (kritisk etnografi – Swedish Journal of Anthropology) og det finske (Suomen Antropologi – Journal Of The Finnish Anthropological Society) antropologitidskriftet kan også leses gratis på nett.

Her skjedde altså det motsatte av det vi så i tradisjonelle mediene. Betalingsmurene forsvant. Dessuten fikk vi tjenester som Sci-Hub og LibGen som gir oss tilgang til den delen av den akademiske kunnskapen som ennå ikke er fri. Innen akademia seiret innsikten om at det ikke gangner noen (bortsett fra noen storkapitalister i de største forlagene) når kunnskapen ikke er fri.

SE OGSÅ:

Anthropology and the challenges of sharing knowledge online: Interview with Owen Wiltshire

Antropologiske tidsskrifter med åpen tilgang

Antropologi-blogger

Antropologi på nett – er det i Danmark det skjer?

Published on November 7, 2015 by lorenz Posted in antropologi allment, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Nøyaktig tre år har gått siden jeg sist har skrevet noe her i antropologi.infos nordiske hjørne. På tide med en titt på det som har skjedd siden den gang: Har det oppstått noen nye initiativer innen antropologien på nett? Spennende nye blogger og nettsteder?

Jeg har kikket litt og funnet en del. Men siden jeg ikke har fulgt med så nøye den siste tida, så har jeg sikkert ikke fått med meg alt.

Det finnes fortsatt bare få antropologer som blogger på norsk, dansk eller svensk. De fleste nordiske antropologer gjør som Thomas Hylland Eriksen og blogger først og fremst på engelsk. Hvis de skriver noe på et nordisk språk, så er det avisinnlegg.

Et unntak er Trond Waage, sosialantropolog ved Universitetet i Tromsø. På nettsiden forskning.no blogger han direkte fra feltarbeidet sitt i Kamerun. Nærbilder fra langt borte – Kamerun under press heter bloggen. Siste innlegget heter Når nomadene må flykte og handler om noen av konsekvensene av borgerkrig og terror for moborororene, en nomadegruppe: “Historiene de forteller oss er voldsomme. Men stemningen dem i mellom er smilende og lett.”

Så fant jeg også bloggen rteworld, en blogg som – til tross for undertittelen “sannsynligvis norges nest morsomste blogg” faktisk er morsom. Bloggeren er en masterstudent fra NTNU Trondheim som ser etter informanter for masteroppgaven sin om, ja, blogging! Her er det saker om mange andre temaer, bl.a. en avslørende sak om verdien av utsagn som “Vi leter etter en afrikansk-utseende mann…” og en antropologisk betraktning av endringer i frisørbransjen.

De som skriver på nordisk på nett har gjerne kommersielle interesserer. De er antropologer som selger tjenester. Antropologerne.com er en slik side eller antropolog.no og Antropologisk.dk.

Sistnevnte er den mest interessante siden av de tre etter min mening, meningen med siden er mindre selvpromotering, men rett og slett antropologi. I tillegg til en blogg med innlegg som Du er ekspert – også selvom du er nyuddannet! og Israel/Palæstina-konflikten – fortællinger der forhindrer forsoning, så finner vi også en utmerket Specialedatabase med avhandlinger i fulltekst! En veldig bra side!

Antropologisk.dk er, skriver de, “et stærkt fagligt netværk af antropologer, der formidler foredrag, konsulent- og oplysningsarbejde af høj kvalitet” og blir drevet av Andreas Kambskard, Mark Buskbjerg og Line Hendriksen. Projektet ble lansert den 1. november 2012.

mere i mellem er et annet lovende prosjekt. Københavns Universitet står bak denne nettsiden og beskriver den som det “nye faglige og sociale platform for sociologi og antropologi”.

Her er det både blogg, kalender, oppslagstavle og mere. Kalenderen virker oppdatert, siste blogg-innlegg er skrevet for bare tre dager siden, men dessverre etter en pause på ni måneder uten oppdateringer. Skulle ønsket at siden var litt mer utadvendt og ikke bare rettet til regionen København.

Udkantstanker er en annen dansk blogg som blir drevet av en antropolog som selger antropologisk kunnskap. “Om hvordan antropologi kan bidrage med viden og vækst i det såkaldte Udkantsdanmark” er undertittelen. Antropologen heter Marie Bøttcher Christensen og har nettopp startet opp. I innlegget Branding og lidt om os/dem forteller hun hvordan hun prøver å “selge seg selv” på en karrieremesse og har lagt ut en “atypisk CV” (se bildet til høyre) som sikkert flere kan bli inspirert av. En gode ide, må jeg si til tross for jeg er motstander av konsepetet om “å selge seg selv”…

Til slutt to blogger som ikke har vært særlig aktive i det siste. På https://charlots.wordpress.com/ blogger den danske antropologen Charlotte Jensen om helse og velferd. Hun har vært på 1½ års feltarbeid blant langtidssyke. Siste innlegg handler om trakassering av mindre privilegerte mennesker.

Antropolog Christian Groes blogger på nettstedet videnskab.dk om kjønn og seksualitet. En sejr for verdens sexarbejdere er tittelen av hans siste sak som handler om Amnesty Internationals (ai) anbefaling om å avkriminalisere prostitusjon og sexarbeid. Amnestys posisjon har ikke vært særlig populær i Norden.

Jeg fant ikke noe nytt i Sverige merkelig nok, de fleste initiativene var danske. Er det nå i Danmark det skjer? Vet du noen andre nordiske antropologisider?

Jeg har lagt til de fleste bloggene til denne nye antropologi-avisa som viser de nyeste innleggene av mer enn hundre antropologiblogger på engelsk, tysk og nordisk – se her

Jeg skal prøve å bli finkere med å skrive om nordisk antropologi framover!