search expand

Debatten om Kautokeino-opprøret fortsetter

Skjønnmaler filmen Kautokeino-opprøret tortur og rovmord? Hvilken rolle spiller læstadianismen? Debatten raste bl.a. i Aftenposten. “Med noen få hederlige unntak har en samlet norsk anmelderstand ukritisk svelget Gaups grove omskrivning av historien hvor draps- og torturofre er blitt gjort til skurker og drapsmennene er gjort til helter”, skrev VG-kommentaren Anders Givær.

Antropolog Gro Ween er ikke enig. “Giæver tar feil når han skriver at norsk offentlig historie skjønnmaler samene”, skriver hun i innlegget Givær på viddene:

Jeg deler ikke hans frykt for at Gaups versjon skal stå som den endelige offentlige versjonen av Kautokeino- opprøret. Jeg er mye mer bekymret for at viktige historiske hendelser som endelig debatteres i et norsk offentlig rom skal fremstilles på mistenkeliggjørende tabloidvis.

Konflikten – ikke minst læstadianismens rolle- er kompleks. Konflikten ble hittil først og fremst presentert fra majoritetsperspektiv og mindre fra samisk ståsted.

>> les hele innlegget i Aftenposten

Antropolog Øyvind Eggen hadde tidligere argumentert for at læstadianismen ikke er en ren samisk, men en “fleretnisk” bevegelse. Odd J. H. Marakatt Sivertsen er ikke enig:

Øyvind Eggen argumenterer for lettvint. Han gjør læstadianismen til en fleretnisk bevegelse hvor jeg aner nærmest en utradering av det samiske. Vel, fleretnisk svekker ikke det historiske faktum at læstadianismen oppsto rundt presten Lars L. Læstadius gjennom hans forståelse/innsikt i åndelige, så vel som verdslige fenomener.

>> les hele saken i Nordlys

SE TIDLIGERE OMTALE:

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

Skjønnmaler filmen Kautokeino-opprøret tortur og rovmord? Hvilken rolle spiller læstadianismen? Debatten raste bl.a. i Aftenposten. "Med noen få hederlige unntak har en samlet norsk anmelderstand ukritisk svelget Gaups grove omskrivning av historien hvor draps- og torturofre er blitt gjort til…

Read more

Stor interesse for “världens första doktor i jojkberättelser”

joik- cover

Ifjor høst leverte han doktoravhandlingen Juoiganmuitalusat – jojkberättelser: en studie av jojkens narrativa egenskaper. Nå reiser Krister Stoor verden rundt for å presentere forskningen sin: Interessen for urbefolkningsspørsmål er stor, sier han til Norrbottens Kuriren.

-Tidigare forskning har fokuserat på musiken, men jag intresserar mig för vad det är man berättar om i jojken, vilket inte gjorts tidigare, sier han.

Etter å blitt kjent med flere siouxindianerna har han fått en ide for et nytt forskningsprosjekt: Det skal handle om den samiska og den indianske trommen.

Krister Stoor er selv fjellsame og aktiv joiker i gruppen Trio Moivi.

>> les hele saken i Norrbottens Kuriren

>> Intervju med Krister Stoor i Kunskapskanalen (SVT)

>> Intervju med Krister Stoor på samer.se

>> last ned doktoravhandlingen

Igår var det Samefolkets dag og i Dagsavisen skriver også Hanne Mauno om den store interessen for samiske spørsmål: “Vinteren 2008 er blitt den rene kulturelle vårløsningen for samene”

Du vet det har skjedd noe spesielt når de begeistret diskuterer samisk sjamanisme på frokost-TV, og man i beste sendetid på søndager kan følge en flyttsamefamilie i dvelende, langsomme nærbilder hele veien fra vidda og ned til kysten. Vinteren 2008 føles det som om det plutselig er samer over alt

>> les hele saken i Dagsavisen

Ved feiringen av Samefolkets dag og ved starten på Mangfoldsåret 2008, er det på tide at samene nå får fast plass på Stortinget, skriver Ny Tids nye redaktør Dag Herbjørnsrud.

