antropologi allment | antropologi.info

Å gjenoppfinne samfunnsvitenskapen fra et afrikansk perspektiv

Published on July 28, 2006 by lorenz Posted in Afrika, antropologi allment, forskning(spolitikk) akademia, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Humanoria og samfunnsvitenskapen er preget av en etnosentrisk tradisjon. For hvorfor fins det to disipliner som antropologi og sosiologi ved siden av hverandre? Forskningsinstituttet WISER i Johannesburg – Wits Institute for Social and Economic Research har som målsetning “å gjenoppfinne humaniora og samfunnsvitenskap fra et afrikansk perspektiv”, skriver Dagens Nyheter:

När disciplinerna tog form på 1800-talet delade de samtidigt världen mellan sig. Sociologin ägnades “moderna”, det vill säga europeiska, samhällen. Antropologin skulle däremot inriktas på “primitiva”, “förmoderna” samhällen. Sociologin handlade om oss, antropologin om de andra.
(…)
Internationalisering nämns gärna som ett luftigt ideal i universitetsvärlden. Mer sällan talar man om den skeva globala fördelningen av kunskapsresurser. Trots att en majoritet av världens universitetsstudenter numera återfinns i den så kallade tredje världen sätter universiteten i Europa och Nordamerika dagordningen.

Et godt eksempel på ulike perspektiver av forskere i “Vesten” og i “Afrika” er reaksjonene på Wisers arbeid med temanummert “Johannesburg – den undflyende metropolen” i tidskriftet Public Culture (3/04). Redaktørene Sarah Nuttall og Achille Mbembe ble kritisert av amerikanske forskere på grunn av deres uvanlige perspektiv:

Amerikanska forskare tyckte att de hade ägnat för lite uppmärksamhet åt slummen. Underförstått: Afrikanska städer blir endast intressanta om de skildras som katastrofområden. Här återvänder, på det försåtligaste vis, tudelningen mellan moderniteten och de andra.

Utan att för ett ögonblick förneka de extrema klasskillnaderna i Johannesburg ville emellertid Nuttall och Mbembe göra upp med tendensen att “beskriva Afrika som ett objekt vid sidan om världen, eller som ett misslyckat eller ofullgånget exempel på någonting annat”.

I stället ville de förstå hur Johannesburgs blänkande finanskvarter och rangliga kåkstäder tillsammans bildar en urban mosaik, jämförbar med städer i São Paulo eller Bombay, men med sina egna historiska och sinnliga kvaliteter. Och där njutning är en lika giltig kategori som lidande.

Alltså undersöker Nuttall hur den nya “svarta” ungdomskulturen i Johannesburg medlar mellan minnet av påtvingad marginalisering och konsumtionssamhällets överflöd av identifikationsobjekt. Gamla bilder av Steve Biko hamnar på märkeskläder. Reklamen lånar stildrag från apartheids 70-tal för att ironisera över dem.

>> les hele saken i Dagens Nyheter

WISERs nettside derimot er ikke mye å skryte av. Fordi den er lagt med amatør-programmet Microsoft Frontpage, er den ubrukelig for oss som ikke bruker nettleseren Internet Explorer.

Fra/om redaktørene av temanummeret Johannesburg fins bl.a. dette på nettet:

Sarah Nuttall and Cheryl Ann Michael: Re-imagining South African Cultural Studies (pdf)

Intervju med Achille Mbembe om boka “On the Postcolony”

SE OGSÅ:

Sosiologiens blendende hvithet

– Antropologer er etnosentriske

Humanoria og samfunnsvitenskapen er preget av en etnosentrisk tradisjon. For hvorfor fins det to disipliner som antropologi og sosiologi ved siden av hverandre? Forskningsinstituttet WISER i Johannesburg - Wits Institute for Social and Economic Research har som målsetning "å gjenoppfinne…

Sosiologiens blendende hvithet

Published on July 24, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, globalisering transnajonalt, individ og samfunn, master-/ hovedoppgaver, modernitet, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Sosiolog Ida Hjelde etterlyser i en fersk masteroppgave globale perspektiver innen sosiologien, melder nettstedet Kilden. Ved hjelp av postkolonial og feministisk teori har hun synliggjort sosiologiens blendende hvithet:

– Jeg mener at god sosiologi konsekvent må operere med en global referanseramme for analyse. Dette er en forutsetning for å kunne se når, og i hvilken grad, globale relasjoner er relevant for å forstå et lokalt fenomen. Det er et paradoks når viktige internasjonale handelsavtaler som WTO og GATS ikke kommer inn i analysen av det norske samfunnet og at global ulikhet ikke blir behandlet i et masterkurs om ulikhet.

