search expand

Antropologi og aktivisme: Jeff Halper med ny bok om Israel-Palestina

bok cover

To tredjedeler af den israelske befolkningen har ingen interesse i å fortsette okkupasjonen av Palestina. Mange politikere og forskere ønsker seg en løsning. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor? Og hvordan kunne en løsning se ut?

Slike spørsmål tar antropolog og fredsaktivist Jeff Halper opp i sin nye bok An Israeli in Palestine. Resisting Dispossession, Redeeming Israel som nettopp ble anmeldt i Information.

I boka får vi også vite litt om den personlige historien til Halper som er en av Israels mest profilerte fredsaktivister:

Halper er født og opvokset i et jødisk sekulært hjem i small-town America (Hibbing, Minnesota). I sin ungdom søgte han en kort overgang tilbage til sine jødiske rødder og studerede ved et rabbinsk seminarium i Cincinatti. Men religion var ikke sagen for Halper, det var derimod antropologien, og det var da også hans antropologiske studier, der først bragte ham til Israel, hvor han i 1973 valgte at bosætte sig.
(…)
Halper forklarer også hvorfor og hvordan han endte som fredsaktivist og som en af stifterne af Israeli Committee Against House Demolitions (ICAHD). Alene i de seneste år under den anden Intifada er mere end 5.000 palæstinensiske hjem blevet jævnet med jorden. Ofte er Halper på stedet for – forgæves – at forsøge at forhindre myndighederne i at bulldoze husene. Han har været arresteret otte gange – senest den 3. april 2008.

>> les hele anmeldelsen i Information

Det fins også en (mer kritisk) anmeldelse av Raymond Deane in The Electronic Intifada. Halper er (blant annet) intervjuet av OhMyNews: ‘As Israelis, We Also Fight for Palestinians’ og Counterpunch: “Like Being Autistic With Power”. Ifjor har Halper blogget litt.

SE OGSÅ:

Conflict Resolution and Anthropology: Why more scholarship on violence than on peace?

Antropolog Bård Kårtveit: Godt forhold mellom kristne og muslimske palestinere

Sosialantropolog studerer palestinernes vitser

“Voices”: Anthropologist publishes e-book about Palestinian women

For an Anthropology of Cosmopolitanism

bok cover

To tredjedeler af den israelske befolkningen har ingen interesse i å fortsette okkupasjonen av Palestina. Mange politikere og forskere ønsker seg en løsning. Likevel skjer det ingenting. Hvorfor? Og hvordan kunne en løsning se ut?

Slike spørsmål tar antropolog og…

Read more

Hva har skjedd med forskning.no?

screenshot

Nettsiden forskning.no har fått nytt design og min første tanke er at de nye sidene er en god illustrasjon for den pågående kommersialiseringen av forskning og utdanning. Forskning.no skiller seg ikke lenger noe særlig fra de kommersielle nettavisene: Selve nyhetsteksten drukner i store blinkende reklamebannere.

>> ta en titt

SE OGSÅ:

Kommersialisering av forskning: Artikkel om aidssyke barn uønsket

Meningen med universitetet: Ut mot “produktifiseringen” av utdanningen

Admin. dir i Forskningsrådet: For mer kommers, vil styrke eliten

screenshot

Nettsiden forskning.no har fått nytt design og min første tanke er at de nye sidene er en god illustrasjon for den pågående kommersialiseringen av forskning og utdanning. Forskning.no skiller seg ikke lenger noe særlig fra de kommersielle nettavisene: Selve nyhetsteksten…

Read more

Havbruk: Trussel for miljøet eller redningen for verdens fattige?

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog Marianne Lien.

I et foredrag ved Forskningsrådets konferanse HAVBRUK 2008 i Tromsø presenterte hun “et annerledes perspektiv på oppdrettsvirksomhet for de mer enn 300 deltakerne fra havbruksforskning, -næring og -forvaltning”, ifølge Forskningsrådet.