SE OGSÅ:

– Bysamer forsømt av forskningen

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

For første gang i Norge: Holdt disputas på samisk

Masteroppgave: Å være moderne same i Oslo

Flerforeldreprinsipp blant samene – Doktorgrad på rituelt slektskap

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

joik- cover

Ifjor høst leverte han doktoravhandlingen Juoiganmuitalusat - jojkberättelser: en studie av jojkens narrativa egenskaper. Nå reiser Krister Stoor verden rundt for å presentere forskningen sin: Interessen for urbefolkningsspørsmål er stor, sier han til Norrbottens Kuriren.

-Tidigare forskning har fokuserat på musiken,…

Read more

Hva har filmen “Kautokeino-opprøret” med innvandringsdebatten og Afghanistankrigen å gjøre?

filmplakat

Folk strømmet til kinoene for å se Nils Gaups film Kautokeino-opprøret. I en kronikk i Dagbladet sammenligner antropolog Ivar Bjørklund lederne for Kautokeino-opprøret med dagens selvmordsbombere.

8. november 1852 gikk en gruppe samer til angrep på det norske storsamfunnet personifisert av handelsmann, lensmann og prest i bygda Kautokeino.

Antropologen mener at opprøret har klare paralleller til våre egne liv i dag og til våre myter om «de andre»:

Det er historien om hvilke desperate handlinger og tragedier som kan oppstå når undertrykte grupper utsettes for statsmaktenes sivilisatoriske prosjekter

Vi har gjennom tidene mange eksempler på at undertrykte mennesker lager religiøs ideologi ut av sin fortvilte situasjon, forklarer han:

Historikere kaller gjerne fenomenet for Messianske bevegelser; koloniserte folkeslag som tar avstand fra hele modernitetsprosjektet og i stedet gir til kjenne åpenbaringer om jordens undergang, en apokalypse hvor de selv er Guds utvalgte mens undertrykkerne skal forgå i et evig mørke.

Så også med de vakte i Kautokeino. De avviste alle «djevelens herligheter», i følge dem selv gjaldt det verdslige lover, legetjeneste, klokker, bilder, griseflesk og sprit. Og ikke minst: Statens religion, dette «Stinkende Kadaver». De vakte mente seg «Hellige og Retfærdige», etter hvert også med «Lov til at dræbe andre Mennesker». Deres mål var «den uaandelige, uomvendte Øvrighed».

Antropologen knytter så filmen til Norges krig i Afghanistan og innvandringsdebatten. Norges utenrikspolitiske engasjement i dag “har ubehagelige likheter” med Norges moderniseringsprosjekt blant samene dengang:

Vi står for «sivilsasjon» og «demokrati» på samme vis som Høyesterett i 1854 ville hindre de vakte «med Vold og Magt … at tilintetgjøre al Civilisation». StatoilHydro, vår statseide økonomiske spydspiss i utlandet, har allerede pådratt seg anklager fra urfolk og menneskerettsorganisasjoner.

For å legitimere våre sivilisatoriske fremstøt, demoniserer vi gjerne motstanden gjennom merkelapper som «middelaldersk», «primitiv», eller vår hjemlige variant «fremmedkulturell». Den antatte mangel på «demokrati, humanisme og kunnskaper» – det være seg hos reindriftsamer eller Taliban – har gitt næring til moralsk ladede stereotypier og myter som vi omgir oss fritt med til daglig. «Overbeiting» i Finnmark har snart fått samme assosiasjonsdybde som «omskjæring». Hvordan de vaktes ettermæle ble håndtert i den norske offentlighet etter 1854, kan vi jo bare tenke oss.

De «faktiske hendelser» i Kautokeino for 150 år siden har klare paralleller til våre egne liv i dag og til våre myter om «de andre». Det er historien om hvilke desperate handlinger og tragedier som kan oppstå når undertrykte grupper utsettes for statsmaktenes sivilisatoriske prosjekter

>> les hele kronikken i Dagbladet

Det er en antropolog til som har skrevet et avisinnlegg. “Via kinolerretet og omtaler har folk flest endelig blitt kjent med en av de viktigste hendelsene i norsk samisk historie”, skriver antropolog Øyvind Eggen i Nordlys. Men samtidig mener han at det religiøse innslaget (læstadianismen) synes noe underkommunisert i filmen. Og men når læstadianismen omtales i mediene, er det mange mistforståelser som rår.

