search expand

Tag de unge alvorligt

Sosialantropolog Firouz Gaini, Fyens Stiftstidende

Dagens unge er ikke egoister uden seriøse fremtids- visioner, som de ellers ofte fremstilles i medierne. De har visioner om en bedre verden, men tænker mere praktisk end ideologisk. Mange af de udskældte unge individualister er aktive i internationale sociale bevægelser, for eksempel i kampen imod globaliseringen (i dens nuværende neoliberale form), og ser større og vigtigere opgaver at løse på dette område end i de formelle nationale politiske partiers programmer. >> les mer (Link oppdatert med kopi 6.7.05)

SE OGSÅ:
To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

Sosialantropolog Firouz Gaini, Fyens Stiftstidende

Dagens unge er ikke egoister uden seriøse fremtids- visioner, som de ellers ofte fremstilles i medierne. De har visioner om en bedre verden, men tænker mere praktisk end ideologisk. Mange af de udskældte unge individualister er…

Read more

To mastergrader med fokus på unge kvinner og alkohol i u-land

FORUT

Hovedproblemstillingen i Irene Prestøy Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.

I antropologioppgaven ”Passe skikkelig, passe moderne, passe villig – om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal” gir Solveig Holmedal Ottesen en forståelse av hva alkohol betyr og symboliserer for de ulike kvinnene og hvordan alkohol er eller ikke er en del av deres identitetsutforming. Hun ser også på det nepalske samfunnets holdninger til kvinner som befinner seg på slike arenaer, og hvordan dette påvirker kvinnenes syn på egen identitet og på alkoholdrikking. Alkohol for unge kvinnelige studenter er et symbol på det vestlige og moderne, og en del av et større moderne hele. Studien er basert på et feltopphold i Kathmandu. >> les mer

>> last ned hele sosiologioppgaven om alkohol i Sri Lanka (antropologen har ikke lagt oppgaven ut på nettet)

SE OGSÅ:
Hvorfor jenter i Dakar ikke drikker – om antropolog Ingrid Smette sin forskning

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

FORUT

Hovedproblemstillingen i Irene Prestøy Lies sosiologioppgave er hvilken mening alkoholen har i livene til den urbane eliten i Sri Lanka.

I antropologioppgaven ”Passe skikkelig, passe moderne, passe villig – om unge kvinners alkoholbruk i Kathmandu, Nepal” gir Solveig Holmedal Ottesen en…

Read more

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

– Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på søndag 3.juli.

Ikke bare i antropologien, men også i andre fag er forskere ute etter “to grasp the childrenes point of view”. En har valgt bort det evolusjonistiske perspektivet og ser barn ikke lenger som ufullstendige voksne, ser det ut til.

Richard Jenkins mente at vi ikke skal behandle studier på barn som et særskilt studiefelt. Ved f.eks. å studere hvordan barn “lærer etnisitet” under oppveksten, vil en få viktige innsikter i hvordan etnisitet konstrueres.

Flere innlegg handlet om hvordan barn kan involveres i forskningsprosessen. En metode som flere brukte er digital fotografi. Margaret Kernan lot fire- og femåringer ta bilder av favorittplassene sine. Bildene dannet grunnlaget for intervjuer med barna. Haiyu Yang brukte barn som forskere som intervjuet jevnaldrende (13 og 18 år gamle). Antropolog Nicola Critchlow fortalte om gjensidigheten som kan oppstå når en involverer barn aktivt (de spurte henne også om hvordan det er å være voksen). Et stort problem for henne var foreldrene som ofte “overstyrte” barnas ønske om å delta i forskningsprosjektet.

Forskere, formidling og journalistene

Til tross for det store antallet på forskere og agurktida, har ikke journalistene vist noe særlig interesse for konferansen. Hittil har kun Aftenposten skrevet en forhåndsomtale av konferansen.

Men uansett – langt fra alle forskere er flinke til å formidle stoffet sitt til uinnvidde. De fleste bruker unødvendig lang tid på innledningen, går seg bort i detaljer og klarer dermed ikke å få fram det vesentlige. Det er like mye et problem for tilhørere uten og med doktorgrad. Flere jeg snakket med ønsket seg litt mindre formelle måter å presentere artikler og papers på. Jeg savnet også en litt større kontekstualisering, en forklaring på hvorfor jeg burde være interessert i innlegget.

Forskerne på Childhoods-konferansen har mye spennende og viktig å si. Derfor må det legges til rette for at denne kunnskapen når ut.

En kunne også gjøre mer stoff tilgjengelig på internett. Det er mange abstracts å lese på konferansens hjemmeside. Men hvorfor er det eneste innlegget som ble lagt ut i fulltekst Kjell Magne Bondeviks åpningstale?

SE OGSÅ:
Fredsbygging – de unges utfordring (Redd Barna om konferansen)

- Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på…

Read more

– Det norske samfunnet er ekskluderende

Kilden, Forskningsrådet

Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. – I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun. Sju av de åtte som forteller sine livshistorier til Ytrehus er integrerte målt etter statistiske kriterier. Likevel oppfatter flere av dem seg som annenrangs borgere.

– Etter å ha vært mer enn ti år i Norge, har ingen av dem annet enn midlertidige arbeidskontrakter. De har heller ikke arbeid som svarer til deres kvalifikasjoner. Flyktningene opplever stadig dører som stenges for dem, , forteller Ytrehus. Line Alice Ytrehus mener degraderingen oppleves særlig vanskelig for mennene. – les mer

Kilden, Forskningsrådet

Kulturviteren Line Alice Ytrehus oppsøkte intellektuelle flyktninger i Norge og ba dem fortelle hvordan de opplever sin situasjon. - I det norske samfunnet er prosessene som skaper eksklusjon sterkere enn prosessene som skaper integrasjon, fastslår hun. Sju av de…

Read more

Innvandrere inspirerer nordmenn: Parken er vårt nye hjem

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. – Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da de unge inntok de gamle arbeiderklassestrøkene i Oslo for rundt ti år siden, mener Gunn-Helen Øye. Sosialantropologen beskriver dagens parker som brukssteder istedenfor prydsteder. >> les mer

(Kommentar: Nå har vi også en agurknyhet på denne sida…)

Kan legge til at Byfolk dropper pølsemat til fordel for “etnisk” mat (Aftenposten)

Aftenposten

Byens parker er blitt vår nye storstue. Inspirert av innvandrerne legger vi vennetreff, trening og middager til fellesområdene utendørs. - Måten innvandrerne tok i bruk parkene på, kan ha hatt en smitteeffekt. Men den store endringen i parkbruken kom da…

Read more