search expand

Fagidioter på eliteuniversitetet – Akademikernes utspill møter motstand

I forrige utgave av Morgenbladet gikk flere profilerte akademikere inn for et eliteuniversitet som er forbeholdt “de beste”. Utspillet faller ikke i smak hos studentpolitikeren og de to rektorkandidatene Universitas har snakket med. – Jeg er ikke tilhenger av å skille ut de beste forskerne i et eget universitet. Vi må sørge for å utdanne både forskere og folk som skal ut i arbeidslivet, sier rektorkandidat Geir Ellingsrud.

Jeg lurer på om akademikerne, blant dem Thomas Hylland Eriksen, har glemt hvordan det er å være student. En A4-Åttetimersdag for studenter? Studentlivet består ikke bare av forelesninger og pugging, men like mye av frivillig arbeid i organisasjoner, jobb i kassa eller i Universitas-redaksjonen. En møter venner, utforsker byen, landet og verden. Og disse aktivitetene er minst like viktig for ens personlige (og faglige) utvikling som lærdommen som formidles i bøkene. Sannsynligheten er stor for at åttetimersdagen kommer til å produsere fagidioter som vil få det enda mer vanskelig på arbeidsmarkedet.

Og hva er egentlig kriteriene? Hvem er best? Hva er best? Ingen av de lærde har tatt opp disse spørsmålene som heller ikke blir problematisert i de populære hitlistene over de “beste” universiteter.

les saken i Universitas: “Akademikere ønsker elitedreining. Slaktes på hjemmebane”

les saken i Morgenbladet: Et eget universitet for de aller beste?

Nyhetsarkiv: Forskningspolitikk

PS: Trondheims studentavis UnderDusken hilser de nye studente velkommen med en reportasje som begynner med disse ord: “Mest næringslivsvennlig, mest tilpasningsdyktig, minst kritisk til endringer utenfra. Velkommen til NTNU.” >> les hele saken

OPPDATERING:
Leserbrev fra Thomas Hylland Eriksen i Universitas 24.8.05: Alle ønsker å få gjøre noe vanskelig

I forrige utgave av Morgenbladet gikk flere profilerte akademikere inn for et eliteuniversitet som er forbeholdt "de beste". Utspillet faller ikke i smak hos studentpolitikeren og de to rektorkandidatene Universitas har snakket med. - Jeg er ikke tilhenger av å…

Read more

Maurice Bloch: – Antropologerne har svigtet deres oprindelige kald

Weekendavisen har intervjuet antropologen Maurice Bloch. Han kommer med noen interessante og dels provoserende utsagn om antropologiens oppgave, antropologi og biologi og tverrfaglighet. Her er noen sitater:

»Faget blev grundlagt på ambitionen om at studere den menneskelige natur, men det projekt kom i miskredit. I dag er antropologien efter min mening reduceret til at opsøge det eksotiske og fortælle anekdoter.«

»Jeg mener antropologien har marginaliseret sig selv, fordi den er blevet en negativ disciplin. Den er fanget af sin egen retorik som et liberalt antideterministisk fag, der ser sin ideelle rolle i at kunne afvise påstande andre steder fra. Når nogen eksempelvis møder op og siger, at kvinder er skabt til at vaske op, træder antropologien til og siger: nej, nej, det med opvasken ligger jo bare i kulturen. Man reagerer hele tiden på noget bagvedliggende, nemlig den gamle evolutionistiske tankegang. Og på grund af denne indgroede retorik forfalder man til eksotisme. Man svarer på enhver udfordring med at finde en eller anden stamme, som opfører sig anderledes. Antropologerne er skræmte af ethvert tilløb til en generaliserende teori og vil for alt i verden ikke selv forsøge at opbygge den slags. Angsten er også bundet til en politisk korrekthed – man kunne jo risikere at finde nogle sandheder, som er upopulære.«

Hva så? Bloch går inn for mer tverrfaglighet:

»ANTROPOLOGER har noget at tilbyde, i og med at vi har indsamlet kolossalt meget viden om menneskets kulturelle variation. Vi kan tilbyde en forståelse af menneskets historiske natur, og vi kan levere den forståelse på en måde, så den kan forbindes til neurologi og kognitiv videnskab. Derudover kan vi også se mange af de mulige fælder og hjælpe andre felter med at undgå at falde i.«

>> les hele intervjuet

SE OGSÅ:

