search expand

Negritude som en politisk strategi

Högskolan i Trollhättan/Uddevalla / forskning.se

Begreppet negritude föddes som ett motstånd mot rasismen som var inneboende i kolonialismen. Negritude, eller idén om negerhet, har ansetts vara essentialistisk, det vill säga att en svart person besitter särskilda kvaliteter oberoende av var, när och under vilka omständigheter han eller hon lever. Mikela Lundahl fokuserar i sin doktorsavhandling i idé- och lärdomshistoria på den politiska verklighet som negrituderörelsen hade att förhålla sig till. Vad kom det sig att rörelsen valde att bygga sin identitet kring föreställningen om vad som är afrikanskt – det argument som den dominerande vita kulturen använt sig av för att förtrycka de svarta? Avhandlingen är den första på svenska om negritudebegreppet. >> les mer

Högskolan i Trollhättan/Uddevalla / forskning.se

Begreppet negritude föddes som ett motstånd mot rasismen som var inneboende i kolonialismen. Negritude, eller idén om negerhet, har ansetts vara essentialistisk, det vill säga att en svart person besitter särskilda kvaliteter oberoende av var, när…

Read more

Altruism spelar roll

forskning.se / Linköpings universitet

I spåren av tsunamin vällde en annan, nästan lika oväntad, våg fram, en våg av hjälpsamhet och generositet. Människor skänkte pengar som aldrig förr, när katastrofen verkligen berörde dem. En som inte torde ha blivit förvånad är Fredric Jacobsson, ekonom och forskare vid Tema hälsa, Linköpings universitet. Han har ägnat sitt avhandlingsarbete åt att studera altruism. Den 18 mars disputerade han. En slutsats blir att människor styrs mer än vi tror av empati och en önskan om rättvisa, och att denna insikt också bör få genomslag i ekonomin. >> les mer

SE OGSÅ:

Survival of the fittest? Anthropologist suggests the nicest prevail — not just the selfish (Washington University in St.Lewis News, 9.6.04)

Thomas Hylland Eriksen og Dag O. Hessen: Egoisme (Innledning til boka)

Mer om altruisme i Wikipedia

forskning.se / Linköpings universitet

I spåren av tsunamin vällde en annan, nästan lika oväntad, våg fram, en våg av hjälpsamhet och generositet. Människor skänkte pengar som aldrig förr, när katastrofen verkligen berörde dem. En som inte torde ha blivit förvånad är…

Read more

Kan machismo likställas med manlighet i Mexico?

Kan machismo likställas med manlighet i Mexico?: om staten, urbefolkningarna och kulturarvsdiskursen er tittelen på en avhandling av Tanja Ekholm ved Institutionen för etnologi och kulturantropologi, Uppsala Universitet. Oppgaven er nylig blitt lagt ut i fulltekst i det svenske Digitale vitenskapelige arkivet

I innledningen skriver Ekholm:

“Jag ämnar undersöka den katolska mestizo-befolkningens föreställningar om manlighet och kvinnlighet. Mansforskningen är ett relativt nytt ämne. Det har inte skrivits så mycket om mansrollen ur ett feministiskt perspektiv.”

I avslutningen leser vi bl.a.:

“Den stereotypa bilden av den mexikanska macho-mannen har även reproducerats för politiska ändamål på 1900-talet. Bilden av macho-mannen har kommit att stå för både en idealbild för manlighet, den hegemoniska maskuliniteten, men även för vad det betyder att vara mexikansk. De intellektuella har spelat en viktig roll i reproducerandet av machismo. Det är viktigt att komma ihåg att kvinnorna på grund av att de är en del av den hegemoniska samhällsstrukturen upprätthåller machismo och därför även bidrar till dess upprätthållande. Speciellt kvinnorna måste försöka förändra samhället.”

>> les mer (pdf, 271kb)

Kan machismo likställas med manlighet i Mexico?: om staten, urbefolkningarna och kulturarvsdiskursen er tittelen på en avhandling av Tanja Ekholm ved Institutionen för etnologi och kulturantropologi, Uppsala Universitet. Oppgaven er nylig blitt lagt ut i fulltekst i det svenske Digitale…

Read more

"Multietnolekt": Unge krydrer dansk med arabisk

Politiken

De er født og opvokset i Danmark og taler dansk. Med deres forældre taler de arabisk. Sammen med vennerne blander de det danske med tyrkiske, arabiske og kurdiske ord. De har været med til at skabe et nyt sprog. Forskerne kalder det multietnolekt, og det er med til at skabe identitet og tilhørsforhold.

Multietnolekt er opstået blandt unge i flere områder i Danmark, hvor der bor mange med anden etnisk baggrund and dansk. Det er ikke, fordi de unge ikke mestrer det danske. Det taler de ofte flydende. Og ifølge Pia Quist, der som lingvist på Københavns Universitet har studeret den nye dialekt på Nørrebro, og er ophavskvinden til begrebet multietnolekt, skifter de unge mellem at tale dansk og multietnolekt, alt efter hvor de er, og hvem de er sammen med. >> les mer (oppdatert link)

SE OGSÅ:

Pia Quist: Nydansk på Nørrebro (Ufe-nyt nr. 3 2002 – Undervisere for tosprogede elever)

Multietnolekt, crossing og identitet – mer info på Pia Quists side

Etterlyser forskning om språkbruk blant flerspråklige barn

Politiken

De er født og opvokset i Danmark og taler dansk. Med deres forældre taler de arabisk. Sammen med vennerne blander de det danske med tyrkiske, arabiske og kurdiske ord. De har været med til at skabe et nyt sprog. Forskerne…

Read more

Naturviter på feltarbeid blant skolejenter i Afrika

Kilden, Forskningsrådet

Afrikanske skolejenter deltar sjeldnere og gjør det dårligere enn gutter i naturfag. Hva skal til for å endre denne situasjonen? I sin doktoravhandling studerer Astrid Sinnes ulike strategier for å øke jentedeltagelsen i fag som matte, kjemi og fysikk. Sinnes har gjort feltarbeid i flere afrikanske land, deriblant Sør-Afrika, Mosambik og Malawi.

– Det er stor forskjell på situasjonen til jenter i Afrika og norske jenter. Afrikanske skolejenter blir utsatt for mye mer direkte diskriminering. Dessuten rammes de av fattigdomsproblematikken. Etter min mening er det ikke nok bevissthet rundt temaene kjønn og realfag hos bistandsorganisasjonene, forteller Sinnes. > les mer

SE OGSÅ:
Anthropologist Carol Mukhopadhyayis:The Scientific Gender Gap Should Be Understood Comparatively

Kilden, Forskningsrådet

Afrikanske skolejenter deltar sjeldnere og gjør det dårligere enn gutter i naturfag. Hva skal til for å endre denne situasjonen? I sin doktoravhandling studerer Astrid Sinnes ulike strategier for å øke jentedeltagelsen i fag som matte, kjemi og fysikk.…

Read more