På samme måte som kjønn ble kjempet fram som et sentralt perspektiv i sosiologien må de globale maktrelasjonene som vestlige samfunn er en del av bli en naturlig del av sosiologien!

Hjelde har studert sosiologi både ved Det amerikanske universitet i Kairo og Universitet i Oslo. Der oppdaget hun dramatiske forskjeller:

– Det postkoloniale perspektivet var en selvfølge på universitet i Egypt, mens jeg med min norske utdanning knapt visste hva det var, sier Hjelde. Med postkolonial teori mener hun teorier som ser på maktforholdet mellom tideligere kolonier og kolonimakter, og hvordan maktforholdet videreføres og legitimeres selv kolonitida er over.

Ubehaget og undringen over forskjellene fikk henne til å skrive denne oppgaven. Hun har brukt empiriske eksempler fra to kurs ved Universitetet i Oslo, Sosiologiens klassikere på bachelornivå og Ulikhet: Klasse, kjønn og etnisitet på masternivå. Hjelde mener sosiologien konstruerer et syn på det moderne som er ensbetydende med vestlige samfunn og at vestlige samfunn kan forstås bare ut fra seg selv, utenfor et globalt rammeverk.

Som positivt eksempel trekker hun fram May-Len Skilbrei, Marianne Tveit og Anette Brunovskis studie av nigerianske prostituerte, leser vi:

De har studert de konkrete erfaringene og reiserutene til de nigerianske prostituerte. På grunn av stengte grenser må disse kvinnene betale i dyre dommer for å komme til Europa, og ender dermed i et avhengighetsforhold til bakmenn som de skylder penger.

– De tar utgangspunkt i konkrete erfaringer og setter dem inn i en global kontekst, og da blir virkelighetsbeskrivelsen helt annerledes enn hvis hun hadde tatt utgangspunkt i prostitusjon som et ordensproblem, sier Hjelde.

>> les hele saken på Kilden

>> last ned hele oppgaven

Det ville være interessant å undersøke eurosentrismen i antropologien. Kan Hjeldes funn overføres til vårt fag? På et seminar sa Ida Hjelde at det ikke går an å snakke om at vi lever i et postindustrielt samfunn når industrien lever i beste velgående – i lavkostland. Dette er påstander som også sirkulerer innenfor antropologien. Thorgeir Kolsrud avslørte eurosentrisme i antropologiens bruk av begrepet modernitet. >> les “Modernitet” ødelegger antropologien

SE OGSÅ:

Rethinking Nordic Colonialism! Nordisk kolonialhistorie fram fra glemselen

- Jeg mener at god sosiologi konsekvent må operere med en global referanseramme…

Farvel til gaveøkonomien? Hylland Eriksen varsler døden for den frie kunnskapsutvikling

Published on July 12, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, formidling, forskning(spolitikk) akademia, gaver gaveøkonomi, individ og samfunn, kunnskapsdeling på Internett, kvalitetsreformen, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

“Effektivisering” og “kvalitetetsreformering” fører til at forskerne ikke lenger har tid til å gjøre noe gratis for hverandre. “Nå er det viktigste det som kan måles og veies, og det betyr i siste instans døden for den frie kunnskapsutvikling”, skriver Thomas Hylland Eriksen i et innlegg i Dagbladet.

