search expand

Finnmarksloven vedtatt: – Loven anerkjenner rettigheter

Innføringen av Finnmarksloven blir det største historiske øyeblikket i Ragnhild Nystads 58-årige liv. – Kun etableringen av Sametinget er i nærheten av å være like stort, sier Nystad, som nå er Sametingets visepresident på det åttende året, til VG >> les mer

SE OGSÅ:

VG mener: En god lov for Finnmark

Sametingspresident Sven-Roald Nystø: “En avkoloniseringsdag for Finnmark” (Finnmark Dagblad)

Forlater SV i protest mot partiets håndtering av Finnmarksloven (siste.no)

Samleside Finnmarksloven (NRK)

Innføringen av Finnmarksloven blir det største historiske øyeblikket i Ragnhild Nystads 58-årige liv. - Kun etableringen av Sametinget er i nærheten av å være like stort, sier Nystad, som nå er Sametingets visepresident på det åttende året, til VG …

Read more

Feiret Buddha fødselsdag / Flere og flere nordmenn konverterer til buddhismen

Aftenposten

Flere tusen buddhister i Oslo og Akershus samlet seg for å markere den viktigste av de buddhistiske høytidene. – Det er som jul og påske på én gang, sier Egil Lothe, leder i Buddhistforbundet. – Vi markerer Buddhas fødselsdag (Vesak-feiringen), og dette er den viktigste dagen for buddhister.

Buddhistforbundet har over 1000 medlemmer som er etnisk norske og som har konvertert til buddhismen. – Det blir stadig flere. Buddhismens verdier, som toleranse og det å finne rikdommen i det enkle liv, slår an, mener Lothe. >> les mer (link oppdatert)

Aftenposten

Flere tusen buddhister i Oslo og Akershus samlet seg for å markere den viktigste av de buddhistiske høytidene. - Det er som jul og påske på én gang, sier Egil Lothe, leder i Buddhistforbundet. - Vi markerer Buddhas fødselsdag (Vesak-feiringen),…

Read more

Årskonferansen i NAF: Politisert norsk antropologi?

Årskonferansen i Norsk antropologisk forening er over. Rundt 160 antropologer fra hele landet diskuterte i Bergen faglig uortodokse temaer: Hvilke konsekvenser har neoliberalismen for velferdsstaten? Hvordan kan antropologien påvirke politikken? Men til tross for fagets åpenbare relevans for dagens politiske debatter, var ikke en eneste journalist tilstede på konferansen.

– Vi har ikke invitert media, sier lederen i Norsk antropologisk forening Halvard Vike til antropologi.info.

– Hvorfor ikke?

– Ja, si det. Det har ikke vært tradisjon å invitere journalister. Konferanser har alltid vært faginterne arenaer, forklarer Vike.

– Men det er viktig å tenke mer på media i framtida. Kanskje vi kommer til å bli mer aktive på dette området allerede i høst, når en etterutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia vil bli organisert, sier han.

Vike hører til den voksende gruppen av antropologer som forsker på stat og politikk. I sine siste to bøker så han velferdsstaten nedenfra, fra sjukehusets, sjukehjemmets og kommunestyresalens perspektiv (se også Debatt omkring Halvard Vikes bok “Velferd uten grenser”).

– Staten er egentlig et uortodoks tema. På konferansen var det fascinerende å se hvor mange antropologer likevel har vært borti det. Det er ingen tvil om at stat og politikk er et tema som flere og flere antropologer er opptatt av. Den politiske relevansen av faget vårt kom tydelig til syne. Gjennom vår metode – feltarbeidet – får vi øye på prosesser som en ellers ikke er i stand til å se.

Knut Rio, redaktør i Norsk antropologisk tidsskrift og medlem av programkomiteen, bekrefter en politisering av faget.

– Vold og stat, grenser, migrasjon har vært temaer på konferansen. I æresforeslesningen påpekte Harald Tambs-Lyche hvordan thatcherismen og nyliberalismen opphever ideen om samfunnet. For nyliberalister eksisterer det nemlig bare individer som konkurrerer med hverandre.

