search expand

– Vi må slutte å snakke om røtter

Er adopterte barn “to-kulturelle” som lengter tilbake til “røttene” sine? Geir Follevågs doktoravhandling der han utfordret konvensjonelle forestillinger om familien kan nå lastes ned i BORA (Bergen Open Research Archive).

Oppgaven ser ut til å være obligatorisk lesning for alle som er opptatt av spørsmål knyttet til identitet, kultur og rasisme. Det er på tide å stille spørsmål om den biologiske familiens primære status, mener Follevåg. Forestillingen om at vi har “røtter”, er uheldig og feilaktig. Mennesket er ikke en plante.

Follevåg er blitt adoptert fra Sørkorea og kritiserer biologisentrismen – det å knytte tilhørighet til blod og jord – til hvor og av hvem man er født. Han mener adopsjonsformidlere gjør barna en bjørnetjeneste ved å dyrke opprinnelseslandets kultur og skikker:

Til grunn for den tankegangen ligger forestillingen om en ubrytelig forbindelse. Selv kjenner jeg hverken språk eller kultur i Sør-Korea. De fleste blir adoptert før de er to år gamle. Hvorfor skal da jeg og andre dyrke denne kulturen? Alle, adoptert eller ei, må vi lære språk og kultur fra bunnen av, altså der vi faktisk vokser opp.

Vektleggingen av det biologiske kan også være et hinder for integrering og for arbeidet mot rasisme:

Vår definisjon av en innvandrer i dag lyder slik: Hvor er du født? Og av hvem? Dermed vil en person fra Pakistan alltid være innvandrer i Norge, man kan jo ikke forandre hvor man er født. Vedkommendes kulturelle identitet blir bestemt av fødsel, og da kan vi ikke forvente full integrering.

Vi må i stedet finne andre, mer dynamiske kriterier. Vår forståelse av tilhørighet, hvor og av hvem man er født – blod og jord – er ikke noe nytt og heller ikke ufarlig. Det var samme prinsipp som ble brukt for å ekskludere jødene fra den tyske jord.

>> les saken i Aftenposten

>> Mennesket er ikke en plante – debatt på Iskwews hjørne

>> last ned doktoravhandlingen “Biologosentrisme : om litterære framstellingar av adopsjon”

Follevåg har i 2003 gitt ut boka Adoptert Identitet og holdt et tankevekkende foredrag i Kinaforeningen: “Gjør vi egentlig barna våre en bjørnetjeneste ved å fokusere så sterkt på Kina og det kinesiske? Risikerer vi, i verste fall, å gå rasismens og fremmedfryktens ærend?” Han forekommer også i artikkelen Ukjent opphav i Dagbladet der Hanne Eide Andersen (også adoptert) skrive om hvordan det oppleves å være adoptert – og bli satt i bås av både forskere og andre. Tidligere har jeg skrevet om Third Culture Kids som også er blitt stakkarsliggjort fordi de oppvokste i utlandet og flyttet mye.

SE OGSÅ:

Doktorgradsprosjekt: Foreldreskap i bio- og genteknologiens tidsalder

– Vi trenger en debatt om barnets beste. Antropolog Signe Howell om adopsjon

Thomas Hylland Eriksen: “Tiden er inne for en kosmopolitisk kulturradikalisme”

Rasetenkning i Språkrådet?

Hva er kultur? Hvordan takle fremmed kultur?

Er adopterte barn "to-kulturelle" som lengter tilbake til "røttene" sine? Geir Follevågs doktoravhandling der han utfordret konvensjonelle forestillinger om familien kan nå lastes ned i BORA (Bergen Open Research Archive).

Oppgaven ser ut til å være obligatorisk lesning for alle…

Read more

Ny doktoravhandling: Nordsvenske ungkarers jakt etter kjærligheten

“Det är en fängslande bok om vad, hur och varför kärlek är och bör vara, något som inte bara ensamstående män i inlandet funderar över”, skriver Svenska Dagbladet om doktoravhandlingen “Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk glesbygd” av sosialantropologen Lissa Nordin.

Nordin har i to år vært på feltarbeid blant ensomme single menn i Norrland, vært med på fiske­turer, dans og sjekketurer til St Petersburg. Hun har vært blant menn som er dobbelt marginaliserte: De bor i utkanten – i “glesbygden” og i tillegg er de ugifte – en livsform som ikke er like akseptert i glesbygden som det er i byen.