Det beste i livet er gratis – og dette gjelder også for akademia – eller spesielt akademia. Et av grunnprinsippene for den frie kunnskapsutviklingen er nemlig gjensidighet. Akademikere lever i en gaveøkonomi. For at den frie kunnskapen skal kunne utfolde seg, må den deles, skriver antropologen:

Den gode akademiker veileder, underviser og oppmuntrer studenter uten å mukke, og gjør sitt beste også når hun blir pålagt å gi kurs hun er lei av eller uinteressert i. Hun organiserer workshops og konferanser, leser og kommenterer utkast fra kolleger og studenter, og hun svarer på e-post også fra studenter hun ikke har direkte forpliktelser overfor. (…) Hun kommer ofte på faglige seminarer ved sitt eget institutt, og påtar seg verv både ved sitt institutt og i faglige foreninger. Mye av dette arbeidet er anonymt, og alt er enten gratis eller lønnet med et symbolsk honorar (Med litt flaks får de en blomsterbukett eller en vinflaske på julebordet.)

Men i det siste, skriver han, er det blitt stadig vanskeligere å få kolleger til å gjøre gratisarbeid – “altså bidra til den gaveøkonomien som gjør produksjonen av kunnskap levende og uforutsigbar”. Omgivelsene tvinger forskerne til å prioritere det som gir direkte uttelling – dette har uheldige konsekvenser ifølge Hylland Eriksen:

Hvis den akademiske gaveøkonomien skulle bli faset ut av kravene om målbar effektivitet, ville resultatet være en katastrofe for kunnskapen. (…) Hvis ingen vil utføre disse [gratis-] oppgavene, har man ikke lenger et fagmiljø; da har man bare en ansamling av individer som forfølger sine egne prosjekter.

>> les hele saken i Dagbladet

Sannsynligvis kan vi skimte en lignende utvikling blant studenter. Også studenter har etter innføringen av kvantitetsreformen mindre tid til gratisarbeid. Antropolog Johannes Wilm skrev noe lignende i Universitas, mens han fortsatt var student:

Kravene til økt gjennomstrømning gir flere av Sosialantropologistudentenes foreninger store problemer med å rekruttere nye medlemmer. Få vil ta på seg å redigere tidsskrift og arrangere debatter på toppen av knapt tilmålt arbeidstid, og det er stor fare for at mye av det spennende fagmiljøet vil forsvinne sammen med de siste hovedfagsstudenter.

>> les hele saken i Universitas

Alt skal måles og veies – ikke minst for hvor mye du publiserer:

Opprop: Forskningsfinanseringen en trussel mot vitenskapen og demokratiet

På vei til akademisk apartheid? Forskere som tidligere samarbeidet blir oppfordret til å konkurrere med hverandre om den samme pengesekken

SE OGSÅ:

– Kvalitetsreformen senker kvaliteten på utdanningen

Tusen demonstrerte for frie universitet

The Internet Gift Culture: Internet and social software lead to the creation of new networks and to a revitalisation of cultures of exchange and gift economies

"Effektivisering" og "kvalitetetsreformering" fører til at forskerne ikke lenger har tid til å gjøre noe gratis for hverandre. "Nå er det viktigste det som kan måles og veies, og det betyr i siste instans døden for den frie kunnskapsutvikling", skriver…

Fra akademia til menneskerettsarbeid: “Nesten glemt hvordan det er å brenne for noe”

Published on July 10, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, antropologi utenfor akademia, Latin-Amerika, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Antropolog Kristina Lucumi Johansen har begynt å blogge. Hun jobber for Peacebrigades International i Colombia – der hun også har vært på feltarbeid for hovedoppgaven. Refleksjonene om overgangen fra universitet til arbeidet sitt i det voldelige Colombia er tankevekkende:

Etter altfor mange år på universitetet, har jeg funnet tilbake til engasjementet mitt, som nesten ble kvalt i alle de postmoderne teoriene og all drøftingen, det å alltid se ting fra ulike perspektiv, aldri ta standpunkt, aldri handle… Jeg hadde nesten glemt hvordan det er å brenne for noe, som da jeg gikk ut om nettene og skrev dikt på veggene, solgte KK [Klassekampen] i byen og diskuterte politikk med alle jeg møtte… Nå får engasjementet et mer diplomatisk uttrykk, men så skal det også mye mindre til for å bli definert som radikal i Colombia: Det er tilstrekkelig å arbeide med menneskerettigheter, fordi det innebærer å kritisere det bestående og kjempe for endringer.

