search expand

Forskings-Noreg søkjer seg frå forstanden

Dag og Tid

Kvart år brukar dei beste hovuda i Noreg hundrevis av årsverk på å skrive og evaluere søknader om forskingsmidlar. Dei fleste får nei. Ingen veit kva dette enorme apparatet kostar samfunnet. Verst er kanskje stoda for unge doktorgradskandidatar, som må søkje seg frå det eine mellombels engasjementet til det andre.

Det kan i utgangspunktet lyde som eit fornuftig prinsipp, det som så mykje av norsk forsking blir styrt etter: Ved å late forskarane konkurrere om forskingspengane – anten dei kjem frå Forskingsrådet, EU eller andre kjelder – kan ein sikre at berre dei beste prosjekta får pengar, og ein får meir styring med kva slag forsking det skal satsast på. Men ved nærare ettersyn er det kanskje ikkje så lurt likevel. >> les mer (link oppdatert 20.5.05 med kopi)

Dag og Tid

Kvart år brukar dei beste hovuda i Noreg hundrevis av årsverk på å skrive og evaluere søknader om forskingsmidlar. Dei fleste får nei. Ingen veit kva dette enorme apparatet kostar samfunnet. Verst er kanskje stoda for unge doktorgradskandidatar,…

Read more

Hvorfor innvandring?

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Av hensyn til et humanistisk rettferdighetsprinsipp bør flest mulig få anledning til et økonomisk verdig liv, noe som av og til nødvendiggjør migrasjon. Fremdeles er det mitt syn at de positive virkningene innvandring kan få, bør være et hovedargument. Jeg har vanskelig for å få øye på den «etniske underklassen» selv i Norge. Den sosiale mobiliteten i annen generasjons innvandrere er oppsiktsvekkende, og det er ingen grunn til å tro at den ikke vil fortsette i tredje og fjerde generasjon.

Likevel kan man ikke ta for gitt at Norge vil ta konsekvensene av globaliseringen ved å åpne for mer innvandring. De bekymrede diskursene vil lett kunne dominere. Så får vi kanskje et samfunn hvor vi lever godt av å selge råvarer, hvor vi kan kjøpe alt vi trenger billig fra Kina, og hvor størstedelen av befolkningen enten går på trygd eller bruker arbeidsdagen på å sende hverandre e-postvedlegg. Det er ikke mitt drømmescenario. >> les mer

Thomas Hylland Eriksen, Morgenbladet

Av hensyn til et humanistisk rettferdighetsprinsipp bør flest mulig få anledning til et økonomisk verdig liv, noe som av og til nødvendiggjør migrasjon. Fremdeles er det mitt syn at de positive virkningene innvandring kan få, bør være…

Read more

Design-antropolog: Mediene må skreddersys

Kampanje

Forbrukerne vil selv skreddersy informasjonsflommen. – Skal mediene henge med må de gi leserne mulighetene til å sile informasjonen, sier senior design antropolog Anne Cohen Kiel i Microsoft.

Hun leder et internasjonalt prosjekt i regi av Microsoft som skal påvirke produktutviklingen i programvaregiganten for å forbedre folks bruk av teknologien. På Mediaforums høstkonferanse i Stockholm kommer design antropologen å snakke om hvordan fremtiden blir endret både for medier og mediekonsumenter >> les mer

SE OGSÅ

Om Anne Cohen Kiels forskning: Scientists study regular folks to see how they really use their PCs (Wilders Security Forums)

Kampanje

Forbrukerne vil selv skreddersy informasjonsflommen. – Skal mediene henge med må de gi leserne mulighetene til å sile informasjonen, sier senior design antropolog Anne Cohen Kiel i Microsoft.

Hun leder et internasjonalt prosjekt i regi av Microsoft som skal påvirke produktutviklingen…

Read more

Kongolandsbyen – beryktet kapittel i norsk utstillingshistorie som forbilde?

Kulturnett.no

Hvordan vekke publikums interesse – og holde på den?
Det er blant spørsmålene som skal besvares av det nye studiet i museumsformidling. Mange fremgangsmåter har vært forsøkt. På Frogner i 1914 fant man en som virket.

Den lå i utkanten av det som nå er Frognerparken, og var en del av fornøyelsesavdelingen til ”Norges Jubilæumsutstilling 1914, Kristiania”.

Pussig nok var det et uttrykk for norsk finfølelse at om lag åtti afrikanere ble utstilt på Frognerjordene sommeren 1914. Opprinnelig helte utstillingskomiteen til at det burde greie seg å stille ut samer. Men, uttalte direktør Oppegaard til Verdens Gang: ”Tanken om at la stemmeberettigede norske borgere fremvises for penge er for usmakelig. Vi har derfor sløifet denne del.” ”Til gjengjæld”, beroliget han, ”har vi gjort negerlandsbyen til en praktfuld attraktion, meget større enn fra først av tænkt.” >> les mer (Lenke oppdatert)

LES OGSÅ
Exhibits of Non-European Natives – On A Neglected Aspect Of Western Racism

Kulturnett.no

Hvordan vekke publikums interesse - og holde på den?
Det er blant spørsmålene som skal besvares av det nye studiet i museumsformidling. Mange fremgangsmåter har vært forsøkt. På Frogner i 1914 fant man en som virket.

Den lå i utkanten av det…

Read more

Språk, makt och utbildning – antropologisk-lingvistiska studier i Tanzania

forskning.se

Åsa Wedin, lingvist vid Centrum för tvåspråkighetsforskning, Stockholms universitet, och Högskolan Dalarna, har genom antropologisk-lingvistiska studier i nordvästra Tanzania funnit att olika språkvanor är involverade i processer där auktoritet och legitimitet skapas.

Åsa Wedin argumenterar också för att etnografi kan erbjuda möjlighet att blottlägga dolda fenomen och analysera resultat av officiella beslut. Alltför många utbildningsprogram och litteracitetsprojekt i länder som Tanzania har konstruerats utifrån ett västerländskt perspektiv. Att implicita språkideologier påverkar både vem som lyckas och vem som misslyckas är fallet inte bara i fattiga, postkoloniala stater som Tanzania, utan också i västerländska länder.

Genom användande av etnografi för att avslöja relationer mellan explicita och implicita språkideologier kan deras inverkan i utbildningssammanhang belysas. >> les mer

forskning.se

Åsa Wedin, lingvist vid Centrum för tvåspråkighetsforskning, Stockholms universitet, och Högskolan Dalarna, har genom antropologisk-lingvistiska studier i nordvästra Tanzania funnit att olika språkvanor är involverade i processer där auktoritet och legitimitet skapas.

Åsa Wedin argumenterar också för att etnografi kan erbjuda…

Read more