search expand

Godt nyttår!

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel “Kawa Mek” Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består av 260 dager (13 måneder av 20 dager), men kalenderen brukes mange steder i Guatemala i dag, skriver han:

Året har 13 “måneder” af 20 dage, og det er to tal, som har en særlig betydning i mesoamerikansk tradition (aztekisk og mayakultur). En shaman i Guatemala har engang forklaret mig, at tallet 20 kommer fra antallet af fingre og tæer på menneskets hænder og fødder, mens tallet 13 kommer fra antallet af led på den menneskelige krop. Andre forklaringer siger, at de 260 svarer til en kvindes graviditet eller til en bestemt atronomiske cyklus.

(…)

I de senere år, hvor mayakulturen har fået en opblomstring, har også kalenderen fået en renæssance. Det gælder både som astrologisk rettesnor og som rituel praksis. I Momostenango er det denne dag, at en udlært shaman træder offentligt frem.

>> les hele saken

SE OGSÅ
Wikipedia om Maya-kalenderen

Igår feiret indianerne i Guatemala nyttår ifølge mayaenes gamle 260-dagers kalender, skriver Mikkel "Kawa Mek" Møldrup-Lakjer i bloggen sin. Han har bodd flere måneder i Guatemala og skriver regelmessig om opplevelsene sine der.

Det er uklart hvorfor året består…

Read more

Vennetjenester eller korrupsjon? Et antropologisk perspektiv på Ukraina

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker overlever på en minimal inntekt. Vennetjenester (noe som noen her ville kalle for korrupsjon) spiller en avgjørende rolle:

Under Sovjetunionen var samfunnet markant inndelt i det som var offentlig og kontrollert av staten på den ene siden, og det som privat og skjult på den andre. Det offentlige rom var preget av mistenksomhet, knapphet, ydmykelse og lange køer overalt, mens det private ga en følelse av gjensidig hjelp, tillit og generøsitet. (…) En butikkansatt ville for eksempel legge de beste kjøttstykkene til side, og selge dem til personer i sitt personlige nettverk. En sparte således sine venner fra å stå i endeløse køer, samtidig som de var sikret bedre kvalitet på varer. Slike vennetjenester ble kalt blat, og ble så omfattende at det hjalp til å holde samfunnet i gang.

Et vanlig antropologisk perspektiv på korrupsjon, sa Tymczuk, tar utgangspunkt i hva aktørene i et samfunn selv anser for å være illegitime og umoralske handlinger. I innlegget gir han mange fascinerende eksempler på den flytende grensen mellom vennskapstjenester og korrupsjon.

>> les hele innlegget (Microsoft Word dokument, 5 sider)

Det antropologiske konsulentfirmaet Rett Øst arrangerte nylig et seminar om korrupsjon i Ukraina. En av foredragsholderne var Alexander Tymczuk som i mai avsluttet et mastergradsstudie i sosialantropologi i i Lviv i Vest-Ukraina. Tanken bak forskningsarbeidet var å studere hvordan mennesker…

Read more

Hylland Eriksen om fugleinfluensaen og globaliserte risker

I sin faste spalte i Sydsvenskan skriver Thomas Hylland Eriksen om forandringen av det vi legger i ordet globalisering. På 90-tallet var internett og den frie informasjonsflyten globaliseringens viktigste symboler. Så kom 11.september “og plutselig er globalisering blitt noe farlig og truende”, skriver han i en overraskende dyster kronikk:

“Det fria flödet av varor och information visade sig vara en trojansk häst som dolde ett lika fritt flöde av vapen och hatiska idéer. De främsta symbolerna för globaliseringen efter den 11 september har kanske varit aids, internationell terrorism och virusepidemier. Nu står fågelinfluensan på dagordningen.

(…)

Globaliseringens största problem blir därmed uppenbart: den är anarkistisk, utan styrning. Rädslan för fågelinfluensan ingår därmed i ett globalt samtal om sårbarhet. Det är inte brist på frihet och rörelse i vår värld. Det som saknas är trygghet och förutsägbarhet.

(…)

Tron på det rationella, välorganiserade, kontrollerade samhället har torpederats av globaliseringen, och det finns ingen väg tillbaka.

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Thomas Hylland Eriksen: Risking security. Paradoxes of social cohesion (Inaugural lecture, Vrije Universiteit Amsterdam)

I sin faste spalte i Sydsvenskan skriver Thomas Hylland Eriksen om forandringen av det vi legger i ordet globalisering. På 90-tallet var internett og den frie informasjonsflyten globaliseringens viktigste symboler. Så kom 11.september "og plutselig er globalisering blitt noe farlig…

Read more

Mer om den nye antropologi årboka

Betwixt & Between 2005 – 15. årgang av høyeregradsstudentenes årbok er ute som nevnt tidligere. Cecilie Nordfeldt har sendt inn en oppsummering av de 21 artiklene som hovedfag- og masterstudenter fra hele landet har skrevet. Hun forteller også om et nytt samarbeid med Norsk Antropologisk Tidskrift. Årboka ble i år hedret av Studentsamskipnaden i Oslo med pris for “Årets enkelttiltak” i 2004! >> les teksten

Betwixt & Between 2005 – 15. årgang av høyeregradsstudentenes årbok er ute som nevnt tidligere. Cecilie Nordfeldt har sendt inn en oppsummering av de 21 artiklene som hovedfag- og masterstudenter fra hele landet har skrevet. Hun forteller også om…

Read more

Blir ikke klokere av å studere raskere: Antropologi og “normert tid”

En blir ikke klokere av å studere raskere. Med kunnskap forholder det seg som vin: Den modnes over tid. Likevel overtar mediene myndighetenes holdning og framstiller studenter som ikke blir ferdig med utdannelsen sin “innen normert tid” som “trege” og roser kjappe realfagstudenter.

Studentaviser er ikke noe unntak:

Utropia (UiTø) skriver:

Sosialantropologi er det faget som kjem aller verst ut i Utropia sin ringerunde til alle faga ved SV-fakultetet. Ingen av dei åtte studentane som starta på mastergraden hausten 2003 greidde å fullføra på normert tid i vår.

I Studvest leser vi:

75 prosent av masterstudentane ved UiB fullførte ikkje graden på fire semester. Mat.nat er flinkast i klassen, medan SV heng etter.

Et annet perspektiv på normert tid gir oss Johannes Wilm, infosjef i Sosialantropologisk forening ved UiO, i den nyeste utgaven av Universitas:

Kravene til økt gjennomstrømning gir flere av Sosialantropologistudentenes foreninger store problemer med å rekruttere nye medlemmer. Få vil ta på seg å redigere tidsskrift og arrangere debatter på toppen av knapt tilmålt arbeidstid, og det er stor fare for at mye av det spennende fagmiljøet vil forsvinne sammen med de siste hovedfagsstudenter.

Dessuten er sosialantropologi et fag med en metode som krever tid:

Feltarbeid med deltakende krever mye selvrefleksjon, som oppnås gjennom en modningsprosess som tar tid og ikke kan fremtvinges ved hjelp av økt press.

>> hele saken i Universitas

En blir ikke klokere av å studere raskere. Med kunnskap forholder det seg som vin: Den modnes over tid. Likevel overtar mediene myndighetenes holdning og framstiller studenter som ikke blir ferdig med utdannelsen sin "innen normert tid" som "trege" og…

Read more