search expand

– Den intellektuelles roll är att göra motstånd

Arenagruppen Sverige

Den intellektuelles roll är att göra motstånd. Det handlar om att vara som musen i Alice i Underlandet som simmar mot vattenmassorna och kämpar för att hålla sig flytande, så sammanfattar Christina Weibull slutsatserna från seminariet om Edward Said.

Edward Said var ”out of place” i hela sitt liv, och han ville heller inte vara något annat. Det var just den upplevelsen som gjorde det möjligt för honom att ständigt vara kritisk. Said betraktade sin position som ”i opposition till makten”, som en mus i en ström vattenfåra, en metafor han tyckte om och som han tagit från Alice i Underlandet.

Hos Edward Said var en kritisk hållning många gånger viktigare än solidariteten mellan människor inom t ex en social eller etnisk grupp. Han har t ex sagt att ”Solidarity before criticism is the end of criticism” (”solidaritet framför kritik innebär slutet för kritiken”), sa Shahram Khosravi, socialantropolog vid Stockholms universitet. >> les mer (link oppdatert)

Arenagruppen Sverige

Den intellektuelles roll är att göra motstånd. Det handlar om att vara som musen i Alice i Underlandet som simmar mot vattenmassorna och kämpar för att hålla sig flytande, så sammanfattar Christina Weibull slutsatserna från seminariet om Edward Said.

Edward…

Read more

Arafat og ordet

Unni Wikan, professor i sosialantropologi (UiO), Dagbladet

Så inntok han podiet og begynte å tale – på arabisk. Der og da forsto jeg – som ikke var en beundrer – hvorfor ingen kunne måle seg med ham i palestineres bevissthet. Det handlet ikke bare om karisma, makt og strategi, men også om Ordet, om måten Arafat brukte Ordet.

ARABERE HAR EN ærefrykt for sitt språk, og fordi arabisk er Koranens språk, deles denne ærefrykt av muslimer generelt. Rikheten i arabisk er overveldende. Det er lett å bli henført og endog forført. Ordet og språket er det fremste kunstneriske medium for uttrykk av estetiske følelser blant arabere. >> les mer

Unni Wikan, professor i sosialantropologi (UiO), Dagbladet

Så inntok han podiet og begynte å tale - på arabisk. Der og da forsto jeg - som ikke var en beundrer - hvorfor ingen kunne måle seg med ham i palestineres bevissthet. Det…

Read more

Urfolk og migranter utfordrer ideer om politisk deltakelse og statsborgerskap

Siden opprettelsen av Sametinget, har registrete samer deltatt i to politiske systemer. Fremmer dette dobbelte politiske medlemskapet poltisk deltakelse og tilhørighet? Det er noen av spørsmålene statsviteren Anne Julie Semb er opptatt av. Hun presenterte prosjektet sitt under forrige mandagsseminar i forskningsprosjektet HUMSAM – Kulturell kompleksitet i det nye Norge (se tidligere omtale her)

Hun nevnte de mange Oslosamene (10 000?) som en vet lite om, og den skjeve registringen: 80% av de registrerte 10 500 medlemmene i samemanntallet er under 25 år, to tredjedeler er menn, og to tredjedeler er bosatt i Finnmark. Om dette dobbelte politiske medlemskapet er det blitt lite skrevet om, sa hun.

En begynte snart å diskutere doppelt statsborgerskap. Dreier det seg om en lignende problemstilling? Burde ikke migranter også kunne delta i to politiske systemer? Semb er ingen tilhenger av dobbelt statsborgerskap. En kan på den måten påvirke selv om en ikke bor i landet og ikke er berørt av konsekvensene, sa hun. Her var det mange forskjellige meninger og langt fra alle var enige med Semb.

LES MER

Kort om Anne Julie Semb

Intervju med Anne Julie Semb: Samer, Sametinget og Stortinget: Jo mer selvstyre, desto mindre loyalitet?