>> les kronikken: Læstadianismen – ikke spesielt samisk

Eggen er forfatter av Troens Bekjennere. Kontinuitet og endring i en læstadiansk menighet. Jeg har omtalt hans oppgave i teksten Der religionen skiller bygda

OPPDATERING 17.2.08: Odd J. H. Marakatt Sivertsen er ikke enig i Eggen, se Læstadianismen – samisk bakgrunn (Nordlys 16.2.08)

Nesten samtidig dukket det opp en kronikk i Nationen, skrevet av tidligere redaktør i Nordlys, Ivan Kristoffersen, som påpeker det samme: “Kunne samene gått mot prest, lensmann og handelsmann uten følelsen av et politisk eller religiøst fellesskap?”

>> les kronikken En tåre for historien

Filmen har fått mye mediedekning og flere aviser supplerte med bakgrunninformasjon om opprøret. Her et utvalg:

Rolf Edmund Lund: Det blodige opprøret. Hva skjedde egentlig i Kautokeino kirkested 8. november 1852? (Altaposten, 14.1.08)

Bård A. Berg: Kautokeino-opprørets bakgrunn: Hvordan kunne det skje at et fredelig folkeferd som reindriftssamene gikk til voldelig opprør mot norske myndighetspersoner? (Nordlys, 17.1.08)

Ole Henrik Magga: Det var ikke europeiske revolusjonstanker, men lokalt sosialt opprør og Læstadius som var inspirasjonen til Kautokeino-opprøret (Klassekampen, 8.1.08)

Sår som aldri gror: Inger Elin Utsi er kjent som en tøff journalist, men ved grava til opprørsleder Aslak Jakobsen Hætta blir hun overmannet av sterke følelser (Altaposten, 15.1.08)

Selvfølgelig eksisterer det en Wikipedia-artikkel om opprøret, dessuten en nettside om opprøret av Statsarkivet i Tromsø. Det fins også en doktoravhandling om opprøret, skrevet av den hollandske sosialantropologen Nellejet Zorgdrager, se sak i Dagbladet De helliges opprør.

OPPDATERING (7.2.08): Filmen er ikke akkurat reklame for Den norske kirke. De samiske opprørerne med halshogd med Kirkens velsignelse (i dobbel betydning). Fredrikstad Blad har snakket med professor i teologi Kjetil Hafstad om det som skjedde i 1852 >> les “Kirken var kongens representant”

Mer om filmen:

– Radikal historieomskrivning: VGs Anders Giæver mener filmen om Kautokeino-opprøret er et forsvar for fundamentalisme og terrorisme (Altaposten, 28.1.08)

Samisk rettferd: I filmen om tragedien i Kautokeino blir sameopprøret rettferdiggjort som ei uunngåeleg hending (Cathrine Brøymer i Dag og Tid 18.01.08)

Kautokeino-opprøret: Frigjøringsteologi på samisk (Kjetil Johansen, Nekropolis / Ny Tid 27.1.08)

– Bare ofre i Kautokeino-opprøret (NTB/ Filmweb, 21.1.08)

Kautokeino-opprøret: Hjerteskjærende og sjeldent (NRK Sami Radio, 18.1.08 – med linker til flere andre NRK-saker om filmen)

Kautokeino-opprøret: Sterk og tankevekkende (Dagbladet, 17.1.08)

– Min vanskeligste film – Intervju med Nils Gaup (Altaposten, 17.1.08)

Lager film på et av de største samiske dramaer noensinne (antropologi.info, 27.3.06)

filmplakat

Folk strømmet til kinoene for å se Nils Gaups film Kautokeino-opprøret. I en kronikk i Dagbladet sammenligner antropolog Ivar Bjørklund lederne for Kautokeino-opprøret med dagens selvmordsbombere.

8. november 1852 gikk en gruppe samer til angrep på det norske storsamfunnet…

Read more

– Bysamer forsømt av forskningen

Forskere fokuserer for mye på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene, sier Asle Høgmo til NRK Sami Radio. Forskere må begynne å akseptere “gråsone-samer”, de som ikke joiker eller går i kofte, mener antropolog Astri Dankertsen.

Høgmø mener at stereotypier styrer hvem som godtas som same og hvem som ikke blir godtatt som same i forskningen. Det har vært ensidig fokus på èn måte å leve på, være på, bestemt ut fra urfolksdefinisjonen, sier han.