Avhandlingens styrke er ifølge SvD at antropologen ikke har bidratt til en ytterlige stereotypisering av mennene i Nord-Sverige. Det er samfunnets forestillinger om det gode liv som gjør disse mennene til outsidere. Ifølge disse normene må en være gift for å være lykkelig:

Hon visar hur männen hela tiden måste parera mot olika ”felaktiga” mansroller i sin strävan efter kärlek och tvåsamhet. I ord och handling söker männen konstruera sig själva som ”riktiga” och ”bra” män, trots att den avgörande ingrediensen saknas, nämligen den kärleksfulla tvåsamheten med en kvinna.
(…)
Lissa Nordin konstaterar att det inte finns några “singelmän” i Västerbottens inland – bara ungkarlar och gammpojkar som måste förhålla sig till det faktum att de är levande stereotyper.

I en tidligere artikkel i samme avis om Nordins forskning leser vi:

Hon menar att de här männen inte är undantagen som behöver förklaras. I stället använder hon sig av ett perspektiv där hon kritiskt granskar den heterosexuella normen, heteronormativiteten. Då framkommer en helt annan bild.

Det handlar istället om ett system som producerar de här männen. Männen är i sin tur en förutsättning för att det här systemet ska fungera. De behövs för att andra ska kunna definiera sig som normala gentemot de här männen som ses som avvikare. Det är alla de krav och förväntningar som ryms inom det heteronormativa som gör att de här männen agerar som de gör.

Idealet er dessuten at kjærlighet ikke skal være arrangert. Derfor er det fortsatt mange som syns at sjekking på nett eller en tur til St.Petersburg er moralsk tvilsom. “Men hur”, spør Nordin, “ska männen då bete sig för att träffa kvinnor?”

>> les hele saken i SvD: Att bygga en mansroll i Norrland

>> les mer om studien i SvD: “Ett hus utan en kvinna är inget hem”

>> pressemelding fra Stockholms universitet

Avhandlingen kom ut som bok. Det er vel derfor at den ikke er tilgjengelig som pdf.

Antropologen har under feltarbeidet vært intendent på Vindelfjällens Forskningsstation “mitt i den nordsvenska vildmarken” i Ammarnäs:

Min dröm ar att kunna locka hit samhällsvetare och humanister, att samla många vetenskaper under samma tak och väcka både nationella och internationella intressen för forskning om och i dessa trakter.
(…)
Av stor vikt år också att få till stånd ett längre forskningsprojekt, gärna med lokalbefolkningen involverad. Idag försvinner ofta forskningen med sin utövare.

– Det hör till forskningsvärldens realiteter. Folk blir klara, till exempel med sina avhandlingar, och sedan upphör verksamheten.

>> les hele saken: “Forskning vid vägens ände. Med mångvetenskapen som mål och glesbygdens över”

SE OGSÅ:

– Snakk om normalitetssentrisme! Ikke bare folk fra andre land, men også døve, blinde og folk i rullestol kan ha alternative forestillinger om det gode liv.

“Normalitet” og “Trygghet” – Thomas Hylland Eriksen med to nye bøker

Etnologer forsker på samlivskurs

"Det är en fängslande bok om vad, hur och varför kärlek är och bör vara, något som inte bara ensamstående män i inlandet funderar över", skriver Svenska Dagbladet om doktoravhandlingen "Man ska ju vara två. Män och kärlekslängtan i norrländsk…

Read more

13 nye antropologi-oppgaver på nett!

Antropologer blir flinkere og flinkere til å dele kunnskap på nettet. De siste ukene ble mange nye antropologi-oppgaver lagt ut i Universitetenes digitale arkiver. Bredden i temaener viser fagets mangfold.

Ny masteroppgave ved Universitetet i Tromsø:

Susanne Fomsgaard Madsen: At bidrage til et grønlandsk fællesskab. Et studie i kulturelle værdier i Sisimiut, med særlig fokus på deling og kaffesamvær

Opgaven giver et glimt af et moderne Grønland og med en kort beskrivelse af kolonihistorien introduseres læseren overfor nogen af de vigtige faktorer som spiller en rolle i konstruktionen af den kulturelle og sociale person i Grønland. Ved at observere to typer af praksisser, deling af fangst og kaffesamvær er jeg blevet gjort opmærksom på nogen værdier som præger de grønlandske fællesskaber.

