antropologi allment | antropologi.info

Feminister og urfolksromantikere som forskere: Hvordan holdninger påvirkerer forskningen

Published on August 8, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, feltarbeid metode etnografi, kjønn, miljø og økologi, minoriteter og urbefolkninger, samer, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. – les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk – Fra forskning til politikk og En åpen vitenskap.

Her er et beslektet eksempel fra antropologien. Det dreier seg ikke om feministisme, men om miljøvern og urfolksromantikk som premissleverandør. Den tyske antropologen Maya Sabok Sir fornærmet informantene sine – samene i indre Finnmark – da hun sto fram og sa at “reindriftssamene er i ubalanse med naturen, og dermed med seg selv”. Hun hevder bl.a. at samene driver “grotesk ørnejakt”.

– Vi må lære å dele, skal fremtiden bli bedre. Det gjelder også i naturen. Reindriftssamene må dele med rovdyrene. Alt har en ånd. Ingenting er dødt, sa antropologen til Finnmark Dagblad.

Samene vil ikke lenger snakke med henne, men det rokker ikke ved hennes prosjekt:

– Men jeg vil det beste for samene. Og for naturen, understreker hun.

Ikke særlig antropologisk dette her og minner dessuten om litt mørkere deler av faghistorien.

>> les artikkelen “Samene et urfolk i ubalanse” i Finnmark Dagblad

>> les lederen i Finnmark Dagblad ” Urfolk i balanse”

Inspirert av antropologen Tad McIlwraith kan si: Hun har blandet rollen som økologisk antropolog med rollen som miljøaktivist >> les teksten “Environmental Anthropologist versus Environmentalist”

I juli har det har vært en interessant debatt om feministisk forskning. Lar enkelte kjønnsforskere det feministiske standpunktet overstyre forskningsresultatene sine, spurte vitenskapsteoretiker Cathrine Holst. - les mer i Klassekampen. (Se også Avviser Holsts kritikk - Fra forskning til…

To grasp the childrens’ point of view – Første notater om Childhoods-konferansen

Published on July 1, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, feltarbeid metode etnografi, konferanser, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, ungdom oppvekst

– Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på søndag 3.juli.

Ikke bare i antropologien, men også i andre fag er forskere ute etter “to grasp the childrenes point of view”. En har valgt bort det evolusjonistiske perspektivet og ser barn ikke lenger som ufullstendige voksne, ser det ut til.

Richard Jenkins mente at vi ikke skal behandle studier på barn som et særskilt studiefelt. Ved f.eks. å studere hvordan barn “lærer etnisitet” under oppveksten, vil en få viktige innsikter i hvordan etnisitet konstrueres.

Flere innlegg handlet om hvordan barn kan involveres i forskningsprosessen. En metode som flere brukte er digital fotografi. Margaret Kernan lot fire- og femåringer ta bilder av favorittplassene sine. Bildene dannet grunnlaget for intervjuer med barna. Haiyu Yang brukte barn som forskere som intervjuet jevnaldrende (13 og 18 år gamle). Antropolog Nicola Critchlow fortalte om gjensidigheten som kan oppstå når en involverer barn aktivt (de spurte henne også om hvordan det er å være voksen). Et stort problem for henne var foreldrene som ofte “overstyrte” barnas ønske om å delta i forskningsprosjektet.

Forskere, formidling og journalistene

Til tross for det store antallet på forskere og agurktida, har ikke journalistene vist noe særlig interesse for konferansen. Hittil har kun Aftenposten skrevet en forhåndsomtale av konferansen.

Men uansett – langt fra alle forskere er flinke til å formidle stoffet sitt til uinnvidde. De fleste bruker unødvendig lang tid på innledningen, går seg bort i detaljer og klarer dermed ikke å få fram det vesentlige. Det er like mye et problem for tilhørere uten og med doktorgrad. Flere jeg snakket med ønsket seg litt mindre formelle måter å presentere artikler og papers på. Jeg savnet også en litt større kontekstualisering, en forklaring på hvorfor jeg burde være interessert i innlegget.

Forskerne på Childhoods-konferansen har mye spennende og viktig å si. Derfor må det legges til rette for at denne kunnskapen når ut.

En kunne også gjøre mer stoff tilgjengelig på internett. Det er mange abstracts å lese på konferansens hjemmeside. Men hvorfor er det eneste innlegget som ble lagt ut i fulltekst Kjell Magne Bondeviks åpningstale?

