search expand

Justitsministeren i Danmark vil ha antropologer i politiet

“Justitsministeren vil mindske kulturkløften mellem kriminelle indvandrere og politifolk ved at ansætte antropologer. Formanden for Politiforbundet, Peter Ibsen, er meget positiv. Men fagmand er skeptisk over for ideen”, skriver Berlingske Tidende.

Avisa siterer antropolog på Juridisk Fakultet på Københavns Universitet Lars Holmberg. Han er skeptisk – av gode grunner:

»Det lyder, som om justitsministeren tror, at er nogle mere kriminelle end andre, beror det på deres kultur. Men ingen ved, hvad der ligger bag tallene om overrepræsentation. Skal det være en god idé at ansætte antropologer i politiet, skal det være for at finde ud af, hvad tallene egentlig fortæller.«

>> les hele saken

SE OGSÅ:
Konflikt på gadeplan – når etnisk minoritetsungdom og politi mødes. Av Anthony Ansel-Henry (sosiolog) og Susanne Branner Jespersen (antropolog), Center for Ungdomsforskning

"Justitsministeren vil mindske kulturkløften mellem kriminelle indvandrere og politifolk ved at ansætte antropologer. Formanden for Politiforbundet, Peter Ibsen, er meget positiv. Men fagmand er skeptisk over for ideen", skriver Berlingske Tidende.

Avisa siterer antropolog på Juridisk Fakultet på Københavns Universitet Lars…

Read more

Christian Stokke sin antropologioppgave del av debatten om Katrina-rasismen i USA

Et eksempel på at en aldri kan vite hva forskning kan brukes til er at Christian Stokkes hovedoppgave om et rastafari-debattforum på nettet ble referert til i debatten om Katrina-katastrofen (orkanen). Noen mente at den utilstrekkelige hjelpen overfor de svarte og fattige skyldes rasisme. Stokkes oppgave tar bl.a. opp spørsmål om forholdet mellom “hvite” og “svarte”.

En bruker anbefalte Stokkes arbeid med følgende ord:

And, for those with time on their hands who wish to better understand what has happened on this thread, this thesis (pdf) may be useful……especially in terms of how Eurocentrism has shaped even the best of us.

>> les mer / eller les hele tråden

Et eksempel på at en aldri kan vite hva forskning kan brukes til er at Christian Stokkes hovedoppgave om et rastafari-debattforum på nettet ble referert til i debatten om Katrina-katastrofen (orkanen). Noen mente at den utilstrekkelige hjelpen overfor de…

Read more

Bekymret over “muslimenes avsondring” – Paranoid antropolog kritiserer mangfoldsideologien

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at “flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker”. Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en “etnifieringsprosess”:

Vissa entreprenörer bortser från alla skillnader (till exempel kulturella, nationella, religiösa, språkliga, utbildningsmässiga och klassmässiga) mellan muslimer och försöker konstruera en homogen etnisk minoritet med en viss särpräge.

Å opprette egne enklaver i byer må også ses i denne sammenhengen, mener han:

Att muslimer drar sig undan i egna enklaver är ett europeiskt fenomen som inte helt och hållet kan reduceras till majoritetsbefolkningars islamofobiska eller rasistiska tänkande. Det handlar också om att många muslimer har andra uppfattningar om vad som är bra/dåligt och rätt/fel än infödda européer.

(…)

Många muslimska föräldrar, islamister och andra, är i regel djupt skeptiska till västvärlden; den uppfattas som moraliskt förvildad. I vardagslivet kommer detta till uttryck i olika åtgärder för att skydda barnen: man placerar dem i konfessionella skolor, i Koranskolor, man flyttar till segregerade områden och så vidare.

(…)

Islamiska skolor och moskéer ingår i ett större urbant sammanhang där det har etablerats olika typer av ”etniska” inrättningar för service och tjänster.

>> les hele saken i Axess 5/2005 (link oppdatert)

Det er blitt politisk korrekt å kritisere mangfoldsideologien. – Imamer forsøker å utnytte den, mener Carlbom og skaper frykt.

Det som kan kritiseres ved slike artikler er at de er altfor ensidige fordi de kun fokuserer på muslimene. Artikkelen hadde vært mye mer interessant hvis forfatteren hadde satt saken i et større perspektiv: Hvorfor nevner han ikke de konservative kristne i samme slengen? De har også sine egne skoler, aviser, kleskode etc? Hvorfor nevner han ikke de velstående som også bor avsondret i egne enklaver, sender barna på privatskoler etc? Hvor mye kontakt har en millionær med en uteligger? Hvor godt integrert er konsernsjefer? Carlbom tar utgangspunkt i et idealisert homogent svensk samfunn som kanskje aldri har eksistert.

Det Store Spørsmålet som trenger seg på er: Hvor mye samhold trenger egentlig et samfunn? Er avsondring nødvendigvis noe negativt?

