search expand

“Nesten som på feltarbeid” – Månedens antropolog på jobb i Uteseksjonen

Antropolog Anniken Sand har skrevet en interessant tekst om jobben som sosialarbeider i Uteseksjonen i Rusmiddeletaten (Oslo kommune). Det er en del i denne jobben som ligner på et feltarbeid. Sand er blitt kåret til månedens antropolog februar 2007 av Norsk antropologisk forening (NAF).

Hun skriver:

På mange måter lignet den første tiden i Uteseksjonen på et feltarbeid, hvor det å bli kastet ut på patrulje nattestid i Oslo var et ganske rått møte med (narkotika-)feltet. Mandatet var mer spisset, men som oppsøker er man nødt til å være åpen for de situasjoner som oppstår, og følge retningen en samtale tar, i likhet med en antropolog på feltarbeid.

I samtalene med klienter inne på Uteseksjonen hadde jeg også god bruk for min antropologiske bakgrunn. Jeg forsøke å ikke være forutinntatt, og å se det hele fra ”The natives point of view”.

(…)

De fleste av Uteseksjonens ansatte har en unik evne til, og også muligheter til å ta klientens ståsted, i motsetning til en ansatt på et sosialkontor som også må svare for sin bruk av kontorets budsjett. Uteseksjonens idealer om å være den meningsberettigete narkomanes stemme ut i det offentlige (makt-) systemet, samsvarer mye med antropologiens ønske om å bringe de undertryktes stemmer ut, og var kanskje årsak til at jeg raskt fant meg til rette.

Men det er også visse forskjeller:

Som antropolog kan man ha en teoretisk distanse til visse kulturelle fenomen, man observerer dem for å teoretisere over dem. Som ”hjelper”, må man gå inn i dem. Med hjelpefunksjonen følger det en viss normativitet – man kan ikke hjelpe kun ut fra klientens ønsker. Hjelpen skal være i samsvar med disse ønskene, men ikke ubetinget. Dette er et til dels uløst moralsk dilemma. Man må av og til tilrettelegge for ting man føler er feil.
(…)
Mens en samtale mellom en antropolog og ”innfødt” på feltarbeid, i større grad kan være preget av jevnbyrdighet, så er en sosialarbeider endringsfokusert. Der antropologien ikke skal intervenere er det nettopp det en sosialarbeider skal. Og der antropologen er forpliktet av forskningsetikk, er vi av kommunens.

Det er ikke lett å være akademiker blant sosionomer og andre praktikere. Kun tre av de 25 ansatte hadde universitetsbakgrunn:

Det var ikke bare feltarbeid ”på gata”. I begynnelsen følte jeg like mye at jeg var deltagende observatør blant kollegaene mine. Jeg prøvde å gli inn i et fagmiljø totalt annerledes enn det akademiske. Sosionomer og barnevernspedagoger er for en stor del praktikere og ikke teoretikere, og med stor yrkesstolthet. Jeg var nødt til å legge fra meg akademiske termer i et ”praktisk” miljø.

Det var uvant for meg å se at akademisk utdannelse ikke hadde noe høy status blant mine kolleger. Her var det praksis som var førende. Akademia ble sett på som livsfjernt og lite matnyttig, bortsett fra helt konkrete forskningsprosjekter.

Hennes konklusjon er ikke overraskende. Hun er for tiden hjemme med barn nummer tre og skal ikke tilbake til jobben i Uteseksjonen:

Selv om det er givende og interessante arbeidsdager når man jobber tett opp mot mennesker i kriser, gjør det også noe med en, og jeg har nå behov for distanse og en mer teoretisk tilnærming til problemstillingene disse ungdommene sliter med.

>> les hele teksten på NAFs hjemmeside

Anniken Sand skrev sin hovedfagsavhandling om narkotikabruk blant ressurssterk ungdom.