Ny doktorgradsavhandling ved NTNU Trondheim:

Petter Grytten Almklov: Kunnskap, kommunikasjon og ekspertise: Et antropologisk studium av en tverrfaglig ekspertgruppe i oljeindustrien

Avhandlingen er basert på et lengre feltarbeid i én avdeling i Statoil. Denne avhandlingen handler om hvordan kunnskap artikuleres, og om hvordan systemer av eksternalisert kunnskap og menneskelig sosial praksis sameksisterer på en høyteknologisk arbeidsplass.

Nye masteroppgaver ved Universitetet i Oslo:

Tonje Jacobsen: Bistandens paradokser. Utviklingshjelp, “universelle” menneskerettigheter og demokratiutdanning i Guatemala

“Jeg søker med denne oppgaven å gjøre en analyse av bistandssamarbeidet mellom en vestlig NGO og en lokal NGO i Guatemala, som trekker linjer til strukturene i det guatemalanske samfunnet og videre drøfter innføringen av ”universelle” menneskerettigheter som et ledd i demokratibygging.”

Frank Magnussen: Royal London Homoeopathic Hospital. A medical anthropological look at complementary medicine in public health care

First, I have wanted to show how alternative medicine (in this case mainly homeopathy and acupuncture) is offered in public health care in Britain. Secondly, I have briefly discussed this from a Norwegian context and looked into the possibilities of CAM in public health care in Norway.

Katrine Ree Holmøy: “All we want is our freedom”. An intersectional approach to Kurdish lives in Istanbul

Within the context of the ongoing conflict between the Kurdish minority and the Turkish state, what I describe and analyse is the everyday lives of differently situated young Kurds in Istanbul. Applying an intersectional perspective, I explore how these symbols of collective identity naturalise the difference of power within the group, while obscuring differences deriving from individual positionings on grids of power connected to other social divisions, such as gender, age, level of education, or economic status.

Kristin Engh Førde: Eget valg eller patriarkalsk tvang? Hijab blant muslimske skolejenter i Oslo

Jentene selv framstiller og forstår hovedsaklig hijaben som et eget initiativ og individuelt valg, og forteller om lite press eller tvang fra omgivelsene. Avgjørelsen om å bruke hijab er imidlertid ikke tatt upåvirket av makt og sosiale relasjoner. Ved hjelp av kognitiv skjemateori viser jeg hijabens kobling til både patriarkalske maktformer og modernitet.

Ingrid Waalen: Tangomiljøet i Buenos Aires: “Konstruksjon av kjønnsroller og identitet blant homofile menn i Argentina”

Homofile dansere har hatt en tendens til å dominere innenfor ballett og moderne dans i nordvestlige land, skriver Hanna (1988:119). Derfor er det iøynefallende at det ikke finnes flere studier av homofile dansere.

Sverre Søyland: The Need for Otherness. Spaces of Tourism in Nepal

In this thesis seek I to find identify and explain relationships between tourists and the places visited, consumption and identity. I show how the there can be said to exist a moral order among tourist. In this order status is best achieved in finding a balance between frequenting places perceived as authentic and off the beaten path, while not appearing to be overly concerned with doing so.

Ole Ivar Storø: Du og jeg og vi to. En kvalitativ og komparativ studie av konkurranse, deltakelse og relasjoner mellom to jentelag i ungdomsfotball

Konkurranse var gøy hvis jentene var sammen og konkurrerte mot andre lag. Hvis konkurransen var mellom jentene for å få mest mulig spilletid ble fotball for flere kjedelig.

Hilde Rambøl: En smugtitt i hverdagen. Konstruksjon av kjønnsrollemønster gjennom maskulin og feminin identitet i Den Dominikanske Republikk

Den dominikanske republikk har gått gjennom en rask moderniseringsprosess som har påvirket kvinnene og menns sosiale posisjoner i samfunnet. Derfor vil jeg skrive om spenningsforholdet mellom ivaretakelse av ”gamle” verdier og tilpasning av ”nye” verdier.

Camilla Frøseth Wedul: Defending nature in Beijing. An analysis of a Chinese environmental organization and their efforts for a greener China

Friends of Nature (FON) is China’s oldest existing environmental NGO and their aim is to establish and disseminate respect and understanding for nature in the Chinese population, especially among the young. I look at FON’s human resources and other capital forms to explain how their projects come about. I also look at the political and legal restrictions within which they must keep and the strategies they employ in dialogue with these.

