search expand

– Ingen hindunasjonalisme i Danmark

I 1992 rev radikale hinduer ned en moske i India. Finner en mer politisert og lidenskapelig versjon av hinduismen fotfeste i Danmark? Nei, mener Stig Toft Madsen fra Nordisk Institut for Asien Studier. Sammen med antropologen Kenneth Nielsen forsker han på “Organiseret hinduisme i Danmark”.

Til nettstedet religion.dk sier Stig Toft Madsen at hinduer i Danmark er langt mer moderate og ikke interessert i konflikter med andre religioner. Forsøk på å organisere hinduerne i Danmark lyktes ikke noe særlig. Der er to hindu-diasporaer i Danmark som ikke har mye til felles: Indere fra Nordindien, som bor stort sett i Københavnsområdet og flyktninger fra Sri Lanka, som er konsentrert i Jylland.

Hinduenes viktigste prosjekt har vært å etablere et tempel for alle uansett hvor de kom fra og hvilken form for hinduisme de praktiserte. Men bestrebelsene skapte minst like mye splittelse som enhet.

>> les hele saken på religion.dk

>> Kenneth Nielsen: Ideologier på arbejde. En analyse af hindunationalisme og politisk mobilisering

I 1992 rev radikale hinduer ned en moske i India. Finner en mer politisert og lidenskapelig versjon av hinduismen fotfeste i Danmark? Nei, mener Stig Toft Madsen fra Nordisk Institut for Asien Studier. Sammen med antropologen Kenneth Nielsen forsker…

Read more

Flere og flere dansker konverterer til Islam

2.500 danskere har vendt kristendommen ryggen til fordel for islam ifølge forskningsprosjektet “Omvendelse til islam i Danmark” ved Københavns Universitet, skriver Berlingske Tidende. Debatten etter 11. september 2001 får flere og spesielt yngre danskere til å konvertere.

– Islam ses som et reelt alternativ til det moderne, hektiske samfunn. Samtidig søker flere mot det religiøse, sier religionshistoriker Kate Østergaard, som sammen med antropolog Tina G. Jensen står bak undersøkelsen.

Det anslås at 700 personer i Danmark har konverteret fra islam til kristendommen.

>> les hele saken i Berlingske Tidende

Tina G. Jensen sier til Danmarks Radio at medienes skremselbildene virker tiltrekkende. Skremselspropaganda “inviterer til, at man undersøger det farlige element og selv læser koranen”, mener hun. “Mediernes fremstilling bliver en slags reklame og får nogle til at sympatisere med muslimerne som en gruppe af undertrykte”

>> Etniske danskere vælger Islam (Danmarks Radio)

>> Unge dansker gjør opprør ved å konvertere til islam

2.500 danskere har vendt kristendommen ryggen til fordel for islam ifølge forskningsprosjektet "Omvendelse til islam i Danmark" ved Københavns Universitet, skriver Berlingske Tidende. Debatten etter 11. september 2001 får flere og spesielt yngre danskere til å konvertere.

-…

Read more

Danske muslimer: Ja til ekteskap med ikke-muslimer

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har foretatt for Jyllands-Posten:

I følge Koranen må muslimske kvinder alene gifte sig med muslimske mænd, der tillige kan gifte sig med jødiske og kristne kvinder. Alligevel siger over halvdelen af danske muslimer ja til, at deres datter gifter sig med en ikke-muslim, og to ud af tre siger, at det er ok, at deres søn gifter sig med en ikke-muslim.

Antropolog Mikkel Rytter som forsker på ekteskaper blant unge pakistanere, forklarer utviklingen med at det er en stor forskjell på livene de unge lever i Danmark og foreldrene i Pakistan.

>> les hele saken i Jyllands-Posten

SE OGSÅ:

Unge pakistanere vælger deres egen ægtefælle, bryder det traditionelle mønster

Mikkel Rytter: ”Én som os” – ægteskaber blandt pakistanere i Danmark’ (pdf)

Islam i Europa: Majoritetssamfunnet som premissleverandør

Dette mener norske muslimer: Ny undersøkelse slår sprekker i mytene om muslimer og deres holdning til Norge.