SE OGSÅ:

Månedens antropolog Jørn C.Øwre: Farvel til næringslivet, hei til humanitært arbeid

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

– Antropologisk kunnskap etterspurt i psykiatrien: Månedens antropolog Tore Gundersen

Antropolog Ingvild Solvang jobber med flyktninger i Indonesia: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner

Vil avmystifisere forestillinger om rus – Doktorgrad på lørdagsnarkomaner

Antropolog disputerer med «Alkoholkulturer i norsk arbeidsliv»

Antropolog Anniken Sand har skrevet en interessant tekst om jobben som sosialarbeider i Uteseksjonen i Rusmiddeletaten (Oslo kommune). Det er en del i denne jobben som ligner på et feltarbeid. Sand er blitt kåret til månedens antropolog februar 2007 av…

Read more

Opptatt av byråkratiets stammekultur – månedens antropolog Mona Paulsrud

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter- og videreutdanningskonferanse for antropologer utenfor akademia.

Hun jobbet først i Barne- og familiedepartementet med ansvaret for frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner. “På intervju argumenterte jeg for at dette hadde jeg skrevet hovedoppgave om, og jeg fikk stillingen”, skriver hun. Hovedoppgaven var en studie av internasjonale barneleire. Den første tida i departementet var “svært forvirrende, fordi jeg ikke kunne det lokale stammespråket”:

Den første tiden følte jeg meg som en forvillet antropolog som praktiserte som hobbyjurist og – økonom. (…) Da jeg hadde lært systemets formalia og uttrykksform, var jeg på vei til å bli en kompetent aktør. (…) Og da fant jeg kjente og kjære antropologiske fenomener som forhandlinger, nettverk, allianser, kamp om posisjon og politisk spill på ulikt nivå. Det var først etter at jeg hadde forstått denne dynamikken at jeg kunne opptre som kompetent aktør i departementet.

Nå er hun ansatt i Riksrevisjonen. Overraskende nok er her samfunnsvitenskaplig kunnskap nyttig, jo en forutsetning:

Arbeidshverdagen i forvaltningsrevisjon er en ganske annen enn i departementet. Her jobbes det i lange linjer, det defineres problemstillinger og søkes data som kan besvare dem. Samfunnsvitenskapelig metode er verktøyet for å finne disse dataene, og til slutt skrives det en rapport som skal oppsummere det hele. Det kan også avsettes tid til å lese en fagbok fra tid til annen. Forvaltningsrevisjon er en god måte å praktisere en samfunnsvitenskapelig utdanning på, men det krever kunnskap om statens formalia.

Hun oppsummerer:

Jeg har kommet til at vi [antropologer] har med oss en ferdighet ingen andre faggrupper har, nemlig evnen til å delta og observere på samme tid. Dette har gjort meg i stand til å ha en viss avstand til de yrkesroller jeg har hatt og forstå dynamikken i de reaksjoner jeg har møtt. Som henholdsvis byråkrat og revisor har jeg kunnet skille de reaksjoner jeg ble møtt med som følge av min status fra meg selv som person, og ikke alltid tolket negative reaksjoner som personangrep. Så har jeg valgt å utforme min rolle bevisst for eksempelvis å oppnå bedre relasjoner mellom grupper. Siden det sosiale møtet er byggesteinen i ethvert sosialt mønster, kan også endring av sosiale møter påvirke sosiale mønstre.

>> les hele teksten på NAF sine hjemmesider

SE OGSÅ:

Mona Paulsrud: Creating a CISV’er. International Summer Villages as a Knowledge Transmission Technique (oppsummering av hovedoppgaven)

En antropolog i statsbyråkratiet, midt blant jurister, økonomer og byråkrater med stresskoffert? Norsk antropologisk forening (NAF) har kåret Mona Paulsrud som Månedens antropolog for mars måned. Hun var en av ildsjelene som foreslo at NAF burde satse på en etter-…

Read more

– Godt marked for antropologiske firmaer

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om “Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut”.

I en epost skriver hun at markedet er godt for antropologiske firmaer og at hun har mye å gjøre:

Jeg skal med glæde fortælle at det går rigtig godt. Jeg er uddannet på Blindern og kom til Danmark efter ti år i Norge – uden nogen kontakt til noget som helst antropologisk her i landet. Markedet er i øjeblikket godt for iværksættere. Jeg fik en kontakt med en anden antropolog som stod og havde mulighed for en stor opgave i en kommune=fylke i Dk. Vi skulle analysere forholdet mellem klient og sagsbehandler med fokus på sagsbehandlerens egen opfattelse af magt.