Ilze Petersone: Russeres situasjon i Latvia etter Sovjetunionens fall

I oppgaven analyserer jeg latviske russeres identitetsforvaltning etter Latvias frigjøring i 1991 på et makro- og mikronivå. På makronivået ser jeg på hvilke rammer staten definerer for den russiske identitet, og hvordan disse rammene oppleves av latviske russere på en mikronivå. Jeg ser også på hvordan lativiske russere klassifiseres av den latviske etnisitetsgruppen, og hvilke identiteter russerne selv tilskriver seg i dagens Latvia.

Inger-Lise Schwab: Learning to “walk the talk”. Language socialization in an MBA classroom and the production of marginality

The empirical material is drawn from a Masters of Business Administration classroom in Oslo, Norway. I present what I call ”MBA talk” as a discursive activity that privileges words and individual intentionality while simultaneously providing the basis for group identity.

Jeg har ikke for lenge siden omtalt to andre nye oppgaver, se Doctoral thesis: Towards a transnational Islam og Hvorfor så konforme journalister? Antropolog på feltarbeid i rikspressen

Antropologer blir flinkere og flinkere til å dele kunnskap på nettet. De siste ukene ble mange nye antropologi-oppgaver lagt ut i Universitetenes digitale arkiver. Bredden i temaener viser fagets mangfold.

Ny masteroppgave ved Universitetet i Tromsø:

Susanne Fomsgaard Madsen: At bidrage til…

Read more

– Unge presset til å virke eldre enn de er

Antropolog Mari Rysst leverer i disse dager sin doktoravhandling om «tweens» – barn på vei til å bli ungdom. Til Fædrelandsvennen sier hun at det er et “sterkt press fra butikkindustrien og media for å få barn fra 8-12 år til å virke eldre enn de er”. Selv har de fleste tweens ikke et ønske om å oppføre seg eller se ut som 14-åringer.
Rysst har vært relativt mye i media i forbindelse med forskningen sin, se blant annet:

For dyrt å være kul – Doktorgrad om “tweenagers”

Mari Rysst: Myten om den tapte barndom (Dagbladet, 26.11.04)

Mari Rysst: Alle ofrer seg for barna (Aftenposten, 20.2.06)

SE OGSÅ:

– Ungdom i Sverige mer utseendefokusert enn i Norge

– Uetisk å manipulere barn til å kjøpe noe de ikke har bruk for

Antropolog Mari Rysst leverer i disse dager sin doktoravhandling om «tweens» - barn på vei til å bli ungdom. Til Fædrelandsvennen sier hun at det er et "sterkt press fra butikkindustrien og media for å få barn fra 8-12 år…

Read more

Nyrike er annerledes

– Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske indianer holder hun nå med en doktorgrad om den engelske overklassen.

I et intervju med Hallands Nyheter forteller hun blant annet om forskjellen mellom rike og nyrike.

Vi leser:

Den som har både social prestige och pengar konsumerar annorlunda än den som är nyrik. Den engelska överklassen väljer ofta det nedtonade framför det vräkiga. De köper till exempel skräddarsytt hellre än designerkläder med stora loggor.

– De handlar på Saville Row för att de vet att de får enormt god kvalitet och för att de inte har något att bevisa. Och är man inte insatt så känner man inte igen de diskreta prestigemarkörerna.

Den som själv har skrapat ihop sin förmögenhet tenderar att vilja visa upp sin rikedom på ett annat sätt. Anneli Ståhlberg nämner miljonärsmässan i Cannes, där besökarna bland annat kunde köpa diamanttäckta mobiltelefoner.

>> les hele saken i Hallands Nyheter

>> mer info om prosjektet (Lunds universitet)

>> Aldrig har vi shoppat som nu … (Svenska Dagbladet, 23.1.06)

TIDLIGERE OMTALE:

Shoppa dyrt – och köp dig en ny identitet

SE OGSÅ:

– Lite forskning på elitene

– Viktig å vite hva folk oppover i systemet tenker

Antropolog: Uten dress ingen makt

- Jag är övertygad om att människor som har mycket pengar tycker att de är lite bättre. De har möjlighet att vidga sina vyer och kan uppfatta andra som inskränkta, sier sosialantropolog Anneli Ståhlberg. Etter å ha studert nordamerikanske…

Read more