En annen innvending: Det er ikke umulig å være både ghetto-beboer og integrert i majoritetssamfunnet samtidig. Ghettoen kan faktisk være en viktig ressurs for integreringen som antropologen Halleh Ghorashi har vist.

SE OGSÅ:

Snart bor alla i enklaver – anmeldelse av Carlboms bok “The Imagined Versus the Real Other” (Dagens Nyheter)

Ghetto som ressurs: Derfor lykkes iranerne bedre i USA

Hadia Tajik: Ghettoen i Bygde-Norge

Hvor mye samhold trenger et samfunn? Tyskland etter drapet på Van Gogh

Thomas Hylland Eriksen: De som virkelig kan trenge å bli integrert er Fremskrittspartifolk

Thomas Hylland Eriksen: Nyliberalismen og minoritetene

Den svenske sosialantropologen Aje Carlbom er bekymret over at "flere og flere muslimener trekker seg tilbake i ghettoer, avsondret fra de etniske svensker". Han siterer sosiolog Olivier Roy som påpeker at islam i Europa er i en "etnifieringsprosess":

Vissa…

Read more

Krever mer fokus på «anvendbar» antropologi

Sosialantropolog Kristina Lucumí Johansen skriver i en kronikk i Studvest om den vanskelige overgangen fra lesesalen til arbeidslivet. Hun etterlyser “mer innsats fra Universitetet for å bevisstgjøre arbeidsgivere om oss universitetsutdannete”. Om antropologiutdanningen skriver hun:

“Det kunne vært mindre fokus på å undergrave vår egen kunnskap, og mer fokus på «anvendbar» antropologi gjennom praktisk rettede kurs, praksisplasser i arbeidslivet et cetera. Dette kunne bidratt til at vi fikk større innsikt i livet utenfor akademia og samtidig større sjøltillit. I tillegg mener jeg at vi sammen med bokstavkarakteren gjerne kunne fått noen flere oppmuntrende ord med på veien, med utgangspunkt i en faglig vurdering av hva den enkelte av oss har utrettet.”

>> les hele kronikken

Sosialantropolog Kristina Lucumí Johansen skriver i en kronikk i Studvest om den vanskelige overgangen fra lesesalen til arbeidslivet. Hun etterlyser "mer innsats fra Universitetet for å bevisstgjøre arbeidsgivere om oss universitetsutdannete". Om antropologiutdanningen skriver hun:

"Det kunne vært mindre…

Read more

– Godt marked for antropologiske firmaer

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om “Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut”.

I en epost skriver hun at markedet er godt for antropologiske firmaer og at hun har mye å gjøre:

Jeg skal med glæde fortælle at det går rigtig godt. Jeg er uddannet på Blindern og kom til Danmark efter ti år i Norge – uden nogen kontakt til noget som helst antropologisk her i landet. Markedet er i øjeblikket godt for iværksættere. Jeg fik en kontakt med en anden antropolog som stod og havde mulighed for en stor opgave i en kommune=fylke i Dk. Vi skulle analysere forholdet mellem klient og sagsbehandler med fokus på sagsbehandlerens egen opfattelse af magt.

Denne opgave har nu ført til en endnu større opgave i samme kommune. Fokus er syge og social fritagne klienter i sammen kommune, hvor jeg skal interviewe 30 klienter for at finde en bedre måde at lave tiltag for dem. Jeg har desuden fået penge til at lave en undersøgelse om kvindelige iværksættere med anden etnisk baggrund, hvor at undersøge om denne gruppe kvinder er opmærksomme på de tilbud som findes for at starte egen virksomhed.

Kulturelkalkule – navnet er for at understrege at kultur er en faktor man bør kalkulere med i mange henseender.

OPPDATERING: Firmaet har fått et nytt navn: Human Culture

>> besøk Human Culture’s hjemmeside

Mye å gjøre har også de fire antropologene i Kulturell dialog (KUDI) som etter henvendelse fra en kvinneorganisasjon på Elfenbenkysten skal utvikle og gjennomføre et empowerment program som skal stilmulere til entreprenørskap blant kvinner i rurale strøk. Samarbeidpartneren er Pawa. KUDI har også utviklet studiemodulen Humanister i Praksis ved NTNU, får vi vite i KUDIs nye nyhetsbrev (3MB, pdf).

SE OGSÅ

Oppdaget nisje: IT-antropolog startet eget firma

Antropologer gir kurs i forretningskultur

– En selvstendig næringsdrivende antropolog må ha egenskaper fra hele totempælen

Antropologistudent dro til Shanghai for å bli gründer

– Næringslivet er oppskrytt! En paneldebatt under årskonferansen i Norsk Antropologisk Forening

Oversikt over antropologiske firmaer

Spesial: antropologi utenfor akademia

Kulturelkalkule Human Culture heter et nyere antropologisk firma som blir drevet av Tina Wilchen Christensen. Hun har studert antropologi ved UiO, hovedoppgaven handlet om "Forvaltning af religiøs identitet blant manoritter i Beirut".

I en epost skriver hun at markedet er godt…

Read more