For å bli en redning for verdens befolkning må bransjen tenke mer på forbrukeren. Lien stilte seg uforstående til at næringen ikke oppfatter forbrukerens helse som særlig viktig. En følger regelverket og holder nivået av dioxin innenfor EUs maksgrense – that’s it: “Hvorfor er det ikke mulig i Norge å kjøpe økologisk laks, eller organisk laks, eller rett og slett laks som er produsert med spesiell omtanke økologi, dyrevelferdsmessig eller lignende?”, spør hun. Det er mulig i Skottland.

Hvis forbrukerne tas på alvor, kan de også spille på lag med næringen mer enn de gjør i dag, mener hun. Manglende åpenhet i bransjen kan skape mistillit. Det er ingen god ide å selge oppdrettstorsk uten å fortelle forbrukeren at det faktisk er oppdrettstorsk:

– Vi kan få en polarisering som på sikt undergraver det gode potensialet som ligger i havbruk. Det finnes mange veier og mange valg. Tilnærming mellom produsent og forbruk, med større åpenhet og større ansvarlighet, kan gjøre det lettere å treffe valg som vil være bærekraftige på lenger sikt, også økonomisk.

>> les hele saken på Forskningsrådets nettsider

SE OGSÅ:

What anthropologists can do about the decline in world food supply

Marianne Lien: Mattrygghet fremfor ernæring?

Trendy å handle miljøvennlig?

Intervju med Runar Døving: Hva er matens etiske budskap og innhold?

– Behov for mer kunnskap om samisk fiskeri

Når lokalbefolkningen må konkurrere om fiskeressurser med utenlandske investorer

Manglende jordbruksareal, svekket villfiskbestand, økte matvarepriser i verden: Havbrukseventyret kan bli historien om en økologisk katastrofe. Men det kan også bli historien om helt ny kapasitet for matproduksjon hvis bransjen tenker mer langsiktig og tar forbrukeren på alvor, mener antropolog…

Read more

Skrev den “mest inspirerande doktorsavhandlingen”

Hvordan skaper skolen “den normale eleven”? Hvordan kan elever motiveres? Antropolog Åsa Bartholdsson og universitetsadjunkt i matematik Eva Taflins har fått en pris for å ha skrevet “den mest inspirerende doktoravhandlingen” som omhandler skolen i Sverige, melder Dala Demokraten.

Åsa Bartholdsson har vært på feltarbeid i to skoleklasser for å studere hvordan skolen skaper den “normale eleven”. Lærerne har ikke den samme autoriteten som før men styrer elevene på en annen måte – gjennom “vennlig maktutøvning”, makt gjennom omsorg (se også tidligere omtale av oppgaven og intervju med Åsa Bartholdsson i Skoleporten)

Eva Taflin var i sin avhandling opptatt av å forbedre matematikk-undervisningen. Hun så på faktorene som påvirker elevenes lyst til å lære. Taflins avhandling er lagt ut på nett: Eva Taflin: Matematikproblem i skolan: för att skapa tillfällen till lärande

>> les hele saken i Dala Demokraten

Hvordan skaper skolen "den normale eleven"? Hvordan kan elever motiveres? Antropolog Åsa Bartholdsson og universitetsadjunkt i matematik Eva Taflins har fått en pris for å ha skrevet "den mest inspirerende doktoravhandlingen" som omhandler skolen i Sverige, melder Dala Demokraten.

Åsa Bartholdsson…

Read more

I fulltekst på nett: Ny oppgave forklarer frafall i yrkesfag

Politikere snakker varmt om kunnskapssamfunnet og verdien av høyere utdanning. Samtidig klarer eller gidder mange ungdommer ikke å fullføre yrkesutdanningen de startet på. En sammenheng? Ja, mener antropolog Karin Daugaard Hansen.

cover

I masteroppgaven (“speciale”) Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser? prøver Karin Daugaard Hansen å finne ut hvorfor så mange “etniske minoritetspiger” faller fra erhvervsuddannelsen (yrkesrettet utdannelse).