Maurice Bloch: Where did anthropology Go? Or The need for “Human Nature” (14 sider pdf)

Social Neuroscience – Psychologists neuroscientists and anthropologists together

antropologi.info’s nyhetsarkiv: tverrfaglighet

Weekendavisen har intervjuet antropologen Maurice Bloch. Han kommer med noen interessante og dels provoserende utsagn om antropologiens oppgave, antropologi og biologi og tverrfaglighet. Her er noen sitater:

»Faget blev grundlagt på ambitionen om at studere den menneskelige natur, men det projekt…

Read more

Thomas Hylland Eriksen om att våga säga ifrån

Sydsvenskan

Nederst på dataskärmen har jag fäst en post-it-lapp där det står skrivet med svart tusch: –”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”. Jag tror det var historikern Francis Sejersted som gav mig idén. Det är nämligen alltför lätt att glömma att man får säga nej.

Det finns tre sorters systemkritiska ”nej”. Det revolutionära nejet går ut på att bjuda övermakten motstånd tills den helt bryter samman så att den rådande praxisen kan ersättas med något mer humant. Det defensiva nejet handlar om att skydda sig mot övergrepp och att bevara status quo. Det subversiva nejet handlar inte om något av detta utan om att räcka lång näsa åt makthavarna tills de avslöjar sig som komiska papperstigrar.

Det subversiva nejet förekommer sällan i det lydiga Norge, men det är inte desto mindre fullt möjligt. Till exempel när en gäst i en tv-studio oförväget låter tobakspaketet sticka upp ur fickan eller när en professor röker på sitt kontor så märkbart att hans kollegor hävdar att de kan lukta när han är inne. Någon av dem tror till och med att när han har en post-it-lapp på datorskärmen där det står -”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”, så är den menad som en påminnelse om att han inte ska glömma att säga nej till rök-lagen. >> les mer

Sydsvenskan

Nederst på dataskärmen har jag fäst en post-it-lapp där det står skrivet med svart tusch: –”INTE GLÖMMA ATT SÄGA NEJ”. Jag tror det var historikern Francis Sejersted som gav mig idén. Det är nämligen alltför lätt att glömma att…

Read more

Ny rapport: Barn og unge fra nasjonale minoriteter. En nordisk kunnskapsoversikt

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger derfor begrenset kunnskap om livsvilkårene, og mulighet til å sammenligne med andre grupper og kategorier.

Det mangler forskning som kan gi innsikt i de ulike livsbetingelsene for minoritetsbefolkningen, nyansene i livsvilkår, og erfaringene til barn som vokser opp med en minoritetstilhørighet.

I Norge regnes samer, kvener, skogfinner, jøder, romani-folket (taterne) og rom (sigøynere) som nasjonale minoriteter. I Sverige har samer, tornedalinger, svenskfinner, jøder og roma (sigøynere og tatere) status som nasjonal minoritet. >> les mer

>> last ned hele rapporten (pdf)

Institutt for samfunnsforskning

Kunnskapsgjennomgangen viser at den forskning som er gjort i forhold til barns oppvekst er fragmentert. Status som nasjonal minoritet er av ny dato, og statusen har ikke blitt lagt til grunn for innhenting av f.eks. statistikk. Det foreligger…

Read more

Antropologisk byforskning – nytt temanummer av Tidsskriftet Antropologi

Det er sjeldent at aviser ofrer spalteplass til omtaler av antropologiske tidsskrifter. Danske Weekendavisen skriver euforisk om siste nummeret av Tidsskriftet Antropologi, der en kan lese om “19 usædvanlige og interessante udforskninger af byer” rundt om i verden i dobbeltnummeret Byer I Abomey-Mumbai og Byer II Nuuk-Århus.

>> les teksten i Weekendavisen

Tidsskriftet blir utgitt av Institut for Antropologi, Københavns Universitet og har dessverre ennå ikke tatt spranget inn i internettalderen. Det er ikke mye å lese på tidsskriftets hjemmeside.

SE OGSÅ:
>> Liste over antropologiske tidsskrifter som legger ut artiklene i full-tekst

Det er sjeldent at aviser ofrer spalteplass til omtaler av antropologiske tidsskrifter. Danske Weekendavisen skriver euforisk om siste nummeret av Tidsskriftet Antropologi, der en kan lese om "19 usædvanlige og interessante udforskninger af byer" rundt om i verden i dobbeltnummeret…

Read more