search expand

Forskningsnasjonalisme: Er hjerneflukt et problem?

(notat i arbeid)

Et nytt spøkelse er på ferde – forskningsnasjonalisme. Tidligere ble vi oppfordret til å dra utenlands for å utvide horisonten vår, nå blir dette kalt hjerneflukt. Fordi Norge trenger de beste hodene! Neoliberalismen har de siste årene erobret akademia: “Norge må hevde seg internasjonalt” er noe som ropes fra alle kanter, “en må satse på elitene”, altså må de beste få mer og Universitetene sender ut skrytende pressemeldinger som UiB-forskning på Europa-toppen , statsråder sier norsk forskning skal trone på verdenstoppen og avisene er glade hver gang de kan juble “Norsk forskning klatrer mot verdenstoppen”.

Og i nyeste utgaven av Universitas går også Thomas Hylland Eriksen inn for mer internasjonal konkurranse og elitetenkning:

En bør legge bedre til rette for de faglige områdene hvor UiO utmerker seg internasjonalt, fordi det gir UiO større faglig selvtillitt. Mange flinke studenter forsvinner til utlandet, akkurat som de beste fotballspillerne. For å tiltrekke flere studenter må UiO vise større faglig arroganse. Vi mangler troen på at vi kan hevde oss internasjonalt.

Jeg lurer: Er ikke forskningens oppgave å skaffe til veie kunnskap? Gjøres det ikke best i fellesskapet? Hvorfor skal det plutselig være relevant om UiO faller 37 plasser i en ny og tvilsom verdensrangering? Er vi ikke uansett alle globalt orientert? Forskning lever av utveksling av tanker og hvor denne kunnskapen produseres er egentlig helt irrelevant.

PS: Det er morsomt å søke på Deutschland, Forschung, Weltspitze eller etter Schweiz, Forschung, Weltspitze. Forskere i alle land er på verdenstoppen!

(notat i arbeid)

Et nytt spøkelse er på ferde - forskningsnasjonalisme. Tidligere ble vi oppfordret til å dra utenlands for å utvide horisonten vår, nå blir dette kalt hjerneflukt. Fordi Norge trenger de beste hodene! Neoliberalismen har de siste årene erobret…

Read more

Tradisjonelle mannsidealer forsterkes – Doktorgrad på menn som sykepleier

Ingen land i Europa har et så kjønnsdelt arbeidsmarked som Norge. På grunn av tradisjonelle norske oppfatninger om kjønn er mange jobber så godt som utelukket for menn – som f.eks. sykepleier. Per Ekstrand fra Uppsala universitet har skrevet en doktoravhandling om menn som sykepleiere i Sverige (vel lignende forhold der). Han er pedagog, men har likevel valgt en etnografisk tilnærming.

“Den heterosexuella normen håller ett hårt grepp om männen inom vården, och leder till att betydelsen av traditionella manlighetsideal och relationer med andra män förstärks”, er en av konklusjonene. For å unngå å bli oppfattet som “homo” er det viktig å vise at en er sterk, at en har en veltrent kropp og at en er interessert i medisinsk teknikk!

>> pressemelding fra Uppsala universitet

>> omtale av oppgaven i Uppsala Nya Tidning

>> Abstract

>> Uten kjønn – intet menneske? – om en studie om mannlige sykepleiere i Norge

Ingen land i Europa har et så kjønnsdelt arbeidsmarked som Norge. På grunn av tradisjonelle norske oppfatninger om kjønn er mange jobber så godt som utelukket for menn - som f.eks. sykepleier. Per Ekstrand fra Uppsala universitet har skrevet en…

Read more

Jeg elsker stillingsannonser

Se her, Universitetet stiller høye krav til jobbsøkere:

“Det er en forutsetning at den som blir tilsatt, kan være tilstrekkelig tilstede ved og tilgjengelig for institusjonen.”

Men det er ikke nok å være til stede. Det forventes faktisk at en jobber også!

“Ved NTNU, Sosialantropologisk institutt, er det ledig en stipendiatstilling, i Afrikastudier, for en periode på 4 år, med
arbeidsplikt.”

(kilde)

Se her, Universitetet stiller høye krav til jobbsøkere:

"Det er en forutsetning at den som blir tilsatt, kan være tilstrekkelig tilstede ved og tilgjengelig for institusjonen."

Men det er ikke nok å være til stede. Det forventes faktisk at en jobber også!…

Read more

Intervju: Harald Eidheim fyller 80 år

harald eidheim Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til “loftsgjengen” som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans er «Aspects of the Lappish minority situation» (1971). Han er fortsatt særlig opptatt av samiske spørsmål, bl.a. Finnmarkslovens betydning for samer og nordmenn.

I intervjuet får vi bla. vite om Eidheims mangsidige bakgrunn:

Bare 24 år gammel har Eidheim vært slåttekar, nattportier, skopusser, oppvaskmann, lærer i Meskelv og Polmak og fabrikkarbeider i Jern og Metallindustrien i Moss.

Første møte med Universitetet i Oslo ga ikke mersmak:

– Jeg tenkte det ville være artig å sjå. Men da jeg sto der fikk jeg hele det akademiske språket opp i halsen. De andre foreleserne var av samme sorten.

Eidheim har ikke noe særlig sans for “nøytral” forskning. Det blir det ikke noe interessant antropologi av, mener han. En må ta standpunkt!

Jubilanten er ingen venn av “kvalitetsreformen” innen høyere utdanning:

At feltarbeidet nå er innskrenket til maksimum sju måneder på det nye mastergradsopplegget synes Eidheim er horribelt.

– Det blir et race etter data og studentene får ikke tid til å leve seg inn i folks livssituasjon skikkelig. Det går utover produktet, det blir tynt. Innstramminger i tid går ut over tankevirksomheten, refleksjonen, diskusjonen, påpeker Eidheim, som er synlig misfornøyd med kvalitetsreformens inngrep i fagets tradisjoner.

>> les hele intervjuet (Link oppdatert med kopi fra nettarkivet. Norsk antropologisk forening har slettet intervjuet!!)

(bilde: UiTø)

SE OGSÅ:

Harald Eidheim: On the Organisation of Knowledge in Sami Ethno-Politics

Siste runde om samenes rett til land og vann? – Kronikk av Harald Eidheim, Ivar Bjørklund og Terje Brantenberg

harald eidheim

Interessant intervju med Harald Eidheim av Aina Landsverk Hagen og Christian Sørhaug på nettsidene til Norsk antropologisk forening. Eidheim fyller 80 år og hører til "loftsgjengen" som har grunnlagt faget antropologi i Norge.

Et av Eidheims mest kjente verkene hans…

Read more