Informasjon om Sametinget / Informasjon om samemanntallet og kriteriene (OBS! Sametinget har fått dårligere nettsider, ikke lenger mulig å linke direkte til en artikkel. Du må finne fram til saken på egen hånd!)

Svein Jentoft: Samer, makt og demokrati

Hva skjer i Oslo Sámiid Searvi? / sjekk Oslo Sámiid Searvis nye hjemmeside

UDI: Hva betyr dobbelt statsborgerskap

Toril Moi: Antikvert forbud mot dobbelt statsborgerskap

Debatt om “Dual Citizenship” på crookedtimber (blog)

Siden opprettelsen av Sametinget, har registrete samer deltatt i to politiske systemer. Fremmer dette dobbelte politiske medlemskapet poltisk deltakelse og tilhørighet? Det er noen av spørsmålene statsviteren Anne Julie Semb er opptatt av. Hun presenterte prosjektet sitt under forrige mandagsseminar…

Read more

Kan terror avles i tolerancens navn?

Berlingske Tidende

Lande som Holland, Danmark og Sverige har med tolerance som fortegn ladet indvandrergrupper i stikken. Det kan skabe grobund for ekstremistiske miljøer, siger europæiske eksperter efter mordet på den hollandske filminstruktør Theo van Gogh.

I Sverige forsker antropologen Aje Carlbom i europæisk islam på Lunds Universitet:

»Jeg er enig i, at ekstremistiske islamister har et forrygende marked i ghettoerne overalt i Europa – også i Sverige.« Men Aje Carlbom, der har tilbragt tre år i indvandrerghettoen Rosengård uden for Malmø, tror i højere grad, at integrationsproblemerne skyldes sociale problemer end religion:

»Folk føler sig marginaliserede. Det vigtigste middel til at komme ekstremisme til livs er at give folk et job,« siger han. >> les mer

Berlingske Tidende

Lande som Holland, Danmark og Sverige har med tolerance som fortegn ladet indvandrergrupper i stikken. Det kan skabe grobund for ekstremistiske miljøer, siger europæiske eksperter efter mordet på den hollandske filminstruktør Theo van Gogh.

I Sverige forsker antropologen Aje Carlbom…

Read more

Feltarbeid i Havanna: Om samarbeid i Cubas "spesialperiode"

Sosialantropolog Cathrine Harms Døscher i Latinamerika 3/2004, utgitt av Latinamerikagruppene i Norge (LAG)

Det er over ti år siden Fidel Castro erklærte at Cuba gikk inn i ”spesialperioden i fredstid”, en benevnelse på den økonomiske nedgangen etter Sovjetunionens sammenbrudd. Spesialperioden har på mange måter forsterket det motsetningsfylte forhold mellom statens idealer og det cubanske folkets daglige utfordringer i Cuba i dag.

Med utgangspunkt i betydningen av folkelig deltakelse i det revolusjonære prosjektet, er det interessant å se på deltakelse i fellesskapet som former for samarbeid. For hvilke fellesskap er det den enkelte bestreber seg for eller er motivert for å ta del i?

Når cubanere i større grad er overlatt til seg selv i hverdagen der staten tidligere kunne bidra, kan en forstå at dette fører til at frivillig arbeid og politiske verv ikke lenger har samme appell i praksis, når husholdets daglige kamp for selvopprettholdelse er det primære. Der det tidligere var viktig å ha tilknytning til det sosialistiske systemet innen ditt personlige nettverk, er det nå (også) viktig å ha tilgang til dollarøkonomien i nettverket. >> les mer (lenke oppdatert)

Sosialantropolog Cathrine Harms Døscher i Latinamerika 3/2004, utgitt av Latinamerikagruppene i Norge (LAG)

Det er over ti år siden Fidel Castro erklærte at Cuba gikk inn i ”spesialperioden i fredstid”, en benevnelse på den økonomiske nedgangen etter Sovjetunionens sammenbrudd. Spesialperioden har…

Read more