Denne opgave har nu ført til en endnu større opgave i samme kommune. Fokus er syge og social fritagne klienter i sammen kommune, hvor jeg skal interviewe 30 klienter for at finde en bedre måde at lave tiltag for dem. Jeg har desuden fået penge til at lave en undersøgelse om kvindelige iværksættere med anden etnisk baggrund, hvor at undersøge om denne gruppe kvinder er opmærksomme på de tilbud som findes for at starte egen virksomhed.

Kulturelkalkule – navnet er for at understrege at kultur er en faktor man bør kalkulere med i mange henseender.

OPPDATERING: Firmaet har fått et nytt navn: Human Culture

>> besøk Human Culture’s hjemmeside

Mye å gjøre har også de fire antropologene i Kulturell dialog (KUDI) som etter henvendelse fra en kvinneorganisasjon på Elfenbenkysten skal utvikle og gjennomføre et empowerment program som skal stilmulere til entreprenørskap blant kvinner i rurale strøk. Samarbeidpartneren er Pawa. KUDI har også utviklet studiemodulen Humanister i Praksis ved NTNU, får vi vite i KUDIs nye nyhetsbrev (3MB, pdf).

SE OGSÅ

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– En selvstendig næringsdrivende antropolog må ha egenskaper fra hele totempælen

Antropologistudent dro til Shanghai for å bli gründer

– Næringslivet er oppskrytt! En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Oversikt over antropologiske firmaer

Spesial: antropologi utenfor akademia

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om "Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut".

I en epost skriver hun at markedet er godt…

Read more

Antropolog undersøger lederkulturen i kommunen

Det er ikke bare næringslivet som i økende grad etterspør antropologer. På hjemmesiden til Åaskov kommune leser vi:

“Lederkulturen har været under lup i Aaskov Kommune, der ligesom alle landets kommuner står overfor store ledelsesmæssige udfordringer. Aaskov Kommune valgte en antropolog til at foretage kulturundersøgelsen for at få en ny og anderledes vinkel på ledernes arbejde. Antropologen har blandt andet interviewet alle lederne og været observatør på møder for at udforske den forskel, der er mellem, hvad folk siger de gør, og hvad de rent faktisk gør.” >> les mer (link oppdatert)

SE OGSÅ:
Antropologen som er blitt engasjert heter Vibeke Hedemann Schmidt. Hun driver et eget firma som heter Kulturanalyse

Det er ikke bare næringslivet som i økende grad etterspør antropologer. På hjemmesiden til Åaskov kommune leser vi:

"Lederkulturen har været under lup i Aaskov Kommune, der ligesom alle landets kommuner står overfor store ledelsesmæssige udfordringer. Aaskov Kommune valgte en antropolog…

Read more

Velferdsstat og innvandring – behov for innovative forskningsprosjekter

Grete Brochmann, Institutt for samfunnsforskning, Dagbladet

Velferdsstaten er under press. Det er også innvandringspolitikken. Men henger velferdspolitikk og innvandringspolitikk sammen? Ja. Velferdspolitikken virker styrende på innvandringspolitikken, og innvandringspolitikken får konsekvenser for velferdsstaten. Til tross for dette, og til tross for at nordisk velferdsstatsforskning er høyt utviklet, har det vært forbausende lite forskning som eksplisitt har tematisert forbindelseslinjene mellom innvandring og velferdsstat i de nordiske landene. >> les mer

SE OGSÅ:
Velferdsstaten og det flerkulturelle samfunn – ny rapport

Grete Brochmann, Institutt for samfunnsforskning, Dagbladet

Velferdsstaten er under press. Det er også innvandringspolitikken. Men henger velferdspolitikk og innvandringspolitikk sammen? Ja. Velferdspolitikken virker styrende på innvandringspolitikken, og innvandringspolitikken får konsekvenser for velferdsstaten. Til tross for dette, og til tross for at…

Read more