Lignende spørsmål er blitt drøftet i et seminar for antropologer utenfor akademia: Hvordan kan en forsvare mer komplekse posisjoner som ikke bare fokuserer på krone og øre? Det har vært mange givende debatter blant seminar-deltakerne – til tross for at seminaret begynte søndag kl 9, forteller Anne Lau-Revil, en av innlederne, til antropologi.info

SE OGSÅ:
– Næringslivet er oppskrytt! – Fjorårets paneldebatt

OPPDATERING:
Er staten i ferd med å dø eller ikke? Hva innebærer dette for antropologien? – Oppsummering av konferansen i Antropress

Årskonferansen i Norsk antropologisk forening er over. Rundt 160 antropologer fra hele landet diskuterte i Bergen faglig uortodokse temaer: Hvilke konsekvenser har neoliberalismen for velferdsstaten? Hvordan kan antropologien påvirke politikken? Men til tross for fagets åpenbare relevans for dagens politiske…

Read more

Schlager-EM: Kulturell revansch för länder i Europas utkant

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi. De inhemska reaktionerna på ESC-resultat som de danska, svenska och norska segrarna visar hur en av tävlingens funktioner kan vara ett erbjuda en chans för en symbolisk “marginalernas revansch”, ett tillfälle att triumfera över de nationer som normalt spelar en dominerande roll som nettoexportörer av populärkultur.

Fram till slutet av 80-talet fanns en tydlig tendens till musikstilistisk likriktning av de deltagande ländernas bidrag i riktning mot ett slags allmän västeuropeisk mainstreammusik. Flera bidrag från de nya deltagarländerna i östra och sydöstra Europa har kännetecknats av ett utpräglat etniskt sound, åtminstone i den västeuropeiska publikens öron. För västeuropéer tycks dessa länder representera en mer uttrycklig eller autentisk etnicitet än det mer moderniserade och avetnifierade västeuropeiska samhället. Det visar framgångarna för Turkiets Every way that I can (2003) och Ukrainas Dikiye tantsy (2004). >> les mer

Alf Björnberg, Professor musikvetenskap, Göteborgs-Posten

Den europeiska schlagerfestivalen härbärgerar inte bara musik utan ett brett spektrum av kulturella och politiska angelägenheter. Genom hela ESC-historien har intresset för tävlingen alltid varit större i de länder som geografiskt och/eller kulturellt tillhör Europas periferi.…

Read more

Ny rapport: Foreldrenes bakgrunn viktigere enn etnisitet eller nasjonalitet

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke “kultur” og “etnisitet” som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et par av utallig mange mulige faktorer. Ofte er alder, kjønn og sosial bakgrunn / klasse mye viktigere.

Den svenske LO har nettopp utgitt en ny rapport “Betyg och bakgrund”. En av konklusjonene: “Vilket avgångsbetyg en elev i grundskolan får bestäms i hög grad av föräldrarnas utbildning, inkomst och klass samt av elevens kön”. Rapporten slår ifølge Tidningarnas Telegrambyrå (TT) “hål på en myt – att barn med utländska föräldrar klarar sig sämre än barn med svensk bakgrund. Om barnen har samma sociala förutsättningar finns det inga större skillnader i resultaten.”

>> les LO’s pressemelding

>> last ned hele rapporten (pdf)

SE OGSÅ:

Et fokus på klasse vil synliggjøre forskjeller innad i den norske kulturen og vil bidra til å komplisere vårt bilde av innvandrere som en enhetlig gruppe (Av Jeanette Sky, Morgenbladet)

– Klasse minst like viktig som etnisitet

Levemåte viktigere enn etnisk bakgrunn

Bort fra etnisitet som forklaringsmodell

Det er de siste ti til 20 år blitt mote å bruke "kultur" og "etnisitet" som forklaring for hvordan folk oppfører seg. Ofte sammenlignes innvandrere med nordmenn når det gjelder arbeidsledighet eller skoleprestasjoner. Men kultur og etnisitet er bare et…

Read more