SE OGSÅ:
Fredsbygging – de unges utfordring (Redd Barna om konferansen)

- Hvis du vil forstå etnisitet, må du forstå barna. Det sa antropolog og sosiolog Richard Jenkins under konferansen Childhoods 2005 i Oslo som samler mer enn 1000 forskere fra hele verden. Konferansen begynte på onsdag 29.juni og avsluttes på…

– Sosialantropologien begynner å likne mer på folkloristikken

Published on June 27, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, faghistorie, historie, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

forskning.no

Sammenligning av julefeiring i Norge og Italia. Ekteskap mellom svarte og hvite. Identitetsskaping på Internett. Aktører i dagens bunadsbevegelse. Fantasirollespill. Folkloristikk er faget som ser virkeligheten som et produkt av fortellinger. For en folklorist eksisterer virkeligheten i den grad den fortelles. Navnet folkeminnevitenskap ble for femten år siden endret til folkloristikk. Nå i enda nyere tid har kvalitetsreformen slått faget sammen med søsterdisiplinen etnologi, under navnet kulturhistorie.

I motsetning til folkloristikk går sosialantropologi inn for å sammenligne kultur og samfunn. I senere år har forskere også tatt for seg vestlige forhold, og mindre enheter som bedrifter og institusjoner der. I tillegg kommer lokalsamfunn og spesielle sosiale miljøer. Faget begynner følgelig å likne mer på folkloristikken. >> les mer

PS: I artikkelen er det ført opp en del linker om folkloristikk og etnologi. Siden de ikke er klikkbare på forskning.no, lister jeg dem opp her:

www.uio.no/studier/program/kulturide/presentasjon/
www.hf.uio.no/ikos
www.kulturvern.no/NorskFolkeminnelag.html
http://studere.uib.no/?mode=show_page&link_id=405&toplink_id=284
www.hum.ku.dk/iae/etnologi/
www.antro.uu.se/
www.etnologi.su.se/
www.etn.lu.se/ETNHEM.HTM
http://www.novus.no
Tidsskrift for kulturforskning http://www.nordnytt.dk

forskning.no

– Det må utvikles en antropologi om homofobi

Published on June 23, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, kjønn, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark

Kilden, Forskningsrådet

– Homofobi er ikke en lidelse eller en sykdom, det springer ut av politiske, historiske, kulturelle og ideologiske strukturer. Hat og vold som rettes mot personer med homoseksuell orientering, er prosesser som kan undersøkes empirisk, sier Don Kulick, professor ved New York University. Han mener det er viktig at sosialantropologi befatter seg med homofobi. At man søker å forstå hvordan forakt, hat og vold tar form lokalt.

Så hvorfor eksisterer det så lite antropologisk forskning om homofobi, og om fenomener som framveksten av en ny høyreside og fundamentalistiske bevegelser? – Fordi vi som antropologer generelt utdannes til og forventes å like menneskene vi arbeider med, fastslo han. – Men vi behøver en antropologi om hat. Det vil være smertefullt å gjennomføre slik forskning, men om faget overhode skal ha relevans i en verden som i stadig større grad struktureres av hat, må vi likevel gjøre dette Vi behøver en antropologi om homofobi, slo Don Kulick fast. >> les mer

Kilden, Forskningsrådet

«Ære» eller folkesnakk? Forfatter utfordrer antropologer

Published on June 13, 2005 by lorenz Posted in antropologi allment, innvandring migrasjon, sosialantropologi i Norge, Sverige og Danmark, vi og de andre

Margaret Johansen, Dagsavisen

Er man ikke sosialantropolog, trenger man ikke kronikkplass for å definere ordet «ære». Den som praktiseres i enkelte kulturer og som finnes i mange varianter over alt. Vokst opp i en småby, ble man vel kjent med begrepet «folkesnakk». Det haglet med advarsler. «Du kan da ikke gå slik kledd, snakke slik, være sammen med dem – hva vil folk si!»

Går det ikke an å nærme seg dette problemet ved å appellere til sunn fornuft og vedkommendes evne til å tenke selv? Kan en sosialantropolog definere det annerledes enn meg, er jeg lutter øre. >> les mer (oppdatert link)

SE OGSÅ:

Antropolog Berit Thorbjørnsrud: – Fokus på æresdrap er blåst ut av proporsjoner (Dagsavisen, 13.6.05)

Fra æresdrap til familietragedie

Margaret Johansen, Dagsavisen