Antropolog Astri Dankertsen er opptatt av at folk også skal begynne å akseptere samer som hun kaller for gråsone-samer, som ikke passer inn i de vanlige definisjoner av hva en same er. Hun mener det er viktig å være klar over at samisk identitet ikke først og fremst består i å ikle seg symboler, men hva slags tilhørighet til det samiske den enkelte selv føler, det at vedkommende selv har akseptert seg selv som same.

>> les hele saken på NRK Sami Radio

Astri Dankertsen er en av de få antropologer (den eneste?) som har forsket på bysamer. Ifjor leverte hun sin masteroppgave om samer i Oslo, se teksten min Urbane samer i indiske sarier og tidligere omtale Å være moderne same i Oslo.

Forskere fokuserer for mye på samer som lever av tradisjonelle næringer og som bor i de såkalte samiske kjerneområdene, sier Asle Høgmo til NRK Sami Radio. Forskere må begynne å akseptere "gråsone-samer", de som ikke joiker eller går i kofte,…

Read more

I Tromsø: Første professor i urfolksstudier

Bjørg Evjen heter den første professoren i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, melder Tromsøflaket. Evjen er historiker og har blant annet skrevet en bok om gruvesamfunn på Svalbard, basert på sin doktorgrad i polarhistorie. Hun har også forsket mye på samisk historie.

Det internasjonale mastergradsprogrammet er flerfaglig og inkluderer historie, juss, sosialantropologi og humaniora. En del av studentene har selv urfolksbakgrunn og mange av studentene hevder at deres forskning kan hjelpe til med å trekke minoritetene frem i lyset – både for å gjøre dem mer bevisst sine rettigheter, men også for å gjøre myndighetene bevisst deres tilstedeværelse, sier Evjen.

Mastergradsprogrammet bruker et begrepet urfolk fleksibelt, leser vi. Det er nemlig store lokale forskjeller for hvorvidt en folkegruppe anerkjennes som urfolk, sier professoren:

– Vi har ikke kommet så langt at alle har godtatt FNs definisjon av urfolk, derfor godkjenner vi også at folk velger å studere minoriteter som ikke har urfolksstatus. Studiet passer både for studenter med urfolksbakgrunn, og studenter som ikke har det.

– Studenter som vil forske på minoritetsgrupper kan dermed ta urfolksstudier. Slik kan studenter fra India forske på Adivasi, selv om dette er folkegrupper som ikke er offisielt anerkjent som urfolk av indiske myndigheter.

>> les hele saken i Tromsøflaket

Mer om Bjørg Evjen:

Kull, karer og kvinnfolk: I sin bok ser Bjørg Evjen på livet i Longyearbyen fra Store Norske Spitsbergen Grubekompani (Store Norske) overtar kullgruvedrifta i 1916 til flyplassen åpner i 1975 (Tromsøflaket, 22.9.06)

Ekteskapsmarked på Svalbard. Gruvesamfunnet på Svalbard var et glimrende ekteskapsmarked, viser Bjørg Evjens bok om den sosiale historien til kullvirksomheten på øygruppen (Finnmark Dagblad, 4.10.06)

Ennå i dag er skallemåling et ømtålig tema i mange bygder, men det har nå gått så lang tid at det er mulig å betrakte hendelsene i en større sammenheng. Det gjør forsker Bjørg Evjen som skriver bygdebok for Tysfjord kommune fra 1870 (Tromsøflaket, 2.10.96)

SE OGSÅ:

Ikke kunnskap om “de andre”, men for “de andre”: For mange blir valg av studier, og lesning av faglig litteratur om samiske forhold en måte å utforske sin egen identitet på – Astri Dankertsen (antropologi.info, 13.9.06)

Open Access to Indigenous Research in Norway: In MUNIN – the digital library of the University in Tromsø, you can download eight master theses in indigenous studies (antropologi.info, 27.11.06)

Bjørg Evjen heter den første professoren i urfolksstudier ved Universitetet i Tromsø, melder Tromsøflaket. Evjen er historiker og har blant annet skrevet en bok om gruvesamfunn på Svalbard, basert på sin doktorgrad i polarhistorie. Hun har også forsket mye på…

Read more