Danske muslimer har ikke noe noe imot at deres barn gifter seg med en ikke-muslim. Flertallet kan tenke seg å bryte med Koranens bud om at muslimer bør gifte seg med muslimer. Dette viser en undersøkelse som Rambøll Management har…

Read more

For mer forskning på “det esoteriske”

Frimurernes ritualer er hemmelige. Likevel klarte den svenske religionsviteren Henrik Bogdan å avlegge doktorgrad om dem. Bogdan er del av en nyere strømning der religionshistorikere, kunsthistorikere, litteraturvitere og andre fagfelter forsker på det esoteriske, skriver forskning.no.

Det er bare de siste 10-15 årene at frimureriet i det hele tatt er blitt forsket på, forteller Bogdan:

– Det samme gjelder for så vidt alt det man kalle vestlig esoterikk, det være seg alkymi, kabbalisme, frimureri og så videre. Dette feltet har falt mellom to stoler. På den ene siden har man hatt teologer, som studerer kristendommen. Men teologene tar gjerne avstand fra esoterikken fordi man ser det som vranglærer eller kjetterier. Derfor ville man ikke studere det heller. På den annen side har man hatt vitenskapshistorikere som studerer naturvitenskapens framvekst, der fenomener som alkymi har spilt en rolle. Men slike historikere tar også avstand fra esoterikken, fordi de ser det som noe ufornuftig, noe som ikke bygger på rasjonell tenkning.

I Norge finnes det i dag 18 000 frimurere. Men det finnes ingen akademiske studier av hvorfor mennesker velger å bli medlemmer av en losje, men Bogdan mener det bare er et tidsspørsmål før man begynner å forske på dette. Selv om frimureriet kan virke konservativt og gammeldags, er det på mange måter en viktig kilde til å forstå moderne religiøse bevegelser, sier han.

>> les hele saken på forskning.no

SE OGSÅ:

Wicca: Feltarbeid blant hekser og gudinner

– Tatoveringer som uttrykk for tro og religiøsitet

Den norske frimurerorden

Svenska Frimurare Orden

Frimurernes ritualer er hemmelige. Likevel klarte den svenske religionsviteren Henrik Bogdan å avlegge doktorgrad om dem. Bogdan er del av en nyere strømning der religionshistorikere, kunsthistorikere, litteraturvitere og andre fagfelter forsker på det esoteriske, skriver forskning.no.

Det er bare de…

Read more

Antropolog: Gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse

Åtte venner har skaffet seg felles gravsted i Danmark. Det er uvanlig å bli begravet med andre enn familien. Gravskikker endrer seg. Antropolog Gitte Lunding Johansen mener, at gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse, skriver Politiken.

Antropologen jobber på Kulturcenteret Assistens Kirkegård i København.
Hun er i gang med et forskningsprojekt og har vært i kontakt med andre venner fra et bofellesskap, som kan tenke seg å bli begravet sammen. Hun sier:

»Visse mennesker har de ideer og overvejelser, fordi familien har fået en anden rolle. Et eller andet sted er det også led i en selviscenesættelse. Vores holdning til døden og indretning af gravsted, og hvem vi vil begraves med, spejler, hvad vi i øvrigt gør i livet. Jeg tror, at det bliver et nyt fokusområde at have holdninger til døden«.

>> les hele saken i Politikken (Link oppdatert)

SE OGSÅ:

Gitte Lunding Johansen: Nye tendenser i kirkegårdskulturen – med afsæt i Assistens Kirkegård

Her hviler familiens rødder. Det sidste fælles hvilested for slægten er på vej til at forsvinde

Kirkegårdsvandring: En rejse på tværs i Danmark blandt rørende og forunderlige mindesmærker for de elskede og savnede

Forsker på ritualer og omsorg ved død på sykehuset

Begravelser på norsk-pakistansk vis

Åtte venner har skaffet seg felles gravsted i Danmark. Det er uvanlig å bli begravet med andre enn familien. Gravskikker endrer seg. Antropolog Gitte Lunding Johansen mener, at gravsteder er et nytt område for selviscenesettelse, skriver Politiken.

Antropologen jobber på Kulturcenteret…

Read more