I sitt arbeid møter hun “mennesker som virkelig står for noe”, skriver hun:

Advokater som kjemper en farlig kamp i rettsystemet for at de ansvarlige for massakrer og politiske drap skal bli dømt, for at sannheten skal komme fram i lyset og ofrene skal få erstatning. Tøffe kvinner som organiserer andre kvinner i fattige bydeler, som lærer dem å kjempe mot overgripere, som viser dem hvordan de kan håndtere frykten og de væpnede aktørene. ”Vi føder ikke barn til krigen”. Unge mennesker som reiser rundt til konfliktfylte områder og holder kurs i menneskerettigheter i avsidesliggende landsbyer. Alle vet at det innebærer en risiko å fortsette med dette arbeidet, men de tror på det de gjør, og sprer gløden sin over på oss, som får lov til å følge dem et stykke på veien.

>> les hele saken på Kristina Lucumí Johansens blogg

SE OGSÅ:

Kristina Lucumí Johansen: Vold, sikkerhetspolitikk og kamp om rom i Bogotá

For mer fokus på «anvendbar» antropologi – kronikk av Kristina Lucumí Johansen

Kristina Lucumi Johansen: Som i en boble : Velstående colombianere – vold, usikkerhet og kamp om rom (Hovedoppgave i sosialantropologi)

Antropolog Ingvild Solvang dro også tilbake til landet der hun hadde vært på feltarbeid tidligere. Hun jobber med flyktninger i Indonesia: >> les intervjuet med henne: – Føles bra å anvende antropologien i konfliktsituasjoner”

Antropolog Kristina Lucumi Johansen har begynt å blogge. Hun jobber for Peacebrigades International i Colombia - der hun også har vært på feltarbeid for hovedoppgaven. Refleksjonene om overgangen fra universitet til arbeidet sitt i det voldelige Colombia er tankevekkende:

Etter…

Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 er nå på nettet!

Published on June 30, 2006 by lorenz Posted in antropologi allment, kunnskapsdeling på Internett, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Flere nye tekster i det digitale arkivet ved Universitetsbiblioteket i Oslo: Både Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 – skrevet av hovedfagsstudenter – er nå lagt ut på nett! Veldig bra!

Hovedfagsstudentenes årbok 2001 inneholder 16 tekster. I forordert skriver Peter Hervik:

Årets forfattere har valgt at fokusere på det metodiske i deres skriverier. Samtidig var deres tanke, at behandlingen af fremgangsmåden skulle indeholde dels en formidling af deres oplevelser og dels de specifikke problemer i felten, som optager forfatterne.

>> oversikt over artiklene i Hovedfagsstudentenes årbok 2001

Det ser ut til at også alle artikler i 2004-årboka er på nettet. ~~Dessverre er oversikten ufullstendig. Det enkleste er å finne fram til utgivelser fra år 2004 på egen hånd.~~

I forordet skriver Marianne Lien:

Regionalt er det i denne utgaven uvanlig mange bidrag fra det afrikanske og det sør- og nordamerikanske kontinent, og tilsvarende taust fra Asia og stillehavsregionen. Dette reflekterer antagelig bare tilfeldige svingninger, og svekker ikke hovedinntrykket av at studentene stadig reiser langt, og til svært ulike steder. Ikke minst er det verdt å merke seg at urbanitet nå også studeres i afrikanske storbyer, og at helsesystemer studeres – ikke bare i Norge – men for eksempel i Chile. Flere bidrag tar også opp mer generelle problemstillinger som for eksempel vilkårene for antropologiske feltarbeid i det nye masterstudiet, og antropologistudenters påståtte vegring mot å profilere sin kompetanse i et kommersielt arbeidsmarked.

OPPDATERING: Nå er oversikten på nett:
>> Hovedfagsstudentenes årbok 2004

>> min anmeldelse av 2004-årboka

Flere nye tekster i det digitale arkivet ved Universitetsbiblioteket i Oslo: Både Sosialantropologi-årboka 2004 og 2001 - skrevet av hovedfagsstudenter - er nå lagt ut på nett! Veldig bra!

Hovedfagsstudentenes årbok 2001 inneholder 16 tekster. I forordert skriver Peter Hervik:

Årets…