Som seg hør og bør for en antropolog har hun ikke bare snakket med jentene men også deltatt i deres hverdag på skolen. I fem måneder fulgte hun unge jenter på et grunnkurs for tannklinikkassistenter. Blant de elleve hovedinformantene er det også to etnisk danske jenter. Fire av de ni minoritetsjentene falt fra.

Karin Daugaard Hansen fant ut mye interessant. For det første slår hun fast at frafallet ikke har noe med jentenes etniske bakgrunn å gjøre, men med storsamfunnets nedvurdering av ikke-akademiske utdannelser. Når de ikke lykkes, skyldes det bl.a. at jentene ikke er overbevist av verdien av sin egen utdannelse. Yrkesutdannelse er i jentenes øyne ikke en “ikke-uddannelse”. Jentene har overtatt den dominerende diskursen som ser boklig akademisk utdannelse som veien til det gode liv.

Antropologen mener det er på tide å utfordre det dominerende synet om at kun høyere utdannelse er en god utdannelse. En bør gjøre enn innsats for å legitimere, “at unge er andet og mere end deres erhverv eller uddannelse”.

En større anerkjennelse av ikke-boklig kunnskap og ikke-akademiske utdannelser ville ha en positiv effekt på fullføringen av yrkesutdannelser.

Jentene tok utdanningen ikke av lyst eller interesse, men av nødvendighet. Danmark er jo et vidensamfund. Politikere snakker om hvor viktig det er med utdannelse – spesielt høyere utdannelse. Jentene ville derfor helst ta høyere utdannelse. De havnet på yrkesfagutdannelsen fordi de ikke kom inn på gymnaset eller ikke klarte seg der. Veien til det gode liv, forklarer antropologen, hadde blitt stengt for dem.

De færreste hadde lyst å jobbe som tannklinikkassistent. Så hva gjør man for å få litt mening inn i den kjedelige skolehverdagen? En søker likesinnende. Venninnegrupper dannes. Det er på grunn av venninnegruppene jentene klarte å være på skolen åtte timer om dagen. I gruppen føler de seg anerkjent som sosialt relevant menneske. Det sosiale blir viktigere enn det faglige.

Allerede den første dagen er jentene på jakt etter jenter med venninnepotensiale. Og dette er jenter som heller ikke er de flinkeste og mest motiverte i skolen:

Jeg mødte mine informanter en mandag. Den mandag, de startede på grundforløbet for tandklinikassistenter og spændt sad i et stort auditorium og kiggede efter piger, der lignede nogen, de ville have noget tilfælles med – piger med venindepotentiale.
(…)
Faglighed og engagement i uddannelsen blev fra den første mandag konstrueret som et symbol på at være voksen og dermed uden social relevans. Denne pointe er afgørende for mine informanters uddannelsespraksis gennem hele grundforløbet.
(…)
Den faglige proces ekskluderes fra de sociale forbundenheder og boglighed konstrueres næsten som et tabu. Idealer om at møde til tiden, lave sine opgaver, begejstre sig for det faglige og få høje karakterer blev ekskluderet sammen med fagligheden og i stedet handlede mine informantgrupper i henhold til sociale idealer om ensartethed, ligeværdighed, autenticitet og loyalitet.

Denne måten å praktisere utdannelse på en måte plasserer informantene i en høy risiko for å falle fra:

Den sociale fællesnævner, man kunne forestille sig var oplagt for piger på en ny uddannelse, engageret ung elev, har i min felt den modsatte effekt – den truer med at ophæve de forbundenheder, der muliggør en meningsfuld væren-i-hverdagen.

Positioneringerne som uboglige unge skaber bestemte forventninger til ens gruppemedlemmer, ligesom det stiller bestemte krav til den enkelte. Disse forventninger og krav er ikke orienterede mod den faglige læringsproces, men mod den konstante reproduktion af venindepotentiale, dvs. social relevans.

cover

Men som sagt er denne måten å praktisere utdannelse på en reaksjon på storsamfunnets nedvurdering av ikke-boklige utdannelser. Dessuten er utdanningen blitt individualisert. Det fins ikke lenger noen klasser men kun løse arbeidsgrupper og det legges vekt på egeninitiativ (“ansvar for egen læring”). Mange sliter med den typen undervisning:

Læreren forsøger forgæves at skabe et fagligt baseret arbejdsfællesskab igennem læringsstils-testen, men arbejdsgrupperne formes dog på baggrund af de tests, pigerne har udsat hinanden for, i de forrige dage. Tests, der har afgjort, hvem der har mere venindepotentiale end andre.

Det er ikke vanskelig å forstå jentenes strategier:

Gennem positioneringerne som uboglige unge, opprioriteringen af sociale relationer og -idealer over faglige elementer såvel som i eksklusionen af faglighed fra de sociale rum, fortalte mine informanter sig både i tale og praksis som prototypen på instrumentelle unge, der har valgt en erhvervsuddannelse.

Den eksistentielle skuffelse og usikkerhed tilbyder således en alternativ kontekst at forstå mine informanters eksklusionen af faglighed i, der gør den mere forståelig end kontekster, der vægter instrumentelle og selvrealiserende uddannelsesforståelser, modstandsstrategier eller faglige, sproglige og interkulturelle usikkerheder som forklaringsramme.

Antropologen kritiserer det ensidige fokuset på etnisitet som vi kan finne i en stor del av den eksisterende utdanningsforskningen. Dette fører til at mye forblir skjult for forskernes blikk. Danske jenter sliter med mange av de samme problemene som jenter fra Bosnia eller Palestina. Diskursen om kunnskapssamfunnet rammer både majoritets- og minoritetsjenter.

Hun forklarer:

Min analyse af etniske minoritetspigers uddannelsespraksis og frafald fra erhvervsuddannelserne, er således mere korrekt formuleret som en undersøgelse af uboglige unge pigers uddannelsespraksis og frafald, da positionen som uboglig ung i højere grad forklarer deres uddannelsespraksis end etnicitet.
(…)
Gruppen af piger med lave uddannelsesforudsætninger består (…) af flere etniske minoritetspiger end majoritetspiger. Lighederne mellem Ann, min ene etnisk danske informant, og mine fem minoritetsinformanter, der oplevede samme skuffelse som hende, foreslår dog, at den skuffelse, der følger den manglende maskering af reproduktionen af social ulighed, ikke per se skal lokaliseres i en etnisk baggrund.

Skuffelsen opstår i et spændingsfelt mellem lave grader af kapital i hjemmet, der skaber relativt ringe uddannelsesforudsætninger og den dominerende uddannelsesdiskurs, der skaber høje uddannelsesforventninger – dvs. i fraværet af den konkurrerende uddannelsesdiskurs, der lader erhvervsuddannelser fremstå som de oplagte og rette uddannelser.

Oppgaven er veldig spennende og godt skrevet. Jeg er glad over at jeg fikk lov av forfatteren til å legge ut både oppgaven og feltrapporten om feltarbeidet blant jentene. Oppgaven ble først omtalt i Weekendavisen for en uke siden.

>> last ned oppgaven “Etniske minoritetspiger – Etniske uddannelsespraksisser?”

>> last ned feltrapporten “Destination: Uddannet!”

Se også to saker i Information om temaet: Regeringens forsøg på at mindske frafaldet på erhvervsuddannelserne er slået fejl og For de studerende på erhvervsuddannelserne betyder individualisering og akademisering stigende frafald.

Jeg har tidligere kritisert den nedlatende og kunnskapsløse holdningen overfor “uboklig” kunnskap i innlegget Arbeid uten kunnskap?

cover

Politikere snakker varmt om kunnskapssamfunnet og verdien av høyere utdanning. Samtidig klarer eller gidder mange ungdommer ikke å fullføre yrkesutdanningen de startet på. En sammenheng? Ja, mener antropolog Karin Daugaard Hansen.

I masteroppgaven ("speciale") Etniske minoritetspiger - Etniske uddannelsespraksisser?…

Read more